Vi er trege med å komme ut av startgropa, og stadig flere kvinner venter med å få barn til etter fylte 40. Men kan vi bare flytte tidspunktet sånn uten videre, og blir du en like god mor når du er 45 som når du er 30? Vi har spurt sjefen på en fertilitetsklinikk, en forsker og en av dem det handler om i denne artikkelen, nemlig en som ventet lenge før hun ble mamma.
VOKSEN MAMMA - Den sosiale aksepten av mødre over 40 år har flyttet seg de siste årene, men det biologiske vinduet for når man kan få barn, er akkurat det samme som før.
Julie har alltid visst at hun ville ha barn en dag. Likevel hadde hun ikke fullt ut fokusert på det før hun i en alder av 36 bestemte seg for å finne ut hvordan det sto til med eggene hennes.
– Fertilitetslegen ga meg en flammende tale om at det måtte skje nå hvis jeg ville ha barn. Men jeg var midt i en spesialistutdanning og tenkte at det måtte vente en stund til. Jeg hadde nok også litt i bakhodet at mormor var 45 år da hun fikk mamma, forteller Julie.
At beslutningen var riktig fikk hun bekreftet da en annen fertilitetslege beroliget henne med at hun «hadde eggstokker som en 25-åring».
Dermed gikk Julie tilbake til bøkene, ble ferdig med utdannelsen og fikk sin første gode, faste jobb som holdt henne travelt opptatt de kommende årene. Tiden gikk.
Mange flere eldre mødre
Å utsette tidspunktet for å få barn er en tendens som gjør seg gjeldende over hele verden, og spesielt i Vest-Europa. Det synes tydelig på antallet barn født av mødre over 40 år.
I Norge økte det fra 434 i 1980 til 2140 i 2020, og det betyr at det har vært nesten en femdobling på fire tiår, som du ser av grafen
I 1980 var det snakk om cirka én prosent av alle nyfødte, og i 2020 om fire prosent. Det betyr at barn født av kvinner over 40 år er blitt et ganske vanlig fenomen.
En slik tendens kan på mange måter høres positiv ut. Tenk at vi kan sette barn i verden selv om fødselsattesten viser at vi har fylt 40 – eller enda mer. Men fullt så positivt ser ikke Søren Ziebe, avdelingssjef på fertilitetsklinikken på et av Danmarks største sykehus, på saken.
Flere barn med eldre foreldre bidrar nemlig til å flytte på grensen for når vi synes det er «greit å få barn». Og det følger med store forventninger om hvor lenge man kan føde barn som ikke alltid kan innfris. Alle de mislykkede forsøkene hører vi ikke så mye om.
– Mange tenker at det er mulig. Men om noen kan få barn når de er 45, betyr ikke det nødvendigvis at man kan, slår Ziebe fast.
Her er vi nemlig oppe mot noen krefter som vi ikke selv er herre over – nemlig biologien. Mens kulturen stadig forandrer seg, kjører biologien videre i akkurat samme tempo som før.
Mindre sjanse for å bli gravid
Når et par går gjennom svingdørene til en fertilitetsklinikk for å få vurdert sine sjanser til å få barn, ser man på flere faktorer. Først og fremst kvinnens alder, siden den forteller eksakt hvor gamle eggene hennes er – nemlig akkurat like gamle som hun selv.
– Alderen for når man kan få barn er akkurat den samme som den var for våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Den har ikke flyttet seg én centimeter, sier Søren Ziebe.
I tillegg til middelaldrende egg, blir ofte graviditeten vanskeligere av mekaniske lidelser som tette eggledere, skader etter kjønnssykdommer, og spesielt arrvevlidelsen endometriose, som anslagvis 10 prosent av norske kvinner i fruktbar alder sliter med.
– Endometriosen er kanskje ikke så kraftig når kvinnen er 26 år. Men sju år senere kan den være så utbredt at hun ikke lenger kan bli gravid, sier Ziebe.
Han irriterer seg over at så mange ikke setter i gang mens det er større sjanse for å lykkes. Og at de ikke oppsøker en fertilitetsklinikk noen år tidligere hvis de ikke lykkes med å bli gravide. Da ville nemlig flere ha fått de barna de ønsket seg.
Vi bør få barn i den alderen hvor biologien gjør det mulig.
Kort sagt: Jo senere man blir gravid, jo større risiko for både barn og mødre både når det gjelder muligheten for å bli gravid, og for selve graviditeten, fødselen og tiden etterpå for barnet som blir født. Derfor er det viktig at både kvinner og menn setter seg inn i biologien, slik at det blir lettere å ta kvalifiserte valg om når man skal gå i gang med prosjekt baby. Eksperten har i hvert fall en klar oppfordring:
– Innse de biologiske begrensningene! Det trengs en grunnleggende forståelse for at vi bør få barn i den alderen hvor biologien gjør det mulig. Når jeg hører folk si at de kan planlegge når de skal få barn, sier jeg: «Nei, det kan dere ikke», sier Søren Ziebe.
Julie setter i gang
Å planlegge et barn var akkurat det Julie prøvde på. I mellomtiden hadde hun fylt 40, og var klar og supermotivert for å sette i gang med fertilitetsbehandling for å bli alenemor.
– Jeg tenkte at nå kan jeg ikke vente lenger. Jeg hadde noen venninner som begynte omtrent samtidig, så jeg følte meg ikke alene. Mange av oss kom sent i gang med å ta utdannelse, og det har vært viktigere enn å stifte familie på et tidligere tidspunkt, sier Julie.
Ettersom hun hadde fylt 40, ble hun sendt rett til prøverørsbehandling i stedet for å bruke dyrebar tid på inseminering, og det fungerte. Hun ble gravid på første forsøk, men aborterte dessverre i uke 10. Hun ble gravid på andre forsøk også, men aborterte i uke 6. Deretter fulgte et forsøk hvor hun ikke ble gravid.
– Det var beintøft for kroppen å bli stappet full av hormoner. Jeg visste godt at det ville være vanskelig å bli gravid, men jeg kjente ikke til risikoen for å abortere etter fylte 40. Selv om du står der med en positiv graviditetstest, er det ikke ensbetydende med at du kommer til å få et barn, sier Julie.
Tanken streifet henne at hun kunne gå videre med donoreggbehandling, der man får egg fra en yngre kvinne, eller at hun kanskje kunne adoptere, men mer rakk hun ikke å tenke før hun plutselig var gravid igjen. Denne gangen gikk heldigvis alt bra, og Julie ble mamma til Evie 18 dager før hun fylte 42 år.
VOKSEN MAMMA - Først utdannelse, jobb og stabil økonomi, og så baby. Det er den naturlige rekkefølgen for Julie og mange andre kvinner.
For bare 10 år siden ville Julies historie ha vært ganske spesiell, men fokuset på utdannelse og en god jobb før man setter barn til verden, sprer seg. Det forklarer demograf Tomás Sobotka, som forsker på konsekvensene av at flere utsetter å stifte familie.
– Det er selvsagt en fordel at foreldre som får barn i moden alder, har romsligere økonomi og er mer ressursterke når det gjelder å takle oppgaven med å få barn. Vi ser også at eldre foreldre har mer stabile parforhold, forklarer han.
Barna blir altså født inn i fastere rammer – både rent økonomisk og familiemessig – når de har foreldre som er rundt 40 år, enn yngre.
– Eldre foreldre er definitivt mer ressurssterke, men de kan også være mer bekymret for barna sine. Jeg ser begge mønstrene, men de er ikke dokumentert av forskning, sier han.
Økt sosial aksept
Derimot kan forskere med sikkerhet si at aldersgrensen for når det er sosialt akseptert for en kvinne å få barn, stadig flytter seg oppover.
– Før så man på 40 år som en øvre grense for at kvinner kunne få barn. Nå ser vi at denne grensen sakte, men sikkert flyttes til 40–45 år. Holdningsendringen skyldes ganske enkelt at vi ser flere eldre mødre ute i samfunnet, og ikke minst har mange kjendiser delt sine personlige erfaringer i media, sier han.
økt aksept for eldre mødre
Forskning viser at vårt syn på godt voksne mødre flytter seg – i favør av 40-plusserne.
En undersøkelse gjennomført i 25 europeiske land, viser at folk synes at man kan begynne å få barn senere, og fortsette lenger enn før.
De spurte ble bedt om å oppgi en aldersgrense for hvor gammel en kvinne maksimalt kan være når hun får barn. På 12 år økte dette tallet med cirka ett år i alle land bortsett fra tre.
Samtidig ser man at den oppfattede ideelle gjennomsnittsalderen for å få sitt første barn, også økte fra 25,2 til 26,2 år. Det vinduet hvor kvinner bør få barn, åpner altså senere og stenger tilsvarende senere enn før.
Ironisk nok stusser vi i dag mer over en 22 år gammel mor på en lekeplass enn en på rundt 40, selv om det er stikk i strid med biologiens aldershierarki.
– I grunn og bunn tøyer vi livet vårt mer i dag. Vi vil gjøre mye mer før vi stifter familie. Det er naturlig, men det kommer i konflikt med biologien. Konsekvensen er at mange mennesker ikke får oppfylt sitt ønske om å bli foreldre, sier Tomás Sobotka.
Heldigvis er Julie ikke en del av denne statistikken. Hun er lykkelig for at hun er blitt mamma, men også glad for at hun har fått jobberfaringen, økonomien og pensjonssparingen i boks før hun fikk ansvar for et barn.
– Det er absolutt mulig å ta høyere utdannelse og etablere seg i arbeidslivet, og så få barn. Det er mange kvinner på min alder som på en måte blir nødt til å vente med barn, og det synes jeg er veldig urettferdig.
Fordeler ved å få barn sent
Økonomisk stabilitet ⚖️
Eldre foreldre har gjennomgående høyere inntekt og er mer både ressurssterke og har høyere levestandard enn yngre. Det gjør dem sannsynligvis mer robuste som foreldre.
Bra for morens karriere 💼
Når kvinner venter med å få barn til de er rundt 40 år, er det større sjanse for at de har gjort karriere og er godt etablert i arbeidslivet. I Østerrike er det for eksempel vanlig å være borte fra arbeidsmarkedet i to–tre år i forbindelse med en barnefødsel.
Stabile parforhold 💑🏼
Par som får barn når de er eldre, er bedre sikret mot skilsmisse. De som blir sammen i ung alder og får barn tidlig, har i større grad mindre gjennomtenkte planer om å bli foreldre.
Mer engasjerte foreldre 💬
Når det lykkes for par over 40 år å bli foreldre, er barnet nesten alltid både planlagt og ønsket, og blir ikke tatt for gitt. Derfor ser man en tendens til at de bruker mye krefter på å være foreldre. Man vet imidlertid ikke om det er alderen eller bedre økonomi som er årsaken.
Kilde: Tomás Sobotka, demograf
Ulemper ved å få barn sent
Flere ufrivillig barnløse ✋
Foreldre risikere å overvurdere fruktbarheten, slik at de i siste instans ikke lykkes med å få barn. Risikoen for abort, å føde for tidlig og dødfødsel øker markant når moren er over 40 år.
Behov for mer fertilitetsbehandling 💉
Jo eldre foreldrene er, jo mer hjelp trenger de for å bli gravide, og jo mindre sjanse for at hjelpen virker. Det koster både når det gjelder fysiske smerter og lommeboka. I 2020 ble det født 2872 barn i Norge som følge av assistert befruktning – av totalt 53 000.
Dårlig for samfunnsøkonomien 📉
Det er mangel på arbeidskraft for tiden, og denne utviklingen kommer til å fortsette. Det gjør det problematisk at alderen for når kvinner får barn flyttes oppover, for da går samfunnet muligens glipp av en del barn som ikke blir født.
