Du kan selvsagt reise mindre med fly eller bytte ut et bensinsluk med elbil, men det er også mange ganske små ting du kan gjøre for å skåne klimaet – og faktisk også lommeboka. Følg disse klimavennlige tipsene og lev litt grønnere.
Hvis du synes den grønne omstillingen blir litt mye, så fatt mot. Du behøver ikke å forandre alle vaner på én gang. Bestem deg eventuelt for å adoptere én ny grønn vane hver måned. På den måten venner du deg gradvis til å tenke grønt. Men monner det i det hele tatt? tenker du kanskje. Vel, det er i hvert fall mye bedre enn ikke å gjøre noe, og hvis vi alle legger oss i selen, kan det bare gå én vei: framover. Bli med på en felles innsats for å bevege oss i en grønnere retning.
Det er litt mer tidkrevende enn å hive alt i tørketrommelen, men du kan forkorte tørketiden ved å sentrifugere klærne grundig før du henger dem opp. Hvis du velger å bruke tørketrommel, så husk at du alltid må rense støvfilteret først. Da slipper lufta lettere gjennom filteret og det må produseres en del mindre varm luft for å tørke klærne. Det samme gjelder hvis du bare skal tørke en liten mengde tøy, så tørk bare det mest nødvendige i maskinen.
2. Spar på vannet
Mellom 6 og 15 liter vann kommer ut av dusjen per minutt, avhengig av modell og hvor mye du har skrudd opp vannet. Derfor er det veldig lurt å skru igjen krana mens du påfører såpe og gnir sjampo inn i håret. Her er det virkelig mange liter å spare. Hvis du reduserer seansen med to minutter, sparer du totalt rundt 7500 liter vann i året hvis du dusjer hver dag. Og du kan spare vann på flere måter – nedenfor får du tre tips til.
3 andre vannsparingstips:
Skru av vannet når du ikke bruker det likevel, som når du pusser tenner.
Ikke skyll av serviset når det skal i oppvaskmaskina uansett.
Rens grønnsaker i en balje med vann, og bruk vannet til blomstene.
3. Bruk mindre folie
Det er fint å pakke inn matpakka og restemat i aluminiumfolie, men det er ekstremt energikrevende å produsere den. Og hvis den ender i søpla, blir den ikke gjenvunnet. Da er det mye bedre å bruke vanlig matpapir, norgesglass eller resirkulerbare plastbokser. Hvis du må bruke aluminiumfolie på for eksempel grillen, så husk å vaske det godt og kildesortere det som metall etter bruk. Når sølvpapiret blir resirkulert, anslås det nemlig at man kan spare 95 prosent av den energien som trengs for å utvinne nytt aluminium.
Tre situasjoner der du ikke trenger sølvpapiret:
Matpakka 👉 Bruk matboks eller matpapir.
I kjøleskapet
👉 Bruk plastbokser eller legg en tallerken over en skål.
I fryseren
👉 Bruk en plastboks som tåler minusgrader.
4. Gjenbruk posene
Ta alltid med en pose eller rommelig veske til matbutikken, så trenger du ikke å kjøpe nye poser hver gang. Tenk også gjennom om du virkelig behøver en plastpose til klasen med bananer eller avokadoene når du står i frukt- og grøntavdelingen.
Hvis brosjyrene bare fyller opp postkassa før de går rett i søpla, kan du like gjerne velge bort muligheten til å få tilsendt ukas tilbud på papir. I tillegg til mindre papiravfall reduserer det lysten til å kjøpe ting du ikke har behov for uansett, og det er bra for miljøet det også. Bestill klistremerke på naturvernforbundet.no.
6. Tin mat i kjøleskapet
Når du tiner mat i kjøleskapet, sparer kjøleskapet strøm, fordi det kan utnytte kulda fra frysevarene. Samtidig bevarer maten mer av kvaliteten når den tines langsomt. Når du skal tine kjøtt, så legg det på et fat, slik at det ikke drypper kjøttsaft på andre matvarer.
7. Kaster du (også) gull?
Ifølge Framtiden i våre hender kaster hver nordmann hvert år 11, 3 kilo frukt og grønt, som sammen med bakervarer ligger på kastetoppen. Synes du også at det kan bli bedre, så ikke handle mer enn du trenger. Det kan godt hende at du sparer noen kroner på å kjøpe 10 bananer, men hvis du bare rekker å spise tre før de er blitt brune, er det å kaste bort både de ressursene som det har «kostet» å skaffe og frakte frukten, og pengene dine.
Husk å bruke all maten. Skrukkete og slappe grønnsaker kan brukes i gryteretter og fryses og brukes i supper. Og litt vasne bær kan fryses for å brukes i smoothier, eller du kan koke dem med litt vaniljepulver og spise dem med skyr eller yoghurt.
KASTER DU OVERMODNE BANANER? SLUTT! Rør noen frosne bananskiver med peanøttsmør og en skvett melk, så får du en sunn banan-is.
Hvis du utnytter kapasiteten til vaskemaskinen fullt ut, kan du spare både vann og strøm. Det samme gjelder oppvaskmaskinen. For begge maskinene er det dessuten en del å vinne på å bruke kort- og økoprogrammer som vasker på lavere temperatur.
Vasker du klær i kaldere vann, krever det imidlertid at du bruker et spesialvaskemiddel som fjerner fett og smuss ved lave temperaturer. Og ta en titt: Hvis klærne egentlig ikke er skitne, kan du kanskje nøye deg med å henge dem ute i frisk luft. Men er de sølete og fulle av bakterier, må de kokevaskes.
9. Ikke overdriv mengden vaskemidler
Klærne og omgivelsene dine blir ikke nødvendigvis renere av at du er raus med såpa. Tvert imot risikerer du at såperester fester seg på overflater og i stoffer. Så følg alltid anvisningen på rengjøringsmidlene. Ved å dosere riktig skåner du både miljøet og lommeboka, samtidig som resultatet blir mye bedre.
Se etter rengjøringsmidler med miljømerking, som Svanen eller EU-blomsten, som garanterer at produktet er blant de mest miljøvennlige på markedet. Prøv for eksempel serien «Klar» fra Orkla (klardag.no) og norske C soaps (csoaps.com).
10. Ha din egen faste kopp på jobben
Mange arbeidsplasser har engangsservise stående ved kaffemaskiner og vannautomater. Men hvis du bruker et eller flere engangskrus hver dag, blir det ganske mange i løpet av et helt år. Ta heller med deg en kopp hjemmefra som du kan vaske om og om igjen, og innfør gjerne en regel om at du ikke skal bruke engangsservise når du har tilgang til både en vask, oppvaskbørste og oppvaskmiddel.
DROPP PLASTGLASSENE 49 % av det avfallet som flyter rundt på verdenshavene, stammer fra engangsplast som plastkrus, sugerør og ballongpinner.