Dårlig humør er en naturlig del av det å være et menneske. Men hvor ille skal du eller en av dine nærmeste ha det før det er på tide å søke hjelp? Ta en depresjonstest på denne siden, og lær mer når en lege hjelper deg med å tegne opp grensen mellom det å være litt trist og reelt deprimert.
DEPRESJON ER MER ENN BARE Å VÆRE LITT TRIST – ta depresjonstesten her hvis du er i tvil.
Depresjon er ikke det samme som å være nedtrykt i en periode. Selv om symptomene på depresjon også viser seg når du er trist, kan det likevel være vanskelig å skille mellom de to. Her lærer du mer om forskjellen, når en lege hjelper deg å tegne opp grensene mellom det å være trist og deprimert. Er du i tvil, kan du også ta en depresjonstest på denne siden.
Svar på spørsmålene i testen ut fra hvordan du har hatt det i løpet av de siste to ukene.
For å få diagnosen depresjon må minst to av spørsmålene 1 til 3 (kjernesymptomer) være krysset av med “det meste av tiden” for de siste to ukene og flere av spørsmålene 4 til 10 (ledsagende symptomer) skal være krysset av med “over halvparten av tiden” for de siste to ukene.
Lett depresjon: 2 kjernesymptomer og 2 ledsagende symptomer
Moderat depresjon: 2 kjernesymptomer og 4 ledsagende symptomer
Alvorlig depresjon: 3 kjernesymptomer og 5 ledsagende symptomer
OBS! Denne testen er ikke grunnlag for å sette en diagnose. En endelig vurdering bør alltid foregå hos din egen lege.
Kilde: WHO
Det lindrer å sette ord på tanker og følelser sammen med en du stoler på – gjerne mens dere går tur.
Du trenger krefter for å få det bra igjen, så det er viktig å overholde måltidene.
Hva pleide å gjøre deg glad? Gjør de tingene igjen. Som å gå tur i skogen, møte en god venn, gå på kino og så videre.
Stå opp og legg deg til faste tider. Det gir hverdagen struktur når du holder fast ved rutiner.
Husk at det er greit å si fra, og det er viktig å si pytt-pytt. Livet skal ikke være perfekt, men det skal være i balanse.
Øl, vin og sprit forsterker følelsene, både de positive og de negative, og derfor bør du unngå alkohol helt.
Sollys er for mange god behandling i seg selv. Det hjelper på humøret å være ute i frisk luft.
Er du redd for at du er i ferd med å bli syk – fysisk eller psykisk – så gå til legen.
Skilsmisse, sykdom, død i familien, oppsigelse ... Det er mange livsbegivenheter som kan kaste deg ut i en krise. Nedturen kan oppstå helt av seg selv, og du kan føle deg så redd, mislykket eller oppgitt at bare det å komme seg ut av senga om morgenen og gå løs på dagens gjøremål kan virke helt uoverkommelig. Derfra er det ikke langt til å sette på seg merkelappen og si: «Jeg er deprimert.»
Men det skal du være forsiktig med, for det er stor forskjell på å være i dårlig humør og å ha en psykisk sykdom som depresjon, og det er viktig å vite hva som er forskjellen. Da er du mye bedre rustet hvis du eller en av dine nærmeste en dag har det verre enn vanlig, mener Birgitte Ries Møller. Hun har praktisert som lege i 18 år og har inngående kjennskap til psykisk sykdom.
På jobben sin møter hun ganske alminnelige mennesker som har bedt om en samtale fordi de ikke kjenner seg selv igjen, og det gjør dem engstelige og redde. Tristhet og depresjon flyter ofte over i hverandre. – Hvis du er deprimert, blir det ikke bedre av å reise til Mallorca og slappe helt av en ukes tid, sier Ries Møller, og skynder seg å legge til at det krever en utdypning. Den kommer vi tilbake til.
Først skal vi se for oss det stedet hvor du føler at du har havnet i et hull som det er vanskelig å krabbe ut av ved egen hjelp. Som ved alle andre symptomer på sykdom, er det mest nærliggende å be om en samtale med fastlegen.
Hun vil kanskje be deg om å fylle ut et såkalt depresjonsskjema, som skal ta temperaturen på humøret før du møter til første konsultasjon. Skjemaet består av 10 spørsmål om hvordan du har hatt det de siste to ukene. Du kan se spørsmålene i depresjonstesten lenger oppe på denne siden.
DEPRESJON – llegen kan bidra med å vurdere hva som skal til for at du kan få det bedre.
På det første møtet vil legen gå gjennom skjemaet sammen med deg, og se hvor du har krysset av for at du har følt deg trist, manglet energi, hatt søvnproblemer og så videre. Likevel er ikke disse svarene det aller viktigste når hun skal avgjøre hvordan det står til med sinnstilstanden din. Legen bruker minst like mye sitt kjennskap til deg, kombinert med et klinisk blikk på hvordan du ser ut til å ha det totalt sett.
Kroppsspråket kan nemlig sladre om psykisk sykdom, for en deprimert mister ofte mimikk og har «rullegardinen trukket ned», som legen kaller det. Dessuten fanger hun ofte opp pasienter som viser seg å ha andre sykdommer, som for eksempel stoffskifteproblemer eller kreft, men som har reagert ved for eksempel å være trøtt eller i dårlig humør.
Verken et skjema eller én enkelt samtale er nok til å stille en diagnose. Det trengs nesten alltid minst én samtale til før legen kan avgjøre om det er en henvisning til psykolog eller psykiater, eller flere samtaler hos legen som kan hjelpe deg med å få det bedre. Derfor trengs det også en god del innsikt, erfaring og kanskje først og fremst menneskekunnskap før legen er klar til å avgjøre hva som er neste skritt.
Det er ofte de aller sykeste pasientene som sier at det helt sikkert ikke er noe. Hvis legen derimot møter en pasient som bare kommer for å få en henvisning til psykolog fordi hun «tror at hun er deprimert», er hun mindre bekymret.
Tilbake til hvilke tegn som kan skille tristhet fra depresjon: Tid er en av de faktorene som spiller en viktig rolle. Den nedtrykte tilstanden skal ha vart i minst to uker før man kan kalle det en depresjon, og følelsen skal være der mer eller mindre hele tiden. Med andre ord: Hvis humøret svinger fra dag til dag eller fra time til time, så er du ikke deprimert.
Hvis du derimot føler at humøret er annerledes enn det pleier å være, og du omtrent ikke har vært ute av kjelleren siden du fikk det sånn, kan situasjonen være mer alvorlig.
En annen forskjell på det å være nedtrykt og deprimert, er evnen til å sette ord på følelsene. De fleste som er i dårlig humør kan fortelle hvordan de har det. Men hvis du er rammet av en depresjon, er ofte både konsentrasjonen og handlekraften rammet samtidig, og det merkes når du skal forklare symptomene, som kan framstå som usammenhengende.
Det varierer veldig hva som kan utløse en større krise. De aller fleste møter motgang fra tid til annen, men det er stor forskjell på om det slår oss helt ut følelsesmessig eller ikke. Det kan være alt fra en permittering eller oppsigelse til en skilsmisse, sykdom eller død. Det er i disse situasjonene vi justerer ambisjonsnivået, fordi livet har ført oss ut på et sidespor som vi ikke helt hadde sett for oss. Det er helt naturlig å reagere med dårlig humør når man på denne måten blir rystet i grunnvollene.
Men hvis du befinner deg i en bølgedal uten å ha den minste anelse om hvorfor du har havnet der, peker pilen mer i retning av en depresjon. Det kan også oppleves som en ekstra belastning – i tillegg til at du er lei deg – at du ikke forstår hvorfor du plutselig er så trist. Du kan få lyst til å isolere deg og få problemer med å komme deg gjennom de aller fleste former for sosialt samvær.
Det skal med andre ord en hel del kunnskap til for å avgjøre hvor dypt tristheten stikker. Om du «bare» vantrives eller om du har det så tøft at tilstanden krever ytterligere profesjonell behandling.
Det kan ha stor betydning for følelsen av handlekraft om du får den ene eller den andre beskjeden. Mange går faktisk til legen bare for å få bekreftet at det ikke er noe galt fatt. Det gir styrke å få høre legen si at det ikke er snakk om en depresjon.
Og så er det dem som må fortsette med enten medisiner, samtaleterapi eller begge deler. Legen sørger for å være helt sikker før hun stiller diagnosen depresjon. Dels er det viktig at pasienten får riktig hjelp, og dels kan beskjeden redusere handlekraften. Du kan føle at du ikke kan gjøre noe selv for å få det bedre. Det er veldig synd, for i de aller fleste tilfeller kan du selv bidra til prosessen med å bli frisk, og det føles alltid godt ikke å sitte på benken.
BETRO DEG TIL DINE NÆRMESTE – det kan være forløsende å dele tankene sine med andre.
Hvis det er ett budskap lege Birgitte Ries Møller vil gi videre, så er det at du bør prate med andre om det som går veldig innpå deg.
Bare det å sette ord på ting virker lindrende, for da faller tankene mer på plass. Du får ofte et bedre bilde av hva som er den største utfordringen og hvordan du kan takle den.
Det behøver ikke å være en lege eller psykolog som du betror deg til for å komme videre. Selv om det kan være vanskelig for enkelte, er det mye å hente på å bruke ditt nærmeste nettverk til å snakke om det vanskelige. Her trengs det en god gammeldags samtale, så dette er ikke noe som kan fikses med en tekstmelding eller kommunikasjon via Messenger.
I tillegg til at du nesten alltid vil få det bedre, oppdager de fleste også at det styrker vennskapet, fordi vi kommer nærmere hverandre når vi står sammen om det vanskelige, og ikke bare det lette. Hvis du foretrekker å snakke med en nøytral person, er du alltid velkommen hos fastegen. Der skal du ikke føle deg som et problem.
Det er en første gang for alt – også for tungsinn. Hvis det er første gang du føler deg fortapt, må du famle deg litt fram for å finne veien opp av hullet og se lyset i enden av tunnelen. Selv om vi de siste 20 årene er blitt flinkere til å anerkjenne psykisk sykdom, er vi fremdeles et godt stykke unna å gi den like mye oppmerksomhet som fysiske sykdommer.
Men følelsesmessige berg-og-dalbaneturer er en del av det å være menneske på linje med brukne bein og artrose. Uansett hvor nøye du er med søvn, mat og trening, kan du ikke gardere deg mot at du en dag får en depresjon. Skulle det skje med deg eller en du kjenner, så vit at de aller fleste blir friske igjen og kan leve et helt normalt liv. Det krever imidlertid at man rekker ut hånda og ber både hverandre og fastlegen om hjelp.
Kilde: Birgitte Ries Møller, lege.
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 18/2020