Optimist eller pessimist? Få hjelp med personlighetstypen

Det finnes pessimister, optimister og dem midt imellom, og du har nok en anelse om hvor på skalaen du befinner deg. Enten du lever i en rosa fantasiverden eller er blant dem som alltid er bekymret, kan det være godt å få et par tips for den personlighetstypen du tilhører – og de får du her.

Trist kvinne som sitter på sofaen

ER DU pessimist eller optimist?

© iStock

Positiv. Forventer at det helt sikkert går bra. Optimister får god hjelp av sin ukuelige tro på at verden er et godt sted å være. Det er også langt på vei lønnsomt å være optimist. Forskjellige studier viser en sammenheng mellom et optimistisk livssyn og bedre helse og lengre levetid.

Før du tar helt av, maner imidlertid coach Pernille Lauritsen til besinnelse.
– Mange tenker at det er best å være optimist, men det kan man ikke si. Hvis du er for optimistisk, kan du støte på mange problemer. Optimisme er ikke utelukkende positivt.

Det er selvfølgelig en mulighet for at du overser hva som kan gå galt, både her og nå, og på lengre sikt. Du kan for eksempel risikere å miste jobben hvis du kommer for sent hver dag. Eller få økonomiske problemer hvis du ikke sparer til uforutsette utgifter.

– Mange tenker at det er best å være optimist, men det kan man ikke si. Hvis du er for optimistisk, kan du støte på mange problemer. Optimisme er ikke utelukkende positivt.
— Pernille W. Lauritsen, coach

Hvis du er mest optimist: Prøv å si nei i en uke

Et godt råd til den fødte optimist er derfor å velge en rolle i livet hvor det nettopp er bruk for denne innstillingen, og ikke en rolle hvor den skaper problemer for deg.

– En sykepleier har for eksempel som oppgave å gi pasienter glede og håp. I dette faget er optimisme en fordel. En revisor kommer tvert imot lengst med å være ekstra kritisk anlagt, sier Lauritsen. Ledere som har en velutviklet kritisk sans, har ofte også lettere for å få støtte både i arbeidslivet og i politikken.

– Skandinaver har en tendens til å følge ledere som er mer kritiske enn optimistiske. Litt for mye optimisme og idealisme gjør i siste instans folk usikre på om lederne har full kontroll, mener coachen.

Et annet kjennetegn på optimister er en tendens til å feie utfordringer under teppet. De tenker ofte at de løser seg underveis. Derfor kan medarbeidere som har en optimistisk leder ofte savne at det blir gjort noe med problemene. Her nærmer vi oss noe av det som kan være en stor utfordring for en optimist, nemlig ikke å bli tatt på alvor.

Blir sett på som naive
I Skandinavia legger vi som sagt vekt på at man har kritisk sans. Derfor blir den som har et «litt for positivt syn på livet» møtt med mistro.

Et eksempel er frisør og stylist Jan Thomas. Han er elsket av mange, men en del forbinder tvert imot væremåten hans med å være useriøs, naiv eller rett og slett veldig «amerikansk» i betydningen overfladisk. Det trenger du ikke å bry deg om hvis det fungerer fint for deg å være en glad optimist.

Men hvis du føler at du må banke i bordet for eksempelvis å få mer ansvar på jobben, kan du prøve å dempe jubelscenene litt. Et annet råd er å gå imot temperamentet ditt og prøve å si nei til alt i en uke. Det vil ganske sikkert gi deg en av pessimistens gleder: mindre stress og mer tid til fordypning.

Hvis du derimot er pessimist ...

Pessimister har ekstra godt blikk for hva som kan spore av, nesten helt automatisk. Det er som motorsyklisten som stirrer seg blind på hullene i veien. Men alle vet at hvis man ser ned, så faller man.

Ulempen ved å være pessimist er at det store fokuset på potensielle farer gjør at man ikke ser de positive mulighetene. Når dagen er over, vil en ekte dommedagsprofet fokusere på de to tingene som gikk galt i stedet for de 20 som gikk bra – men hvorfor?

For det første får pessimister langt på vei hjelp av naturen. Hjernen er nemlig skapt for å være på vakt. Forfedrene våre ville ikke ha hatt en sjanse hvis de hadde vært dumdristige og oversett en fare. Da var det bedre å være på den sikre siden.

Et annet motiv for å være pessimistisk er at det garderer deg mot smerte. Når du for eksempel har forberedt deg på at jobben sikkert går til en annen, eller at en du har vært på stevnemøte med ikke ringer tilbake, blir du i hvert fall ikke skuffet.

Vil du følge et godt råd, er det å løsne opp livreimen og (sikkerhets)beltet av og til. Altså bevege deg ut av komfortsonen og våge å være mer optimistisk.
— Pernille W. Lauritsen

Se opp fra veien

– Å forvente å tape er en forsvarsmekanisme som beskytter deg mot å føle deg sårbar, naiv og håpefull. Det er en strategi som har både fordeler og ulemper, sier coach Pernille Lauritsen.

Det teller selvsagt positivt at du med din ansvarsfulle livsstil sikrer deg de mest grunnleggende behovene når du spiller på sikre kort som fast inntekt, mennesker du kan stole på og så videre. Men du er litt mer sårbar for forandringer, for da har du en tendens til å se ulemper i stedet for muligheter. Du bekymrer deg mye og uten grunn, ettersom du helst vil være forberedt på alle tenkelige scenarioer. Optimisten, derimot, har ingen plan B, men er improviserer raskt en løsning.

Når en skade skjer, er det mest nærliggende for deg å bruke tid på hvilken skyld du og særlig andre har for den aktuelle situasjonen, og du glemmer ikke så lett. Pessimister overvurderer ofte konsekvensene av et uhell, og ser det som noe mer permanent. Det kan skje igjen.

Ta sjansen
Vil du følge et godt råd, er det å løsne opp livreimen og (sikkerhets)beltet av og til. Altså bevege deg ut av komfortsonen og våge å være mer optimistisk.
– Det kommer en dag hvor du har behov for å være begge deler, og da er det dumt om du ikke har øvd litt på forhånd. Hvis du for eksempel blir alvorlig syk, øker sjansen til å bli frisk når du tenker optimistisk, sier coachen.

En ting er sikkert: Pessimister forventer at det går galt mye oftere enn det faktisk skjer noe negativt, så øv deg på å vente med å dømme en situasjon. Minn deg selv om alt som kan lykkes. Start i det små ved å si ja til en oppgave og se at det går greit. Det gir deg mer spillerom, og andre vil helt sikkert sette pris på det.

Kilde: Pernille W. Lauritsen, coach

Newsletter background