Først var det moren som var mest hekta på trening. Men da Marie-Louise nærmet seg 30 og ville ha en utfordring, ble det starten på et treningsfellesskap av det seriøse slaget.
MAKKERMOSJON – "Vi hjelper hverandre og fikser verdensproblemer mens vi trener", sier Marie-Louise, som trener triatlon sammen med moren.
Du har kjent treningsmakkeren din veldig lenge?
– Ja, hun har født meg, for det er mamma!
Hvordan begynte det?
– Mamma har alltid vært veldig sporty og løpt mye. Da jeg var 27 år, var vi i Amsterdam for å se henne løpe maraton. Den gangen drev jeg ikke med noen organisert trening, og hadde en mindre alderskrise. Da vi satt og spiste lunsj etter løpet, fortalte mamma at det var et maratonløp i Barcelona på bursdagen min. «La oss gjøre det!» Det var sånn det begynte.
Hva gjør dere?
– I begynnelsen løp vi maraton. Noen år senere meldte jeg meg på en halv ironman. Mamma har alltid hatt vannskrekk, men jeg mente at den eneste måten hun kunne overvinne den på, var å melde seg på en konkurranse med svømming som hun måtte forberede seg til. Året etter gjennomførte vi en halv ironman sammen. Siden er det blitt til atskillige maratonløp og triatlonkonkurranser rundt om i verden.
MAKKERMOSJON - "I det vi krysser mållinjen, hiver vi etter pusten. Det er svette og snørr overalt, og vi gråter. Men vi er så utrolig stolte av oss selv."
Hvordan bruker du makkeren din?
– Ettersom vi ikke er på samme nivå – jeg er 41, mens mamma er 74 – har vi en personlig trener som legger opp et løpeprogram for hver av oss. Men vi presser hverandre likevel. Hvis mamma for eksempel skal svømme et intervall, må jeg svømme dobbelt så langt. Så vi legger alltid inn morsomme konkurranser i treningen. Jeg elsker å trene sammen med mamma, og jeg vet at hun føler på samme måte.
Hva har treningen betydd for dere?
– Vi har fått et tettere forhold nå som vi har noe tilfelles som vi kan snakke om i timevis. Drivkraften er å utfordre oss selv. Det er en mental seier å nå et mål som man har satt seg. Andre kan si at det er sinnssykt, men mamma kjenner meg. Det er utrolig viktig å ha en likesinnet som forstår deg, og jeg har mamma.