Kreftfbehandling: 5 oppdagelser som kan redde livet ditt

Stadig flere får kreft, men det er også flere enn noen gang som overlever sykdommen. Her får du et innblikk i framtidens kreftbehandling.

Bilde av en kvinne som får tatt blodprøve hos legen.

EN BLODPRØVE KAN GI DEG SVARET – Noen ganger holder det å ta en enkel blodprøve for å finne ut om du har kreft eller ikke. I framtiden kan blodprøver brukes til enda mer innen kreftbehandling.

© iStock

De siste årene har pasienter og leger over hele verden kunnet glede seg over at nye banebrytende behandlingsformer vinner fram. Det er for eksempel utviklet en spesiell type medisin for mennesker som har en mutasjon i BRAF-genet, og det er til stor hjelp for dem som har økt risiko for føflekkreft.

– Vi er allerede der når det gjelder for eksempel føflekk-, tarm- og prostatakreft, samt visse former for brystkreft. Alle disse kreftformene har klart høyere overlevelsesmulighet enn før. Det er ikke lenger en dødsdom å få en av disse sykdommene, og i framtiden vil kanskje folk ta det ganske greit hvis de får en kreftdiagnose – uansett hvilken kreftform det er snakk om.
— Niels Kroman, overlege i den danske kreftforeningen og professor, dr.med.

Her går vi gjennom hva de 5 nye behandlingstypene helt konkret går ut på, hva de kan utrette og hvilken betydning de har for pasientene i praksis. Vi ser også på hvilke forventninger forskerne har til den videre utviklingen av de ulike behandlingsformene.

Få et innblikk i stamcelletransplantasjon, diagnose ved hjelp av blodprøver, vaksiner, immunterapi og presisjonsterapi.

5 nye behandlingsformer mot kreft


1 Stamcelletransplantasjon


  • HVA ER DET?
    Brukes som ledd i kreftbehandling av sykdommer i blod og beinmarg. Du kan få en transplantasjon med egne stamceller eller med stamceller fra en donor.

  • HVA SKJER HELT KONKRET?
    Beinmargstamceller tas fra blodet og fryses ned før behandling med cellegift.
    Når cellegiften er ute av kroppen etter ett–to døgn, tines stamcellene og føres tilbake til kroppen. Stamcellene finner selv veien til beinmargen og bygger den opp igjen.

  • HVA KAN DET BIDRA TIL?
    Stamcelletransplantasjon brukes ofte hos pasienter med leukemi (blodkreft), kreft i beinmargen (myelomatose) og lymfekreft (Hodgkins sykdom).

  • HVA BETYR DET FOR PASIENTEN?
    Du tåler en mer intensiv og kraftigere behandling med cellegift og eventuelt strålebehandling enn ellers.

  • HVA FORVENTER FORSKERNE?
    Legene vil stadig oftere bruke vekstfaktorer til å trekke stamcellene ut i blodet og «høste» dem derfra. Det betyr færre inngrep i beinmargen til pasient og donor.

2 Diagnose via blodprøve


  • HVA ER DET?
    En rask og enkel metode for å konstatere om du har kreft-dna i blodet.

  • HVA SKJER HELT KONKRET?
    Ved mistanke om kreft i eggstokkene kan legen ta en såkalt CA-125-blodprøve, men også andre krefttyper kan oppdages ved hjelp av en blodprøve.

  • HVA KAN DET BIDRA TIL?
    Blodprøver kan avsløre kreftceller på et meget tidlig stadium og er et verdifullt verktøy for å avgjøre fort om en tidligere kreftpasient risikerer å få tilbakefall.

  • HVA BETYR DET FOR PASIENTEN?
    Du slipper ubehagelige vevsprøver og får raskere beskjed.

  • HVA FORVENTER FORSKERNE?
    Akkurat nå er det bare noen krefttyper som kan påvises ved en blodprøve, men forskerne håper at blodprøver snart skal kunne avsløre alle former for begynnende kreft.

3 Vaksiner


  • HVA ER DET?
    Vaksiner kan gis forebyggende, slik vi kjenner det med HPV-vaksinen, og i behandlingen av visse kreftformer.

  • HVA SKJER HELT KONKRET?
    Behandlende kreftvaksiner gjør det mulig for immunforsvaret å oppdage kreftceller og slå dem effektivt ned.

  • HVA KAN DET BIDRA TIL?
    HPV-vaksinen beskytter for eksempel mot Human Papilloma Virus-type 16 og -18, som er årsaken til cirka 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.

  • HVA BETYR DET FOR PASIENTEN?
    Et lite stikk kan gjøre at du senere i livet enten bare blir litt dårlig av en kreftsykdom eller slipper helt unna.

  • HVA FORVENTER FORSKERNE?
    Jo lengre forskerne kommer når det gjelder å avgjøre hva som trigger de enkelte kreftformene, jo mer målrettede vaksiner kan de utvikle for å forebygge dem.

4 Immunterapi


  • HVA ER DET?
    En behandling som utnytter kroppens eget immunsystem til å bekjempe kreftceller.

  • HVA SKJER HELT KONKRET?
    Immunaktiverende stoffer blir gitt for å stimulere immunforsvaret.
    Legene kan også velge å gi immunregulerende antistoffbehandlinger eller behandle med immunceller som angriper kreften direkte.

  • HVA KAN DET BIDRA TIL?
    Ved hjelp av immunaktiverende stoffer kan legene stimulere til økt aktivitet i forskjellige deler av immunforsvaret.

  • HVA BETYR DET FOR PASIENTEN?
    Du slipper unødig behandling på grunn av stor sannsynlighet for at alle kreftcellene rammes, siden behandlingen virker så bredt.

  • HVA FORVENTER FORSKERNE?
    Behandlingsformen er i rivende utvikling, og nesten hver måned blir en ny form for immunterapi godkjent, eller behandlingen blir utvidet til en ny pasientgruppe.

5 Presisjonsmedisin


  • HVA ER DET?
    Medisin som er skreddersydd til den enkelte pasient og utviklet etter vedkommedens spesielle genvarianter, livsstil og fysiologi.

  • HVA SKJER HELT KONKRET?
    Ved å analysere kreftsvulsten kan legen finne ut hvilke(n) genvariant(er) som styrer veksten. Basert på denne kunnskapen kan legen velge den medisinen som trolig virker best.

  • HVA KAN DET BIDRA TIL?
    Det er mulig for legene å se om det er noen særlige kjennetegn (tumormarkører) i kreftcellene, og hvilke typer kreftceller det er snakk om.

  • HVA BETYR DET FOR PASIENTEN?
    Den behandlingen du får er myntet spesielt på deg, og dermed kan du være sikker på at kroppen tåler den best mulig.

  • HVA FORVENTER FORSKERNE?
    Stadig flere kreftsykdommer blir forbundet med mutasjoner i genene, men foreløpig er det bare relevant å bruke dna-analyse ved et mindre antall kreftsykdommer.

Kilder: Niels Kroman, dr.med. og professor, og Peter Clausager Petersen, lege og kreftspesialist

Newsletter background