Slik er low FODMAP-dietten bygget opp
Har du irritabel tykktarm, kan low FODMAP-dietten kanskje gi mer ro i magen. Dietten er inndelt i tre faser som har som mål å finne ut hvilke karbohydrater som gir deg smerter og oppblåsthet.
Har du irritabel tykktarm, kan low FODMAP-dietten kanskje gi mer ro i magen. Dietten er inndelt i tre faser som har som mål å finne ut hvilke karbohydrater som gir deg smerter og oppblåsthet.
Low FODMAP-dietten er bygget opp som tre faser. De to første er elimineringsfasen og gjeninnføringsfasen.
FODMAP-dietten virker ikke på alle, men hvis den hjelper på deg, vil du etter disse to fasene vite hvilke av FODMAP-karbohydratene du tåler og hvilke du ikke tåler.
Den siste og tredje fasen er den personlige fasen, der du bruker dine erfaringer fra de to første fasene til å utforme din fremtidige diett, som forhåpentlig gir mer ro i magen.
Low FODMAP-dietten er en komplisert diett å følge på egen hånd. De australske forskerne som står bak dietten, anbefaler derfor at du får veiledning av en ernæringsfysiolog som er utdannet i dietten. Her kan du likevel få et innblikk i hva du forskjellige fasene går ut på.
I denne fasen skal du begrense eller helt eliminere de FODMAP-råvarene som kan irritere tarmen.
Varighet: Du kan godt føle deg bedre etter bare to uker, men det trengs ofte litt innkjøring først. Derfor anbefaler ernæringsfysiolog og FODMAP-ekspert Mette Borre at du prøver i fire–seks uker.
Fokus: Før dagbok underveis, og følg spesielt nøye med på avføringsmønsteret.
ETTER 4–6 UKER:
I denne fasen gjeninnfører du FODMAP-råvarene én gruppe om gangen. Dessverre er det ikke nødvendigvis slik at om du tåler én råvare fra en FODMAP-gruppe, så tåler du de andre også. Det kan også hende at du tåler litt, men ikke en stor porsjon. Her må du bare prøve deg fram. Denne fasen er altså ganske komplisert, og det er ikke minst her det kan være fint å få hjelp av en ernæringsfysiolog.
Etter eliminerings- og gjeninnføringsfasen vet du forhåpentlig hva du tåler og ikke tåler. Neste skritt er å lære seg å leve og spise i henhold til erfaringene.
Ifølge ernæringsfysiolog og FODMAP-ekspert Mette Borre er spesielt mengden FODMAPs nøkkelen i en framtidig diett.
– Alt med måte. Men hvis det går generelt bra, gjør det ikke noe om du utfordrer deg av og til med en liten mengde FODMAPs. Hvis du får en reaksjon en av de neste dagene, vet du hva det skyldes og kan bare la være å spise denne råvaren igjen, sier Mette Borre.
Har du en irritabel tarm, er det også lurt å se litt på de andre råvarene i en FODMAP-gruppe. For selv om du kanskje tåler både å spise litt rugbrød, løk og kidneybønner fra oligosakkarider-gruppa, kan du få en reaksjon hvis du spiser alle tre råvarene på samme dag.
*Kilde: Mette Borre, klinisk ernæringsfysiolog med sykdommer i mage- og tarmkanalen som spesiale, og Low FODMAP-ekspert*
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 9/2022