Du vet det godt, men det er ikke så lett i praksis. Vi snakker om å roe litt ned. Virkelig prioritere å ta pauser i løpet av dagen for å nullstille både kroppen og hodet. Her får du stresspsykologens råd om hvordan du skal få mer ro og balanse i hverdagen.
SLAPP AV – Du kan prioritere roen ved å sette deg på en benk ute. Bare 10 minutter om dagen har effekt.
– Grovt sagt kan vi enten være i såkalt gjøre-modus, der vi får unna noe, eller i såkalt være-modus, der vi ikke skal oppnå noe med det vi gjør – vi er bare til stede. Det er ikke noe galt med gjøre-modus i seg selv. Men det er et problem når vi er der hele tiden, for verken kroppen eller psyken er skapt til å være konstant i aktivitet. Etter en stund trenger hjernen en pause, sier Helle Hermansen, som er psykolog med stresshåndtering som spesiale.
Systemet blir nemlig slitt av å kjøre i femtegir hele tiden. Når alarmberedskapen konstant er på topp, er det vanskeligere å få den ned igjen når situasjonen tillater det. Oppgaven går altså ut på å bli bedre til å skifte mellom høye og lave gir, slik at du tilpasser farta til det som kreves av deg. Det er nemlig sunt, og vil også gi en ekstragevinst.
– Når du lener deg tilbake, oppdager du ofte noe annet som er viktig. Det er stor sjanse for å få mer av det du ønsker ut av livet ditt, sier Hermansen.
Her får du hennes råd om hvordan du kan skape mer rom for ro og balanse i hverdagen. Lykke til.
Sett av 10 minutter på et fast tidspunkt hver dag der du ikke skal noe annet enn å være til stede. Det kan være om morgenen, etter jobb eller til og med i arbeidstiden. Gå gjerne ut hvis du kan.
Nå skal du stille hodet inn på uendelig. Det vil si at tankene bare kan komme til deg, men du behøver ikke å forholde deg til dem. Du legger kanskje merke til en fugl som kvitrer eller pudderskyer på himmelen. Akkurat nå er du bare akkurat her og skal ikke noe annet.
I travle perioder tar ofte hjernen fullstendig over makta, og vi merker stadig mindre hva kroppen forteller oss. Ved å reetablere forbindelsen til alt nedenfor hodet, får du kontakt med et kompass som kan hjelpe deg med å slippe opp gasspedalen.
Spør deg selv: Hvordan har kroppen min det akkurat nå? Du retter deg opp og løsner opp i skuldrene. Kanskje du kjenner at du har noen spenninger som kan løsnes opp ved å tøye litt. Andre metoder kan være å trene yoga eller gjøre en såkalt kroppsskanning der du retter all din oppmerksomhet mot hver kroppsdel.
Ved å sette ned tempoet mens du gjør en helt vanlig aktivitet, kan du øke sanseligheten. Du kan for eksempel skrelle en potet megasakte og legge merke til lyden, fargen på skrellet, lukta og så videre. Det er bare snakk om én potet, og ikke hele kjelen.
Eller du kan gjøre en såkalt zen-walk, som vil si at du går ekstremt sakte, og kjenne etter hva som skjer i kroppen for hver eneste lille bevegelse.
FINN ROEN – Gjør deg noen tanker om hva du trenger for å kunne slappe av. Skriv dem gjerne ned.
Mange kaster seg ned foran tv-en og ser på en film for å slappe av. Men bevisstheten får ikke noen pause når du følger med på det som skjer på skjermen. Prøv heller en aktivitet der du ikke behøver å forholde deg til noe vesentlig. Det kan være å strikke, løse kryssord eller legge sammen rent tøy. Den monotone aktiviteten sørger for at tankene er akkurat nok opptatt, slik at du ikke samtidig kan planlegge, analysere eller bekymre deg. På den måten får hjernen en etterlengtet pause.
Tar du også telefonen så fort du har en kort pause. Prøv å legge den fra deg og se heller mot horisonten. Selv om tankene garantert vil melde seg med ulike forslag til hvordan du kan utnytte øyeblikket bedre, går øvelsen IKKE ut på å være effektiv. Sitter du på toget daglig, så se ut av vinduet – i hvert fall litt av veien.
Det er du som kjenner deg selv best. Hvis den megatravle tilstanden din ikke bestandig har vært der, kan du tenke tilbake på «gamle dager», da du hadde mer overskudd og færre bekymringer. Hva pleide å gjøre deg avslappet? Hvilke aktiviteter gjorde deg glad? Hvis de fungerte før du fikk barn, en krevende jobb eller ble skilt, gjør de det ganske sikkert i dag også. Det kan for eksempel være å male, lese, strikke, gjøre hagearbeid eller gå tur.