Kreft er skyld i et av seks dødsfall på verdensbasis, ifølge WHO. Det er imidlertid noe du kan gjøre selv for å kjenne igjen de vanligste symptomene. Dem - og mye annet - lærer du mer om av kreftlegen når han går gjennom 10 viktige punkter om kreft.
VÆR OPPMERKSOM PÅ KREFTSYMPTOMER, særlig hvis en i din nærmeste familie har kreft.
... men det er forventet i forhold til alderssammensetningen. Kreft rammer primært fra 60–70 år og senere. Hver gang en celle deler seg, er det fare for at det skjer feil, slik at den blir til en kreftcelle. Jo eldre du er, jo flere ganger har cellene delt seg, og jo større er risikoen. Siden vi blir stadig eldre, blir krefttilfellene flere.
... dreper færre enn før. Vi er for eksempel blitt flinkere til å behandle hjerte- og karsykdommer. Samtidig har gjennomsnittlig levealder økt. Men noe skal vi dø av, så kreft har passert hjerte- og karsykdommer som den vanligste dødsårsaken.
... av kreft. Det er en sykdom med stor aldersspredning, og den kan oppleves som veldig urettferdig. Selv de som lever svært sunt kan få kreft, mens de som lever veldig usunt faktisk kan slippe unna.
Nedenfor kan du se de fem hyppigste kreftformene blant menn og kvinner.
Kilde: Kreftregisteret, 2018
... du kan gjøre hvis du vil unngå kreft. Hvis alle stumpet røyken, ville vi ha fått bukt med mange krefttilfeller. På samme måte er forekomsten av føflekkreft svært lav blant dem som aldri soler seg, men her spiller også livskvaliteten inn. Vi skal jo leve også.
... men det er vanskelig å si eksakt hvor mye. Det er komplisert å gjennomføre gode vitenskapelige studier, for det er ikke mulig å få folk til å leve på en bestemt måte hele livet, og derfor har vi bare indirekte bevis på at for eksempel frukt og grønt beskytter mot kreft. Hva det er i grønnsakene som har en beskyttende effekt, vet vi heller ikke. Derfor har vi heller ikke noe troverdig grunnlag for å anbefale kosttilskudd som beskyttelse mot kreft. Følg heller de offisielle kostrådene.
Les hvilke kreftforebyggende mekanismer som skjer i kroppen når du trener
... du ikke må overse. Legene er selvfølgelig oppmerksomme på dem, men du kan også ha nytte av å vite om dem. De varierer litt fra kreftform til kreftform.
... men den enkleste varianten er når ett gen gis videre, som ved brystkreft. Ved de fleste kreftformer som har en arvelig faktor, er mange gener involvert. Det kan ennå ikke avdekkes med røntgen, men noen familier har en opphopning av kreft som neppe er tilfeldig. De bør være ekstra påpasselige.
... i neste generasjon. Spesielt to spor er lovende. Det ene er å målrette behandlingen etter genforandringene i den enkelte svulst, også kalt personlig tilpasset medisin. Det andre er immunterapi, der man bruker immunsystemet til å bekjempe kreft. Det ser ut til at vi enten kommer til å bli i stand til å helbrede kreft eller gjøre det til en kronisk sykdom som man kan leve med.
... av seg selv. Sykdommen er karakterisert ved at den vokser ukontrollert. Av og til hører man likevel om tilfeller der kreftsvulsten er forsvunnet. Da er det ofte immunforsvaret som har hjulpet til. Men det er så sjeldent og nærmest mirakuløst at jeg ikke vil anbefale noen kreftpasienter å satse på det.
Noen få kreftformer vokser så sakte at man kan leve med dem til man dør av noe annet. Det kan for eksempel gjelde prostatakreft, som hvis det oppdages tilfeldig hos eldre menn, ikke alltid betyr noe for hvor lenge de lever.
LES OGSÅ: Slik sjekker du hovne lymfekjertler
... enn hjemme. Du har sikkert hørt om terminale kreftpasienter som reiser til utlandet for å få behandling, men det kan jeg ikke anbefale. Vår hjemlige kreftbehandling er av internasjonal toppklasse, og jeg har ikke sett noe i utlandet som er mye bedre. Hvis det hadde vært tilfelle, ville jeg ha følt en moralsk forpliktelse til å sende pasienter dit, og det finnes det også en mulighet for. Du kan trygt stole på at den behandlingen du får i Norge, er god og veldokumentert.
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 9/2020