Mange ønsker å gjøre noe med matsvinn. Og det er gode grunner til å gjøre nettopp det. Sjekk hvordan du lett tar opp kampen med matsvinnet - til glede for både miljøet og lommeboka.
UNNGÅ MATSVINN Samtidig er det også godt for pengepungen. Det er bra for miljøet, det forbedrer klimaet og det er bra for lommeboka å redusere matsvinnet.
Du skal ikke gråte over spilt melk, sier et ordtak, men det bør du faktisk. Det er nemlig ingen tid å spille når det gjelder matsvinn.
Hvis vi kan begrense mengden brød og biff i søpla, får vi nemlig både bedre råd og luft på kloden.
Bare i Norge kaster vi 390 000 tonn mat hvert år. En god del av svinnet skjer i landbruket, industrien og detalj- handelen, men vi kaster faktisk mest hjemme på vårt eget kjøkken – hele 58 prosent.
Ellers er både matbransjen og vi forbrukere generelt blitt mer bevisste på at vi ikke skal kaste mat, også fordi det påvirker klimaet. Ifølge tall som Østfoldforskning har innhentet på oppdrag for Matvett, er matsvinnet i store deler av matbransjen redusert med 13 prosent fra 2015 til 2017. For første gang reduseres også klimafotavtrykket og det økonomiske tapet i takt med mindre matsvinn.
Selv om vi kaster mye mer grønnsaker enn kjøtt, er for eksempel oksekjøtt som havner i søpla et stort problem, siden produksjonen av oksekjøtt er mye mer belastende for miljøet enn produksjonen av eksempelvis grønnsaker.
Problemet med all den salaten og de spagettirestene du kaster, er nemlig at det går med svært mye ressurser til å produsere dem i form av for eksempel energi, vann og sprøytemidler.
Når du så bare kaster maten i søpla, er miljøbelastningen helt bortkastet.
Og ikke nok med det: Når du velger å kaste restene og heller kjøper ferdigmat eller lager en fersk rett, produseres det mer mat totalt sett, og miljøet belastes unødvendig mye.
På spise- og drikkefronten topper mindre kjøtt og matsvinn lista over tiltak vi selv mener betyr mest for miljøet.
Det viser en rapport om nordiske forbrukeres holdning til mat og miljø som YouGov har publisert.
KLIMA OG MAT Matsvinn er en av faktorene vi tror påvirker klimaet mest.
Det er ikke bare bra for miljøet, men også for lommeboka. En dansk undersøkelse viser at hver husstand kan spare tilsvarende 9430 norske kroner i året hvis de blir flinkere til å bruke rubb og stubb.
Og siden frukt og grønt er noe av det vi kaster mest av, vil neppe kroppen din heller klage om du begynner å spise opp maten i stedet for ty til usunne mellommåltider.
Mange har et stort matsvinn fordi de er usikre på matens holdbarhet. Men du kan ofte unngå å kaste mat. Holdbarheten som står på matvaren, er utelukkende en rettesnor fordi det er mange andre faktorer som kan spille inn.
Hvordan har matvaren blitt oppbevart? Har det vært sausete bestikk i maten? Har matvaren stått lenge å kjøkken- eller spisebordet?
Husk alltid å bruke øyne og nese før du bruker eller kaster matvarene dine - så unngår du mye matsvinn.
Her kan du lese mer om matvarenes holdbarhet og datomerking.
Du kjøper gjerne et glass rødbeter fordi du ikke husker at det allerede står to halvfulle glass bakerst i kjøleskapet, og blir lett fristet av en haug med appelsiner selv om du innerst inne vet at du aldri i verden vil klare å spise alle.
Det er mye å hente på matsvinnkontoen lenge før du begynner å røre i gryta.
Så ofte kjøper vi for mye
HAR DU OFTE ET STORT MATSVINN FORDI DU HANDLER INN FOR MYE? Nesten halvparten av oss kjøper ofte eller stort sett alltid mer enn vi trenger når det er mengderabatt på maten.
Kilde: Matvett.no
Planlegg hva dere skal spise så langt fram som mulig.
Sjekk kalenderen og planene til eventuelle familiemedlemmer, slik at du vet hvor mange som skal spise hjemme de ulike dagene.
REDUSER MATSVINN MED PLANLEGGING Skriv en handleliste. Så unngår du å kjøpe ting du ikke trenger.
Hender det at du blir sittende med for eksempel en helt bunt sitronmelisse bare fordi du trengte to enslige blader til å pynte en avansert dessert?
Heldigvis kan mange ingredienser som regel byttes ut med noe du kanskje har hjemme allerede, eller noe som det er større sjanser for at du får brukt opp alt av.
UNNGÅ MATSVINN Av og til har oppskriftene noen uvanlige ingredienser som du ellers ikke ville brukt. Bytt dem ut med noe du kjenner til eller har i kjøleskapet allerede.
Hvis du vet at du skal bruke noe allerede i dag, så velg bevisst matvarer med kort holdbarhet eller en godt moden frukt, slik at butikken ikke blir sittende med det.
Hvis du derimot ikke skal bruke den aktuelle matvaren før om noen dager, så sats på lang holdbarhet eller mer umodne frukter og grønnsaker.
Unngå storkjøp med mindre du er sikker på at du får brukt det. Er det noe som bare finnes i store pakker, som for eksempel toastbrød, så frys de skivene du ikke forventer å få brukt med én gang.
HOLD ORDEN I KJØLESKAPET ... så du ikke overser og glemmer restene
Skaff deg en spis snart-hylle: Når du kommer hjem med varene og må flytte litt rundt på tingene i kjøleskapet for å få plass til alt uansett, så sett de eldste varene og varer med kort holdbarhet, som for eksempel åpne påleggspakker eller middagsrester, helt forrest. Da husker du å bruke dem. Ha eventuelt en fast hylle til alt det som snart må spises.
Oppbevar matvarene smart: Maten holder seg best når den oppbevares riktig. Yndlingsplassen til grønnsakene er for eksempel den nederste skuffen i kjøleskapet. Hylla over danner et lokk, slik at kjøttsaft ikke kan dryppe ned på grønnsakene. Dessuten har slike skuffer ofte dobbelbunn, slik at de sunne sakene ikke flyter rundt i vann, og de er ofte lagd for å skape god luftfuktighet.
Vi plukker mat i buffeen som om vi skulle brødfø en hel landsby, koker konsekvent for mye pasta og kaster gjerne en klissete ketsjupflaske til fordel for en ny.
En del av matsvinnet skjer på kjøkkenet, og en god del kan lett unngås.
Så mange lager med vilje mer mat enn vi trenger for å være helt sikre på at det er nok
UNNGÅ MATSVINN - BARE LAG DEN MATEN DU TRENGER Kilde: Matsvinn i Norge 2015–17
Klipp over forpakninger på midten for å skrape ut det siste med skje, klem tuber, snu flasker på hodet og hell en skvett vann i glasset med tomatsaus, slik at du kan riste ut den siste skjeen for å sette smak på maten i stedet for at den havner i den triste matsvinnstatistikken.
Vask grønnsakene godt i stedet for å skjære bort og pille av blader til det ikke er mer jord igjen.
Er noe av det grønne blitt litt slapt og vassent, så skjær det av, men spar det og bruk det i for eksempel en saus, gryterett eller suppe.
Du kan utnytte alt på de fleste grønnsaker, og for eksempel omdanne skall til chips og bruke det grønne som pynt på brødskiva.
Her er tre tips om hvordan du får brukt hele brokkolistokken:
Her er hva du som regel kan regne med at gjestene dine (og du selv) spiser til et hovedmåltid.
Trekk eventuelt fra litt hvis du supplerer med forrett eller dessert:
Mange av oss er faktisk ganske flinke til å spare på den maten vi ikke får spist. Det er imidlertid verre med å få brukt opp restene.
Og når en halv laksefilet og en håndfull kokte erter først har ligget i kjøleskapet noen dager, er det litt lettere for oss å kaste det. Da tenker vi nemlig ikke på det som mat lenger, men som avfall.
Plukk gjerne ut en fast dag i uka der du alltid serverer rester. Da kan du samle en real bunke med god samvittighet og få brukt hele sulamitten på én gang. Nedenfor får du eksempler på geniale resteretter
Det er spesielt de små restene, som en liten kyllingbit, en halv tomat eller en håndfull pasta, vi ender med å kaste.
Men slike minirester er genialt fyll i for eksempel en sandwich eller (pasta)- salat, så det er lurt å ha mange bokser i ulike størrelser. Gjerne gjennomsiktige, så du ser hva som er i dem. Da øker sannsynligheten for at du får spist dem.
BRUK RESTENE OG UNNGÅ MATSVINN Skaff deg noen gjennomsiktige bokser du kan oppbevare matrestene i.
