Kvinner er det sterke kjønn når det gjelder kreft, likevel dør tusener av sykdommen hvert år. Vi tar opp kampen mot den fryktede sykdommen og gir deg kunnskap om seks hyppige kreftformer, slik at du kan gjøre alt for å forebygge dem.
KREFT HOS KVINNER Det er bra å være kvinne (også) når det gjelder kreft. Vi rammes nemlig sjeldnere enn menn.
Kreft oppstår hvis det skjer endringer (mutasjoner) i genene i cellene et eller annet sted i kroppen. Endringene gjør at cellene begynner å vokse ukontrollert, og da klarer de ofte ikke å utføre de oppgavene slik friske celler ville ha gjort. Kreftcellene kan vokse inn i vevet rundt og spre seg til andre organer.
Kreft er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse for mange forskjellige kreftsykdommer som ikke oppfører seg likt. Kreftsykdom får navn etter det stedet i kroppen der den oppstår.
De forskjellige kreftformene har hver sine symptomer. Det er også forskjell på hvordan de forskjellige sykdommene behandles, hvor gode sjansene er for å overleve samt hvem som vanligvis blir rammet.
På denne siden kan du lære mer om kreft. Vi dykker blant annet ned i forskjellene mellom menn og kvinner når det gjelder risikoen for å utvikle kreft. Nederst på siden kan du klikke deg videre, og lese om symptomer, behandlingsformer, framtidsutsikter osv for de seks kreftformene som oftest oppstår hos kvinner.
Kvinner og menn er etter hvert blitt likestilt på mange områder. Men kreft kjenner ikke til likestilling, og vi rammes svært forskjellig alt etter om vi er født med to X-kromosomer eller ett X- og ett Y-kromosom.
Hvis diagnosen for eksempel lyder på blærekreft eller kreft i skjoldbruskkjertelen, er kjønnet ditt helt avgjørende for sjansen for å overleve. Blærekreft rammer nemlig tre ganger så mange menn som kvinner. Hvis svulsten sitter i skjoldbruskkjertelen, forholder det seg annerledes. Denne sykdommen rammer flest kvinner.
Men generelt er kvinner mindre sårbare enn menn når det gjelder kreft.
En stor amerikansk undersøkelse fra 2012 viser at menn har 45 prosent risiko for å utvikle kreft på et tidspunkt av livet, mens tallet for kvinner «bare» er 38 prosent. Og det til tross for det faktum at kvinner lever lenger, og at kreftcellene derfor har bedre tid til å utvikle seg og vokse.
Sånn med én gang kan det virke merkelig at det er så store kjønnsforskjeller, men biologisk sett er kvinner og menn veldig ulike.
Prostata er for eksempel ikke bare et organ som er forbeholdt menn – det er også kreftens yndlingsoffer totalt sett. Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, mens den av åpenbare grunner ikke rammer en eneste kvinne.
Omvendt er livmorkreft utbredt blant kvinner, mens mennene går helt fri, fordi de jo ikke har noen livmor.
Det forholder seg helt annerledes med brystkreft, som er den vanligste kreftformen blant kvinner, mens den er en av de aller sjeldneste blant menn. Selv om også de har bryster, unngår de som regel sykdommen, som angriper kvinnebryster 100 ganger oftere.
Og en av forklaringene på den store forskjellen er de kvinnelige kjønnshormonene.
Søylene viser antall nye tilfeller for norske kvinner årlig fra 2012 til 2016.
Kilde: Nordcan
Vi kvinner har 5 til 10 ganger høyere nivåer av østrogen enn menn, og opptil 20 ganger så høye nivåer av progesteron. Begge hormonene, og spesielt østrogen, stimulerer veksten av visse typer kreftceller, for eksempel de som forårsaker bryst- og livmorkreft samt eggstokkreft.
Det er ikke bare en del av forklaringen på hvorfor kvinner er mye mer utsatt for brystkreft enn menn. Det forklarer også hvorfor enkelte kvinner er mer utsatt enn andre når det gjelder disse kreftformene.
Mengden kvinnelige kjønnshormoner øker nemlig betydelig på bestemte tidspunkter av menstruasjonssyklusen, og det er godt dokumentert at jo flere menstruasjoner en kvinne har hatt, desto større er risikoen for at hun blir rammet av en av disse kreftformene.
En av de sikreste måtene å forebygge bryst- og livmorkreft på, er dermed å bli gravid og sørge for at menstruasjonen opphører i en periode. De som har født mange barn, rammes derfor mye sjeldnere av disse sykdommene enn barnløse kvinner.
Det samme gjelder kvinner som kommer sent i puberteten og kommer tidlig i overgangsalderen, ganske enkelt fordi det betyr at de menstruerer i færre år.
Det er sannsynligvis de færreste som lar kreftrisikoen være avgjørende for om vi får barn eller ikke, men det finnes heldigvis også mange andre måter å forebygge kreft på.
Lungekreft er uløselig forbundet med røyking, samtidig som overdreven soling er avgjørende for risikoen for hud- og føflekkreft. Så ved å stumpe røyken og huske solkremen kan du faktisk redusere risikoen for disse kreftformene til en tidel.
Mens sigarettrøyking og UV-stråler skader cellene direkte i henholdsvis lungene og huden, og dermed øker kreftfaren, kan andre kreftformer forebygges på en del mindre åpenbare måter.
Fysisk aktivitet forebygger for eksempel mange former for kreft, og livmorkreft spesielt, mens alkohol er spesielt farlig i forbindelse med brystkreft.
Selv om du gjør ditt beste for å leve sunt, og dermed reduserer risikoen for kreft, kan du dessverre ikke helgardere deg. Kreft oppstår nemlig når genene i cellene muterer, det vil si at de forandrer seg og rammes av feil, og det kan skje helt tilfeldig, uansett hva du gjør for å forhindre det.
Hvis uhellet er ute, og du får kreft, er det imidlertid stort håp om å bli frisk, for i løpet av de siste årtiene har sjansen for å overleve kreft blitt mye større. Det skyldes blant annet at store deler av befolkningen deltar i rutinemessige undersøkelser for visse kreftformer, og at forskerne har utviklet nye og lovende behandlingsformer.
Her skal vi rette fokus mot bryst-, lunge-, tykktarms-, føflekk-, livmor- og hudkreft, som er noen av de vanligste kreftformene blant kvinner. På de kommende sidene lærer mer du om de fryktede sykdommene, og hvordan du kan forebygge dem.
Bedre behandlingsmetoder gjør at mange flere enn før er i live fem år etter at de fikk kreftdiagnosen
Kilde: Nordcan
Les mer om kreftformene som forekommer hyppigst blant kvinner:
Vi lærer deg mer om de fryktede kreftsykdommene, hvordan de behandles og hvordan du kan forebygge kreftsykdom.
Kilde: Kreftregisteret og Kreftforeningen
