6 gode råd: Slik prater du med en som sørger

Dette vet vi: Menneskehjernen er kodet til å gå i en stor bue utenom død og ødeleggelse, så det er helt normalt å føle en intuitiv motstand mot å snakke om sorg.

Det er ikke bare berøringsangst som hemmer oss – det er i like høy grad angsten for å bli påvirket av den andres sorg. Det blir ganske enkelt for vondt å være i det når vi ubevisst tenker: «Hva om det var meg?»

Råd til deg: Det er ikke lett å snakke om sorg, men det er viktig. Samtalene vil styrke vennskapet og kan være avgjørende for at den andre kommer videre i livet.

Gi slipp på forestillingen om at du skal si noe bestemt. Det er ikke din jobb å hjelpe den andre med å få det bedre. Det er det å vise at du er der som virkelig hjelper, så still deg til rådighet når du er klar for det.

Dette vet vi: Erkjennelsen av hvor viktig det er å sette ord på det når andre har mistet en kjær, har nådd ut til de fleste.

Men i vår iver etter å vise omsorg kan oppmerksomheten være overveldende for den som sørger – for eksempel når andre finner på å spørre om dypt personlige ting over kjøledisken i matbutikken.

Råd til deg: Tenk gjennom hvordan du kan skape gode rammer for en dyp og fortrolig samtale. Det er mest naturlig at det bare er dere to som er til stede.

Et godt tips er en gåtur. Et dårlig sted er en fest hvor dere har drukket alkohol og det er høy musikk og mange andre mennesker.

Dette vet vi: Når sorgen rammer, har hjernen vanskelig for å få følelser og fakta til å stemme overens. Minnene er forankret i fortiden, men virkeligheten er en annen.

Det resulterer ofte i at den som sørger ofte gjentar seg selv, prater usammenhengende og for eksempel hopper en del i tid. Det er trolig et uttrykk for at hjernen har begynt å ta den nye virkeligheten innover seg.

Råd til deg: Ikke heng deg opp i småting. Tåkepraten er et tegn på at den sørgende er i ferd med å erkjenne det inntrufne.

Her er det ikke avgjørende hva som egentlig har skjedd, men at den andre går gjennom de sentrale opplevelsene om og om igjen. Det kan føles som en blindvei, men her er det snakk om reelle skritt mot en ny erkjennelse, så vær overbærende.

Dette vet vi: Når man står midt i en dyp sorg, er det som om verden består av lava. Derfor kan det melde seg en del grensesprengende og dramatiske tanker som på en måte matcher den sinnstilstanden man er i. Disse tankene kan være i strid med din egen virkelighet, og du kan føle trang til å korrigere den andre.

Råd til deg: Hvis den andre føler seg forfulgt av ulykker, kan hun/han tenke: «Er det snakk om en forbannelse?» Hvis du får henne bort fra den tanken, holdes praten på et faktaplan, og det bearbeider ikke sorgen.

Det skjer først når dere prater på et følelsesmessig plan. Si heller: «Det tror jeg ikke, men jeg skal prøve å forstå, så fortell.» Gi den andre rom for å dele.

Dette vet vi: I en hverdagssamtale er vi vant til å vise engasjement ved å invitere den andre til å si noe eller svare, og la taletiden gå noenlunde på skift. Men hvis oppgaven er å få den andre til å si mest mulig, må du finne andre måter å vise at du lytter på.

Råd til deg: Det at du trekker deg litt tilbake og holder deg i bakgrunnen, er ikke det samme som at du skal være passiv. Den andre har behov for å føle at du er mentalt til stede. Du kan holde øyekontakt og vise nærvær ved å komme med noen støttende småord. Det utgjør en stor forskjell for den som sørger.

Dette vet vi: Målet med å prate om sorg er ikke bare å snakke om den, men å få den sørgende til å forklare hvordan hun eller han opplever det.

Det betyr i bunn og grunn at hver gang fokus flyttes over til andres erfaringer, er det en vei bort fra å snakke om den sørgendes situasjon.

Det er veldig vanlig å ville snakke den andre til et sted lengre nede på sorgstien enn hun eller han er, men hos den andre skaper det bare en følelse av å sørge for sakte eller feil.

Råd til deg: Brems deg selv når du har lyst til å si: «Det husker jeg godt at jeg selv gjorde/tenkte den gangen ...» Det er vanskelig å tøyle denne vanen som vi kjenner godt fra hverdagssamtaler, men dette er en sorgsamtale.

Her bør du lytte aktivt og stille oppfølgingsspørsmål for å finne ut mest mulig om den andres tanker. To sorgforgløp er ikke like, og nå handler det ikke om deg. Andres erfaringer er ikke nyttige i denne prosessen. Men hvis den sørgende får lov til å brette ut sorgen sin, vil samtalen gjøre at hun eller han forstår den nye situasjonen bedre.