OCD-rammet: «Jeg vet godt at tankene er irrasjonelle»

Bakterier fra hundebæsj som var kommet inn i huset med avisen? Ikke veldig sannsynlig ... Hanne måtte bli voksen før hun forsto sin egen atferd.

Kvinne med OCD tømmer vaskemaskinen

TVANGSTANKER - For Hanne utviklet OCD-en seg blant annet til et oppslitende rituale hver gang hun skulle vaske klær.

© iStock

Når Hanne putter klær i vaskemaskinen, må bakdøra være låst. Hun sjekker trommelen ved å kjøre den rundt på en bestemt måte. Så vrenger hun klærne med innsiden ut, og sjekker lommene. Til slutt setter hun på programmet Skyllestopp, slik at vasken blir «stående i vann». Da er hun sikker på at hun kan henge det opp senere, så snart det har sentrifugert ferdig.

– Det er mitt ritual, og det har jeg lært meg å leve med. Det er ikke så ille. Før i tiden kunne jeg bruke en hel formiddag på å sette på en vask. Jeg vet godt at tankene er irrasjonelle, men jeg har akseptert at jeg aldri kommer til å bli kvitt dem helt, forteller hun.

Det er spesielt forestillinger om skitt og smuss som kommer inn i huset som kan trigge OCD-en, som kan stamme helt fra den gangen hun som 13-åring ble innlagt med det legene trodde var en dødelig blodsykdom. Et par uker senere ble faren avblåst, men da hadde Hanne allerede begynt å vaske hendene ofte.

OCD er en utbredt angstlidelse som ofte dukker opp i barndoms- eller ungdomsårene. Som oftest kan den behandles og helbredes helt. Det krever imidlertid at den blir oppdaget, og jo før, jo bedre. Det skjedde ikke i Hannes tilfelle. Derfor følges hun alltid av de indre ordrene om å tørke av og unngå steder med smuss.

Hanne Schønning har skrevet en bok om livet med OCD

TVANGSTANKER - I dag har Hanne et godt liv. I perioder har hun vært fullstendig styrt av tvangstanker og -handlinger, men nå har hun fått tilbake kontrollen.

© Privat

– Da jeg fikk to barn, ble det skikkelig ille. Små ting kunne gjøre for eksempel varer utenfra eller bleiepakker «feil», slik jeg måtte bytte dem i butikken. Ellers fikk jeg en voldsom angst.

En venninne spurte Hanne om det kunne være snakk om en fødselsdepresjon, og hun gikk til psykolog.
– Jeg åpnet opp om pinlige tanker og blottla meg fullstendig. Var jeg i ferd med å bli gal? Men psykologen bare avviste teorien om fødselsdepresjon uten å henvise meg videre. Det var helt grusomt, forteller Hanne.

Årene gikk, og trass i forsøk med hypnoterapi, flere legebesøk og en kort periode med angstdempende medisiner, innordnet Hanne seg det regeltyranniet OCD-en krevde av henne. Gjestene måtte ta av seg skoene. Klær måtte vaskes på bestemte måter. Tallrekker måtte telles om og om igjen. I ekstra vanskelige perioder sløvet hun tankene med rødvin om kvelden.

Test deg selv: Har du tegn på OCD?

Å stå opp for seg selv

Etter hvert som årene gikk, ble OCD-logikken stadig mer inngrodd i Hannes tenke- og væremåte. Så da hun omsider, i en alder av 51 år, begynte med gruppeterapi og skulle lære seg å ta kontroll over tankene, var det med blandede følelser.

– Jeg er lei meg for at jeg har latt det ta så stor del av livet mitt, men er likevel lykkelig og stolt over at jeg har lært å stå opp for meg selv. Hvis jeg har ett budskap til andre med OCD, så er det dette: Hopp over all den skammen og frustrasjonen jeg har hatt, og sørg for å få behandling. Det er fullt mulig å ha et godt og meningsfylt liv selv om man har – eller har hatt – OCD.