Middelhavsmaten troner øverst på lista over verdens sunne måter å spise på. Her er noen av de viktigste grunnene til å følge den.
Masse grønnsaker - og bare litt kjøtt kjennetegner den veldokumenterte middelhavsmaten.
Helsediller og motekurer kommer og går, men én måte å spise på holder stand og fortsetter med å begeistre forskerne takket være alle helsefordelene. Det er middelhavsmaten, som ikke er noen kur, men en livsstil. Utviklet av menneskene som bor rundt Middelhavet og lagd av de råvarene som er tilgjengelige, som en hyllest til matgleden på ethvert ambisjonsnivå.
Fråts i grønnsaker, frukt, olivenolje, bønner, fullkorn, nøtter, fisk og skalldyr, og suppler med litt melkeprodukter, kjøtt og vin. Så god og enkel er oppskriften på klassisk middelhavsmat – som du heldigvis ikke behøver å bo ved Middelhavet for å spise. Foruten at maten smaker godt, har den disse 8 helsefordelene:
Kvinner som spiser middelhavsmat med mye olivenolje, har utrolige 68 prosent lavere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner som spiser vanlig vestlig mat, viser et stort spansk forsøk offentliggjort i det anerkjente fagtidsskriftet JAMA Internal Medicine i 2016.
Hvis du holder deg til middelhavsmat, skrumper ikke hjernen like fort med alderen som hos dine jevnaldrende, viser forskning fra University of Edinburgh i Skottland, offentliggjort i 2017. Når hjernen skrumper og vi mister hjerneceller, svekkes evnen til å lære noe nytt, samt hukommelsen.
Risikoen for å utvikle livmorkreft synker med hele 57 prosent når du spiser som en greker. Jo mer du overholder spiseprinsippene i det tradisjonelle middelhavskostholdet, desto bedre beskyttet er du, slår italienske forskere fast i British Journal of Cancer.
Alle ingrediensene i middelhavsmaten er hjertevennlige, og kombinasjonen utgjør en bortimot optimal beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer. Den senker både det skadelige kolesterolet og blodtrykket. Nye tall avslører at middelhavsmaten reduserer risikoen for å dø for tidlig med hele 37 prosent hos hjertepasienter.
Her kan du lese mer om middelhavmatens sunne råvarer.
Selv om middelhavsmaten inneholder mange fettkalorier fra olivenolje, avokado, nøtter og ost, viser tallrike studier at den gir et større og mer varig vekttap enn fettfattig, mager mat. Muligens fordi kostholdet er blottet for bearbeidet mat.
Middelhavsmaten styrker muligens skjelettet og beskytter mot brudd, viser studier, noe som kanskje forklarer hvorfor kvinner i middelhavsområdet er lite utsatt for beinskjørhet. Det må imidlertid større og flere undersøkelser til før man med sikkerhet kan si at den lave forekomsten av beinskjørhet skyldes middelhavskostholdet.
De som spiser middelhavsmat har betydelig lavere risiko for å utvikle type-2-diabetes, viser en rekke store undersøkelser.
Middelhavsmaten har verdensrekorden når det gjelder levetid. Den kan avleses helt nede på cellenivå i de såkalte telomerene: mikroskopiske endestykker på kromosomene, som sier noe om hvor lenge vi lever.
Kvinner som spiser tradisjonell middelhavsmat, har betydelig lengre telomerer enn dem som har et mer usunt kosthold. Det er et tegn på at de eldes saktere og kan holde seg på topp og leve ekstra lenge.