Det er vanlig å telle skritt og kalorier. Som en del av denne måletrenden kan du nå også overvåke humøret. Det kan forebygge stress og føre til flere glade dager. Her forklarer vi hva moodtracking går ut på – metoden som mange toppidrettsutøvere og ledere bruker for å ta vare på sin mentale helse.
MOODTRACKING - Du skal registrere humøret i en notatbok eller på telefonen hver dag for å få fullt utbytte. Vi viser hvordan du bruker metoden.
Hvis du har en travel hverdag, kjenner du sikkert følelsen av bare å frese gjennom dagens
program – hele tiden fokusert på det neste du skal rekke – uten å tenke så mye på å få med sjelen.
Denne tilstanden er ikke direkte skadelig, men den bidrar heller ikke spesielt mye til god livskvalitet. Det med å stoppe litt opp og tune inn på seg selv, er ofte lettere sagt enn gjort. Men med moodtracking kan du komme et stort skritt lengre når det gjelder å ta vare på humøret og velværet.
Metoden er til og med gratis. Den vil føre til at du blir bedre kjent med deg selv, og vil sannsynligvis gi humøret ditt en real saltvannsinnsprøytning. Ikke minst vil den være et hyggelig innslag i en hektisk hverdag. Les og lær mer om denne spennende metoden fra positiv psykologi. Jeanette Oxlund, som til daglig jobber med moodtracking for ledere, har svar på alt du måtte lure på.
Direkte oversatt betyr det «humørsporing», og det er nettopp det det handler om. Daglig fører du en logg over hvordan humøret har vært. Når det har gått x antall dager, kan du løfte blikket og finne mønstre for hva som ofte går igjen på både gode og dårlige dager. Du finner altså ut hva humøret ditt skyldes.
Målet er at du skal bli mer bevisst på det du opplever, og gjøre deg opp en mening basert på det. Da blir du ikke bare mer klar over hva som gjør en dag god – du får også en mulighet til aktivt å gjøre dagene gode.
Du kan nemlig se at «når jeg gjør A, pleier jeg å føle B». For eksempel: «De dagene jeg trener, pleier jeg å være glad.» På den måten skapes det et faktagrunnlag som du kan basere valg på.
Mens vanlig dagbokskriving er en gammel skikk, kom såkalt journaling rundt årtusenskiftet. Det er snakk om en slags notatskriving hvor man hver dag ser på hvordan dagen har gått. Du får kjøpt notatbøker med faste spørsmål klare til utfylling.
Hvis du legger til hele denne måletendensen som gjør at vi logger alt fra søvn til skritt og kalorier, har du selve fundamentet til moodtracking. Personlige refleksjoner i løpet av dagen smelter sammen med systematisk registrering av fakta, og voilà: Moodtracking er født.
Metoden er spesielt blitt en trend i USA, der den for eksempel brukes i behandling av angst og depresjon, til å forebygge stress, og til å realisere bedriftslederes fulle potensial.
Å spore humøret med moodtracking er fremdeles et relativt dunkelt hjørne av forskningen. En liten britisk studie fra 2021, viser imidlertid at de som bruker en humørapp, har opplevd et markant fall i plutselige negative følelser og impulsivitet.
Journaling, som bare handler om å skrive ned ting og reflektere over dagen, er bedre belyst. Studier viser blant annet at de som skriver takknemlighetsdagbok kan slite mindre med stress, angst og depresjon.
Journaling er forbundet med alt fra lavere blodtrykk, færre legebesøk og fære sykedager, til bedre humør, bedre trivsel og bedre søvn. Det er også dokumentert at metoden kan stoppe tankespinn. I et forsøk med en tredjeklasse fikk til og med elevene bedre karakterer, så her er det bare å sette i gang.
Alle kan ha nytte av å holde øye med dagsformen til humøret, siden bare det å være i kontakt med seg selv har en terapeutisk effekt. Det er likevel noen grupper som har ekstra mye å vinne på å følge med på humøret.
De som sliter med stress, depresjon og angst kan ofte redusere de svarte tankene med dagbokskriving.
De som er litt likegyldige. Hvis du er desillusjonert og spørsmål som «Hva gjør jeg egentlig her?» har begynt å melde seg, kan moodtracking gjøre deg mer bevisst på dine mål og verdier.
Bedriftsledere og toppidrettsutøvere. For dem som vil prestere optimalt hver dag, kan moodtracking være et nyttig mentalt verktøy.
