Sannheten om kokosolje

Det sies at den kan utrette mirakler med hud og hår, og er i alternativkretser ansett for å være et sunnere alternativ til smør. Men er virkelig oljen fra det hvite kokoskjøttet bedre enn andre fettstoffer, og er den i det hele tatt sunn? Vi har sett nærmere på det populære naturproduktet.

Kokosolje og kokosnøtter

KOKOSOLJE Er den egentlig så sunn som ryktet sier? Her får du svar på hva som er sant og usant om kokosolje.

© iStock

Hvorfor er kokosolje blitt så populært?

At oljen fra det hvite kokoskjøttet har funnet veien til norske kjøkken, må blant annet ses i lys av to dominerende helsetrender: Mange har fått et mer avslappet forhold til fett, samtidig som stadig flere er opptatt av å spise mest mulig naturlig og gjerne plantebasert mat.

Interessen skyldes trolig også at kokosoljen i visse kretser er blitt utpekt til å være klart helsefremmende. De påståtte fordelene ved den populære planteoljen er blant annet at oljen skal kunne hjelpe deg med å bli kvitt overflødig fett, og at den skal pleie kretsløpet.

Resultatet ses i landets matbutikker, der atskillige varianter av den hvite planteoljen står side om side med andre moderne produkter som avokadoolje, pesto, tahin og plantemajones.

Er kokosolje sunt?

Interessant nok er det først og fremst selverklærte helseeksperter og helsekostforhandlere som lovpriser kokosoljen, mens offisielle instanser som Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Helsedirektoratet er mye mer skeptiske.

Fra offisielt hold er det ikke blitt sagt et eneste ord om at kokosoljen skal være ypperlig å steke i eller at den er full av helsefremmende fettstoffer. Det har heller ikke kommet fram andre argumenter som kan forklare hvorfor kokosoljen har fått et så positivt rykte.

Tvert imot har meldingen fra LHL vært helt klar: Foreningen har slått fast at kokosolje er minst like usunt som smør. Blant annet fordi den først og fremst består av mettet fett.

Hva mener ekspertene om kokosolje?

Kritikere vil kanskje påstå at helsemyndighetene er håpløst gammeldagse og bare ikke har fått øynene opp for at kokosolje er mye sunnere enn andre kilder til mettet fett, som for eksempel smør og fløte. Men her er det viktig å understreke at den kritiske holdningen til kokosoljen på ingen måte bare er et særnorsk fenomen. Også den amerikanske hjerteforeningen har i helt utvetydige ordelag slått fast at kokosolje er noe herk for kretsløpet. Og en lang rekke forskere fra anerkjente universiteter, som blant annet Harvard har uttalt at kokosoljens ernæringsmessige verdi ligger et sted mellom nøytral og giftig.

Så mye mettet fett inneholder kokosolje

Kokosolje består nesten utelukkende av mettet fett. Nedenfor ser du en liste over fettkildene med størst konsentrasjon av mettet fett per 100 gram.

Er kokosolje sunnere enn smør?

Et av argumentene for at kokosolje skal være bedre enn annet mettet fett, er at fettet i kokosolje er av en helt spesiell type, som skiller seg merkbart fra det fettet du finner i blant annet smør og fløte.

Det stemmer at den dominerende fettsyren i kokosolje, den såkalte laurinsyren, er annerledes enn den såkalte palmitinsyren som du finner i smør, palmeolje og animalsk fett.

Det finnes imidlertid ikke noe bevis for at den er bra for helsa, snarere tvert imot. Det er spesielt kokosoljens effekt på kretsløpet som bekymrer ekspertene.

Hvorfor er det ikke bra å bruke kokosolje?

En rekke grundige undersøkelser har nemlig dokumentert en økning av skadelig kolesterol i blodet til forsøkspersoner som har inntatt kokosolje i uke- og til og med månedsvis.

Den negative effekten på kolesterolet er som regel litt lavere i forsøk der deltakerne har inntatt identiske mengder smør, men betydelig lavere i forsøk der forsøks- personene har fått enten oliven- eller solsikkeolje.

Det er selvfølgelig mye som spiller inn på et slikt resultat, blant annet hvordan testen gjennomføres, testpersonenes etnisitet, undersøkelsens varighet og egentlig også kvaliteten på den oljen som blir servert.

Men selv i de studiene der testerne fikk kaldpresset jomfrukokosolje, er konklusjonene nedslående.

Som de newzealandske forskerne bak en stor, sammenfattende artikkel om kokosoljens påvirkning på kretsløpet, sier:

Hvor mye kokosolje kan man få i seg daglig?

Ifølge helsemyndighetene bør ideelt sett inntaket av mettet fett utgjøre maksimalt 10 prosent av dagens samlede kaloriinntak.

Det tilsvarer under 25 gram kokosolje hvis den hvite planteoljen er den eneste formen for mettet fett du får i deg i løpet av dagen.

Bruker du kokosolje til steking eller i bakverk, samtidig som du spiser både kjøtt og meieriprodukter, ender det fort med at du får for mye, etter som snaue 90 prosent av kokosoljen består av mettet fett.

Kan man steke i kokosolje?

Til steking er olivenolje eller raps- olje et mye bedre valg enn kokosolje. Begge tåler oppvarming til moderate temperaturer, og kan derfor både brukes til å steke, grille og ovnsbake mat.

Hvis du vil, kan du eventuelt bruke den delikate (og dyre) avokadooljen, som har enda høyere rykepunkt – det vil si det punktet hvor oljen blir brent og begynner å endre kjemisk struktur i negativ retning. Selv om kokosoljen skal være svært varmestabil, viser analyser at rykepunktet for kokos olje er 10–15 prosent lavere enn for blant annet raps- og olivenolje, og nesten 40 prosent lavere enn for avokadoolje.

Du kan uten problemer steke mat i kokosolje av og til hvis du synes at det løfter smaken til en rett, men vær klar over at den ikke gir noen som helst helsgevinst.

Les også: Oljeguide: De 9 sunneste oljene til matlaging

Er fersk kokos like usunt som kokosolje?

Hvis du bare elsker kokos, lønner det seg mye mer å spise fruktkjøttet akkurat som det er.

Da får du ikke bare fettet, men også sunt fiber, proteiner, vitaminer og mineraler som kompenserer for fettets manglende kvaliteter.

Fersk kokos

FERSK KOKOS Fruktkjøttet til kokosnøtter er rikt på fiber og fett, men inneholder også ganske mye niacin, et B-vitamin som blant annet påvirker stressterskelen, samt kalium og jern.

© iStock

Myter om kokosolje – hva er sant og usant?

Myte 1: Kokosolje er sunnere enn smør

USANT!

Nei, tvert imot. Kokosolje inneholder mer mettet fett enn smør, noe som øker risikoen for åreforkalkning og blodpropp.

Hvis du vil ha sunnere alternativer til smør, kan du smøre most avokado på brødskiva og steke mat i oliven- eller rapsolje.

Myte 2: Kokosolje er bra for kretsløpet

USANT!

En lang rekke undersøkelser viser at kokosolje ikke er bra for kolesterolet. Den gjennomgående konklusjonen er at oljen i beste fall er nøytral og i verste fall skader kretsløpet.

Myte 3: Alt mettet fett er likt

USANT!

Nei, det kan være stor forskjell på fettsyrene. Et eksempel er kakao- smør, som inneholder mye stearinsyre, som antes å være ufarlig for kretsløpet, mens kokosolje bugner av laurinsyre, som øker kolesterolet.

Myte 4: Det er forskjell på kokosolje

SANT!

Akkurat som med olivenolje er det kjempestore kvalitetsforskjeller på kokosolje. Den skyldes blant annet vekstforholdene til kokospalmen, og viktigere: hvordan oljen utvinnes.

I utgangspunktet er kaldpresset jomfrukokosolje best, mens palmin er den dårligste.

Myte 5: Kokosolje kan utvinnes av ulike deler av kokosnøtten

SANT!

Oljen kan framstilles av nøtten til kokosnøtten, melka eller rester av den. I praksis blir imidlertid oljen vanligvis lagd av kokosnøttens hvite fruktkjøtt, som først er blitt tørket.

Myte 6: Unngå helst frityrsteking i kokosolje

SANT!

Kokosolje er iallfall ikke det beste valget når du skal gjennomsteke mat, siden oljen har et forholdsvis lavt brennpunkt. Hvis du steker på høy varme, kan det over tid dannes forbindelser som er potensielt kreftframkallende.

Hva er forskjellen på kokosolje og palmin?

Både kokosolje og palmin stammer fra kokosnøtten, men de har ikke de samme egenskapene.

KOKOSOLJE

  • Kokosolje er et naturlig produkt som utvinnes av fruktkjøttet til kokosnøtten og nesten bare består av mettet fett. Velger du en kaldpresset variant, får du imidlertid en beskjeden mengde vitaminer og antioksidanter. Men kvaliteten på kaldpressede oljer kan svinge veldig, avhengig av produksjonsmetoden.

PALMIN

  • Palmin er et billig industriprodukt som framstilles av det restproduktet som blir til overs ved produksjonen av kokosolje. Smaksmessig medfører det at alle aromastoffene blir borte, og ernæringsmessig rommer heller ikke palmin de få gode egenskapene som en kaldpresset jomfrukokosolje tross alt kan skryte av. Det skyldes at vitaminene og antioksidantene i kokosoljen forsvinner under produksjonen.