Matsvinn
Unngå matsvinn

Samtidig er det også godt for pengepungen. Det er bra for miljøet, det forbedrer klimaet og det er bra for lommeboka å redusere matsvinnet. 

© Istock

Reduser matsvinnet – slik gjør du det

Mange ønsker å gjøre noe med matsvinn. Og det er gode grunner til å gjøre nettopp det. Sjekk hvordan du lett tar opp kampen med matsvinnet - til glede for både miljøet og lommeboka.

21. april 2020 av Irene Brøndum
 

Hvor stort er matsvinnet i Norge? 

Bare i Norge kaster vi 390 000 tonn mat hvert år. En god del av svinnet skjer i landbruket, industrien og detalj- handelen, men vi kaster faktisk mest hjemme på vårt eget kjøkken – hele 58 prosent. 


1/3 av alle matvarene som produseres i verden, blir aldri spist.


Kilde: Waste & Resources Action Programme, 2015


Ellers er både matbransjen og vi forbrukere generelt blitt mer bevisste på at vi ikke skal kaste mat, også fordi det påvirker klimaet. Ifølge tall som Østfoldforskning har innhentet på oppdrag for Matvett, er matsvinnet i store deler av matbransjen redusert med 13 prosent fra 2015 til 2017. For første gang reduseres også klimafotavtrykket og det økonomiske tapet i takt med mindre matsvinn.

 

Hvor stort er matsvinnet hvert år?


42,6 kilo mat kaster hver nordmann i snitt hvert år.


Selv om vi kaster mye mer grønnsaker enn kjøtt, er for eksempel oksekjøtt som havner i søpla et stort problem, siden produksjonen av oksekjøtt er mye mer belastende for miljøet enn produksjonen av eksempelvis grønnsaker.

 

Hvorfor er matsvinn et problem for klimaet?

Problemet med all den salaten og de spagettirestene du kaster, er nemlig at det går med svært mye ressurser til å produsere dem i form av for eksempel energi, vann og sprøytemidler. 

Når du så bare kaster maten i søpla, er miljøbelastningen helt bortkastet. 

Og ikke nok med det: Når du velger å kaste restene og heller kjøper ferdigmat eller lager en fersk rett, produseres det mer mat totalt sett, og miljøet belastes unødvendig mye.

 

Hvordan tror vi selv at matsvinn påvirker klimaet?

På spise- og drikkefronten topper mindre kjøtt og matsvinn lista over tiltak vi selv mener betyr mest for miljøet. 

Det viser en rapport om nordiske forbrukeres holdning til mat og miljø som YouGov har publisert.

Tabell over ting som påvirker klimaet
Klima og mat

Matsvinn er en av faktorene vi tror påvirker klimaet mest. 

 

Hvilke fordeler er det ved å unngå matsvinn?

Det er ikke bare bra for miljøet, men også for lommeboka. En dansk undersøkelse viser at hver husstand kan spare tilsvarende 9430 norske kroner i året hvis de blir flinkere til å bruke rubb og stubb. 

Og siden frukt og grønt er noe av det vi kaster mest av, vil neppe kroppen din heller klage om du begynner å spise opp maten i stedet for ty til usunne mellommåltider. 

 

Hvor lang er holdbarheten i kjøleskapet?


Mange har et stort matsvinn fordi de er usikre på matens holdbarhet. Men du kan ofte unngå å kaste mat. Holdbarheten som står på matvaren, er utelukkende en rettesnor fordi det er mange andre faktorer som kan spille inn.

Hvordan har matvaren blitt oppbevart? Har det vært sausete bestikk i maten? Har matvaren stått lenge å kjøkken- eller spisebordet? 

Husk alltid å bruke øyne og nese før du bruker eller kaster matvarene dine - så unngår du mye matsvinn. 

Her kan du lese mer om matvarenes holdbarhet og datomerking. 

 

Hvor lenge kan maten holde seg i kjøleskapet? 

Kjøtt:

  • Rått kjøtt, hele stykker, for eksempel oksekjøtt: 3-4 dager.
  • Andre kjøtttyper: 2-3 dager.
  • Rått kjøtt, oppskåret: 1-2 dager.
  • Rått hakket kjøtt, farse, medister og lignende: Tilberedes samme dag.
  • Rått fjærkre: 2-4 dager.
  • Kjøttpålegg: 2-4 dager avhengig av varens art. Spekepølse og lignende har lengre holdbarhet.
  • Tilberedt kjøtt og sammenkokte retter: 2-3 dager.

Fisk:

  • Rå fisk, fiskefarse og torskerogn: Tilberedes samme dag.
  • Tilberedt fisk: 1-2 dager.
  • Røykt sild, makrell, ål, torskerogn: 4-8 dager, avhengig av hvor nyrøykt varen er.
  • Røykelaks, hellefisk: 2-3 dager.
  • Gravet laks: 1-2 dager.

Melkeprodukter

  • Melk og fløte: 2-3 dager.
  • Surmelkprodukter: 4-5 dager.
  • Smør, margarin, fett: Se datomerking.
  • Skjæreost: 3-4 uker.

Egg

  • Hele egg: 3-4 uker. Se datomerking.
  • Varmebehandlede eggeretter: 1-2 dager.
  • Pasteuriserte egg: 1-2 dager.
  • Majones og majonessalater: 2-3 dager.

Annet

  • Juice: 4-5 dager.
  • Saft på kartong: 8-10 dager.
  • Eddiksyltede produkter som for eksempel rødbeder og agurker: ½ -1 år.

Kilde: Miljø og fødevareministeriet i Danmark

 

UNNGÅ MATSVINN DETTE BØR DU GJØRE NÅR DU HANDLER 

Planlegg innkjøpene

Du kjøper gjerne et glass rødbeter fordi du ikke husker at det allerede står to halvfulle glass bakerst i kjøleskapet, og blir lett fristet av en haug med appelsiner selv om du innerst inne vet at du aldri i verden vil klare å spise alle. 

Det er mye å hente på matsvinnkontoen lenge før du begynner å røre i gryta.

Så ofte kjøper vi for mye 

Oversikt over hvor ofte vi kjøper for mye
Har du ofte et stort matsvinn fordi du handler inn for mye?

Nesten halvparten av oss kjøper ofte eller stort sett alltid mer enn vi trenger når det er mengderabatt på maten.

Kilde: Matvett.no

 

Fire ting du kan gjøre før du handler for å unngå matsvinn

Unngå matsvinn 1: Sjekk lageret

  • Før du setter fart på handlevogna, så ta en titt i skuffer og skap, slik at du vet hva du har nok av hjemme. Da kjøper du ikke ting du allerede har. 

Unngå matsvinn 2: Lag en matplan

  • Planlegg hva dere skal spise så langt fram som mulig. 
  • Sjekk kalenderen og planene til eventuelle familiemedlemmer, slik at du vet hvor mange som skal spise hjemme de ulike dagene. 

Unngå matsvinn 3: Skriv handleliste

  • Når matplanen er i orden, så skriv en liste så du ikke må stole på hukommelsen. Det ender bare med at du kjøper en hel masse ekstra bare sånn for sikkerhets skyld. 

Handleliste
Reduser matsvinn med planlegging

Skriv en handleliste. Så unngår du å kjøpe ting du ikke trenger. 

Unngå matsvinn 4: Få alt i (en) boks

  • En måltidskasse kan være en god løsning hvis du for eksempel bor alene, eller dere ikke er så mange i husstanden. Da blir du ikke fristet til å kjøpe for mye og får bare levert akkurat det du trenger.

 

UNNGÅ MATSVINN – GJØR DETTE NÅR DU HANDLER

 

Bytt ut sjeldne ingredienser  

Hender det at du blir sittende med for eksempel en helt bunt sitronmelisse bare fordi du trengte to enslige blader til å pynte en avansert dessert? 

Heldigvis kan mange ingredienser som regel byttes ut med noe du kanskje har hjemme allerede, eller noe som det er større sjanser for at du får brukt opp alt av.

Unngå matsvinn
Unngå matsvinn

Av og til har oppskriftene noen uvanlige ingredienser som du ellers ikke ville brukt. Bytt dem ut med noe du kjenner til eller har i kjøleskapet allerede. 

 

Sjekk datoen og unngå å kaste mat

Hvis du vet at du skal bruke noe allerede i dag, så velg bevisst matvarer med kort holdbarhet eller en godt moden frukt, slik at butikken ikke blir sittende med det. 

Hvis du derimot ikke skal bruke den aktuelle matvaren før om noen dager, så sats på lang holdbarhet eller mer umodne frukter og grønnsaker.

 

Dropp å kjøpe store pakker

Unngå storkjøp med mindre du er sikker på at du får brukt det. Er det noe som bare finnes i store pakker, som for eksempel toastbrød, så frys de skivene du ikke forventer å få brukt med én gang.

 

UNNGÅ MATSVINN – DETTE BØR DU GJØRE ETTER HANDLETUREN 

Oppbevar maten riktig i kjøleskapet

Kjøleskap
Hold orden i kjøleskapet

... så du ikke overser og glemmer restene 


  • Skaff deg en spis snart-hylle: Når du kommer hjem med varene og må flytte litt rundt på tingene i kjøleskapet for å få plass til alt uansett, så sett de eldste varene og varer med kort holdbarhet, som for eksempel åpne påleggspakker eller middagsrester, helt forrest. Da husker du å bruke dem. Ha eventuelt en fast hylle til alt det som snart må spises.
  • Oppbevar matvarene smart: Maten holder seg best når den oppbevares riktig. Yndlingsplassen til grønnsakene er for eksempel den nederste skuffen i kjøleskapet. Hylla over danner et lokk, slik at kjøttsaft ikke kan dryppe ned på grønnsakene. Dessuten har slike skuffer ofte dobbelbunn, slik at de sunne sakene ikke flyter rundt i vann, og de er ofte lagd for å skape god luftfuktighet.

 

UNNGÅ MATSVINN –  DETTE BØR DU GJØRE NÅR DU LAGER MAT

Vi plukker mat i buffeen som om vi skulle brødfø en hel landsby, koker konsekvent for mye pasta og kaster gjerne en klissete ketsjupflaske til fordel for en ny. 

En del av matsvinnet skjer på kjøkkenet, og en god del kan lett unngås.

Så mange lager med vilje mer mat enn vi trenger for å være helt sikre på at det er nok

 Unngå matsvinn - bare lag den maten du trenger
Unngå matsvinn - bare lag den maten du trenger

Kilde: Matsvinn i Norge 2015–17

 

Unngå matsvinn – skrap ut alle rester

Klipp over forpakninger på midten for å skrape ut det siste med skje, klem tuber, snu flasker på hodet og hell en skvett vann i glasset med tomatsaus, slik at du kan riste ut den siste skjeen for å sette smak på maten i stedet for at den havner i den triste matsvinnstatistikken. 

 

Vask grønnsakene godt

Vask grønnsakene godt i stedet for å skjære bort og pille av blader til det ikke er mer jord igjen. 

Er noe av det grønne blitt litt slapt og vassent, så skjær det av, men spar det og bruk det i for eksempel en saus, gryterett eller suppe.

 

Bruk hele grønnsaken 

Du kan utnytte alt på de fleste grønnsaker, og for eksempel omdanne skall til chips og bruke det grønne som pynt på brødskiva. 

Her er tre tips om hvordan du får brukt hele brokkolistokken: 

  •  Kok fond eller suppe på den. 

  • Snitt den i strimler og bruk den i wokretter. 

  • Finrasp og bruk den i salater, rundstykker og pizzabunner.

 

Lag passende porsjoner

Her er hva du som regel kan regne med at gjestene dine (og du selv) spiser til et hovedmåltid. 

Trekk eventuelt fra litt hvis du supplerer med forrett eller dessert:

  •  75–100 g ris eller pasta, eller 2–3 poteter 

  • 100 gram kjøtt, fjærkre, fisk eller skalldyr 

  • 200–300 g grønnsaker

 

Bruk restene og unngå matsvinn

Mange av oss er faktisk ganske flinke til å spare på den maten vi ikke får spist. Det er imidlertid verre med å få brukt opp restene. 

Og når en halv laksefilet og en håndfull kokte erter først har ligget i kjøleskapet noen dager, er det litt lettere for oss å kaste det. Da tenker vi nemlig ikke på det som mat lenger, men som avfall. 

Plukk gjerne ut en fast dag i uka der du alltid serverer rester. Da kan du samle en real bunke med god samvittighet og få brukt hele sulamitten på én gang. Nedenfor får du eksempler på geniale resteretter

 

Husk restene med gjennomsiktige bokser

Det er spesielt de små restene, som en liten kyllingbit, en halv tomat eller en håndfull pasta, vi ender med å kaste. 

Men slike minirester er genialt fyll i for eksempel en sandwich eller (pasta)- salat, så det er lurt å ha mange bokser i ulike størrelser. Gjerne gjennomsiktige, så du ser hva som er i dem. Da øker sannsynligheten for at du får spist dem.

Gjennomsiktige bokser med matrester
Bruk restene og unngå matsvinn

Skaff deg noen gjennomsiktige bokser du kan oppbevare matrestene i.

© iStock
 

Fire oppskrifter for å unngå matsvinn

Suppe
"Kokte, moste eller bare slappe? Uansett dagsformen til grønnsakrestene kan de brukes i en suppe sammen med gårsdagens kokte ris eller pasta. "
Omelett
Du kan putte omtrent hva som helst i en eggemasse, inklusiv tilberedte rester som stekt kylling, kokte poteter, en osteskalk eller wokgrønnsaker som er blitt til overs.
Pizza
Skinke, pølse, kjøttsaus og de fleste grønnsaker – alt kan brukes på pizza. Har du et par lefser eller et litt slapt blomkålhode liggende, har du til og med en gratis bunn.
Brød
En grøtrest eller kalde kokte poteter, en overmoden banan, litt yoghurt eller halvmyke rotfrukter: Alt bidrar til å gjøre hjemmebaksten enda mer hjemmelagd.

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

Hvilke sunne råd sliter du mest med å følge?


I FORM anbefaler