Reduser matsvinnet – slik gjør du det

Du skal ikke gråte over spilt melk, sier et ordtak, men det bør du faktisk. Det er nemlig ingen tid å spille når det gjelder matsvinn. 

Hvis vi kan begrense mengden brød og biff i søpla, får vi nemlig både bedre råd og luft på kloden.

Matsvinn – spørsmål & svar

• Hvor mye mat kaster vi i Norge?
• Hvor stort er matsvinnet hvert år? 

• Hvorfor er matsvinn et problem for klimaet?
• Hvordan tror vi selv at matsvinn påvirker klimaet?

• Hvilke fordeler er det ved å unngå matsvinn?

• Hvor lang er holdbarheten i kjøleskapet?
• Hvor lenge holder maten seg? 

• Unngå matsvinn – planlegg før du handler
• Planlegg innkjøpene din og unngå matsvinn
• Fire ting du kan gjøre før du handler for å unngå matsvinn 

• Unngå matsvinn – gjør dette når du handler
• Bytt ut sjeldne ingredienser
• Sjekk datoen og unngå å kaste mat 
• Dropp store pakker 

• Unngå matsvinn– dette bør du gjøre etter handleturen 
• Oppbevar maten riktig i kjøleskapet

• Unngå matsvinn – dette bør du gjøre når du lager mat
• Skrap ut alle rester
• Vask grønnsakene godt
• Bruk hele grønnsaken
• Lag passende porsjoner

• Unngå matsvinn 

  – 

   bruk restene
• Husk restene med gjennomsiktige bokser

•  Fire oppskrifter mot matsvinn 

Hvilke fordeler er det ved å unngå matsvinn?

Det er ikke bare bra for miljøet, men også for lommeboka. En dansk undersøkelse viser at hver husstand kan spare tilsvarende 9430 norske kroner i året hvis de blir flinkere til å bruke rubb og stubb. 

Og siden frukt og grønt er noe av det vi kaster mest av, vil neppe kroppen din heller klage om du begynner å spise opp maten i stedet for ty til usunne mellommåltider. 

Hvor lang er holdbarheten i kjøleskapet?

Mange har et stort matsvinn fordi de er usikre på matens holdbarhet. Men du kan ofte unngå å kaste mat. Holdbarheten som står på matvaren, er utelukkende en rettesnor fordi det er mange andre faktorer som kan spille inn.

Hvordan har matvaren blitt oppbevart? Har det vært sausete bestikk i maten? Har matvaren stått lenge å kjøkken- eller spisebordet? 

Husk alltid å bruke øyne og nese før du bruker eller kaster matvarene dine - så unngår du mye matsvinn. 

Her kan du lese mer om matvarenes holdbarhet og datomerking. 

UNNGÅ MATSVINN – DETTE BØR DU GJØRE NÅR DU HANDLER 

Unngå matsvinn 4: Få alt i (en) boks

• En måltidskasse kan være en god løsning hvis du for eksempel bor alene, eller dere ikke er så mange i husstanden. Da blir du ikke fristet til å kjøpe for mye og får bare levert akkurat det du trenger.

UNNGÅ MATSVINN – GJØR DETTE NÅR DU HANDLER

Sjekk datoen og unngå å kaste mat

Hvis du vet at du skal bruke noe allerede i dag, så velg bevisst matvarer med kort holdbarhet eller en godt moden frukt, slik at butikken ikke blir sittende med det. 

Hvis du derimot ikke skal bruke den aktuelle matvaren før om noen dager, så sats på lang holdbarhet eller mer umodne frukter og grønnsaker.

• Skaff deg en spis snart-hylle: Når du kommer hjem med varene og må flytte litt rundt på tingene i kjøleskapet for å få plass til alt uansett, så sett de eldste varene og varer med kort holdbarhet, som for eksempel åpne påleggspakker eller middagsrester, helt forrest. Da husker du å bruke dem. Ha eventuelt en fast hylle til alt det som snart må spises.

• Oppbevar matvarene smart: Maten holder seg best når den oppbevares riktig. Yndlingsplassen til grønnsakene er for eksempel den nederste skuffen i kjøleskapet. Hylla over danner et lokk, slik at kjøttsaft ikke kan dryppe ned på grønnsakene. Dessuten har slike skuffer ofte dobbelbunn, slik at de sunne sakene ikke flyter rundt i vann, og de er ofte lagd for å skape god luftfuktighet.

Unngå matsvinn – skrap ut alle rester

Klipp over forpakninger på midten for å skrape ut det siste med skje, klem tuber, snu flasker på hodet og hell en skvett vann i glasset med tomatsaus, slik at du kan riste ut den siste skjeen for å sette smak på maten i stedet for at den havner i den triste matsvinnstatistikken. 

Vask grønnsakene godt

Vask grønnsakene godt i stedet for å skjære bort og pille av blader til det ikke er mer jord igjen. 

Er noe av det grønne blitt litt slapt og vassent, så skjær det av, men spar det og bruk det i for eksempel en saus, gryterett eller suppe.

Bruk hele grønnsaken 

Du kan utnytte alt på de fleste grønnsaker, og for eksempel omdanne skall til chips og bruke det grønne som pynt på brødskiva. 

Her er tre tips om hvordan du får brukt hele brokkolistokken: 

•  Kok fond eller suppe på den. 

• Snitt den i strimler og bruk den i wokretter. 

• Finrasp og bruk den i salater, rundstykker og pizzabunner.

Lag passende porsjoner

Her er hva du som regel kan regne med at gjestene dine (og du selv) spiser til et hovedmåltid. 

Trekk eventuelt fra litt hvis du supplerer med forrett eller dessert:

•  75–100 g ris eller pasta, eller 2–3 poteter 

• 100 gram kjøtt, fjærkre, fisk eller skalldyr 

• 200–300 g grønnsaker

Bruk restene og unngå matsvinn

Mange av oss er faktisk ganske flinke til å spare på den maten vi ikke får spist. Det er imidlertid verre med å få brukt opp restene. 

Og når en halv laksefilet og en håndfull kokte erter først har ligget i kjøleskapet noen dager, er det litt lettere for oss å kaste det. Da tenker vi nemlig ikke på det som mat lenger, men som avfall. 

Plukk gjerne ut en fast dag i uka der du alltid serverer rester. Da kan du samle en real bunke med god samvittighet og få brukt hele sulamitten på én gang. Nedenfor får du eksempler på geniale resteretter

Husk restene med gjennomsiktige bokser

Det er spesielt de små restene, som en liten kyllingbit, en halv tomat eller en håndfull pasta, vi ender med å kaste. 

Men slike minirester er genialt fyll i for eksempel en sandwich eller (pasta)- salat, så det er lurt å ha mange bokser i ulike størrelser. Gjerne gjennomsiktige, så du ser hva som er i dem. Da øker sannsynligheten for at du får spist dem.