Det trenger ikke være vanskelig å lage sin egen surdeig. Her får du oppskrift på en enkle type surdeig - og så får du svar på alle spørsmålene du har om surdeig i vår FAQ.
FRISTENDE BAKST | Dropp dyrt brød fra bakeren - bak ditt eget gode brød med surdeig.
Det kan føles som litt av en vitenskap å bake med surdeig, men det er egentlig ikke så vanskelig.
Her finner du en enkelt oppskrift på surdeig, og den kan brukes til alt. Surdeigen kan brukes til både surdeigrundstykker, rugbrød, surdeigpizza og mye mer.
I tillegg finner du svar på alle spørsmålene som kan oppstå når man skal lage sine egen surdeig eller bruke surdeig i bakingen. Vel bekomme.
En surdeig er en liten porsjon deig som består av vann, mel og mikroorganismer. Den kan brukes som hevemiddel når du baker.
Du kan lage surdeig av mel og vann. Over tid vil det dannes melkesyrebakterier og gjærsopp i surdeigen, og det er dette som skaper hevingen og gir surdeigbrødet den karakteristiske smaken.
Hver gang du baker med surdeig tar du av litt surdeig og sparer til neste gang du skal bake.
En surdeig skal friskes opp med mel og vann. Blir den behandlet riktig kan den leve nærmest uendelig.
SURDEIG OPPSKRIFT | Alt du trenger er mel og vann - så kan du lett lage din egen surdeig.
En surdeig kan brukes til all slags brød. Bruk det når du baker rugbrød, rundstykker, franskbrød, knekkebrød og pizza. Du kan til og med lage pannekaker med surdeig.
Du kan bruke surdeigen alene eller som et supplement til gjær.
En av fordelene ved å spise brød med surdeig er at mineralene som er i brødet blir mer tilgjengelig for fordøyelsen, slik at kroppen lettere tar opp jernet som er i det ferdige brødet. Dermed kan du få fullt utbytte av bakverket.
I tillegg holder surdeigbrød seg ferskt lenger, noe som er bra for å unngå matsvinn.
Generelt er det ikke de store helsegevinstene ved å bruke surdeig framfor gjær, men du kan bruke surdeig for smaken og aromaens skyld.
Det er likevel lettere å bruke kjerner og grovere mel i deigen, og likevel få et luftig og sprøtt brød hvis du baker med surdeig.
Den beste måten å sjekke om surdeigen er klar til baking, er ved å sjekke den jevnlig.
Legg merke til om surdeigen hever godt etter at du har frisket den om. Sjekk om surdeigen har luftbobler. Den skal også ha en lett sur lukt som kan minne om øl eller surmelkprodukter.
Alternativt kan du sjekke om surdeigen er klar til baking med et enkelt triks:
TIPS! Det er lett å sjekke om surdeigen er klar: Hvis den bobler og lukter syrlig, er den klar til baking.
Minst et par timer før du skal bruke surdeigen til baking, skal den friskes opp eller "fores" som det også heter. Dette skal du gjøre for å sette i gang gjæringsprosessen i surdeigen.
Oppfriskingen skal være i forholdet 1:1:1. Det vil si at en del surdeig skal blandes med en del vann og en del mel. Bruk eventuelt en blanding av hvetemel og grovt mel når du frisker opp.
Når du frisker opp surdeigen skal du ikke friske opp hele, for da får du en alt for stor mengde surdeig til slutt. Før du frisker opp kan du ta av noe surdeig som du enten fryser ned eller kaster.
Og hver gang du baker med oppfrisket surdeig, må du huske å spare litt surdeig til neste gang du skal bake.
SURDEIG OPPFRISKNING | Surdeigen må fores jevnlig for å holde seg i live - frisk den opp 4-6 timer før du skal bake med den for best resultat.
En surdeig kan holde seg 2-3 dager på kjøkkenbordet, før du må friske den opp igjen.
Hvis det går lenger tid mellom hver gang du baker, kan du sette surdeigen i kjøleskapet med lokk på. Da kan den overleve i 1-2 uker før du må friske den opp igjen.
Ja du kan godt fryse surdeigen. Det er stor sjanse for at surdeigen overlever når du fryser den.
Det kan være lurt å fryse surdeigen hvis det går mer enn 1-2 uker mellom hver gang du baker.
Husk å ta ut surdeigen av fryseren dagen før, og frisk den opp dagen før du skal bake med den.
Hvis du er utålmodig? Det er ingenting i veien med å "jukse" litt og kjøpe en ferdig surdeig.
Du får kjøpt ferdig surdeig flere steder, for eksempel i velassorterte supermarkeder, i helsekostbutikker eller på nettet. Da kan du starte bakingen med en gang.
Hvis det er en skorpe på surdeigen når du skal friske den opp, skraper du bare av skropa og kaster den. Resten av surdeigen kan fint brukes likevel.
Deretter frisker du opp surdeigen så den er klar til baking.
Det er helt normalt at surdeigen skiller seg når du starter med den. Da må du bare røre i den til den blir ensartet igjen.
Er det derimot senere i prosessen, kan du kaste væsken som flyter over deigen og en del av surdeigen. Resten av surdeigen skal deretter friskes opp.
Hvis væsken som flyter oppå lukter svært ille eller deg er mugg på surdeigen, må du kaste hele surdeigen.
TIPS! Fest en strikk rundt beholderen, når du har foret surdeigen. Da kan du følge med på hvor mye den vokser.
Surdeigen skal lukte litt surt. Lukten minner litt om øl eller surmelkprodukter som yoghurt.
Du kan oppbevare surdeigen i et rent norgesglass, en plastbolle eller et gammelt syltetøyglass. Det viktigste er at du oppbevarer surdeigen i noe som er gjennomsiktig, slik at du kan følge med på hvordan surdeigen utvikler seg.
Baker du ofte, kan du la surdeigen stå på kjøkkenbordet. Her er det viktig at lokket sitter løst, slik at det går lett av hvis gjæringsprosessen skaper overtrykk. Står surdeigen i kjøleskapet, må lokket lukkes helt.
Du må sette av godt tid når du skal bake med surdeig.
Først og fremst må du huske å friske opp surdeigen minst et par timer før du skal bruke den i deigen - og gjerne flere timer før.
Nøyaktig hvor lang tid det går før surdeigen er klar til baking, er forskjellig fra surdeig til surdeig. Prøv deg fra og lær din surdeig å kjenne underveis. Her ser du hvordan du kan sjekke om surdeigen er klar til baking.
Surdeig jobber langsommere enn gjær, så du må derfor sette av lenger tid til heving. Du må også ta høyde for lenger arbeidstid hvis du ikke bruker maskin når du baker med surdeig. Hvis du vil ha mange lufthull i det ferdige brødet, må deigen foldes i løpet av eltingsprosessen.