Derfor klarer du ikke å motstå sukker

Du har kanskje hørt det før, at din indre sukkergris stammer fra urtiden? Det kan høres ut som en dårlig unnskyldning for å la snackarmen jobbe videre, og så er vi ferdig med det. Når hjernen opplever hver eneste skje med sukker som en liten, berusende belønning, er det langt fra en tilfeldig mekanisme: Mange års evolusjon har gått for å installere søtsuget i oss.

Flere ting har gjennom millioner av år gjort oss ekstra glade i sukker. Fellesnevneren for alle er at de hjalp våre forfedre med å overleve det tøffe livet på savannen. Her er tre av grunnene til at et solid søtsug var en fordel for lenge siden, og ikke bare et irritasjonsmoment.

Søtt = spiselig, bittert = uspiselig

Forestill deg at du er et urmenneske og skal overleve i naturen. Hvordan finner du ut hva som kan spises og hva som bør spyttes ut med en gang? En av rettesnorene - som er kodet inn i ditt DNA - er at søtt er spiselig og bittert er potensielt giftig. Du vil derfor foretrekke det søte, mens det bitre ofte krever litt tilvenning.

Dette kan vi se tydelig hos kresne barn. Det er som regel bitre ting - som mange typer kål - de nekter å innta. Når for eksempel grønnsaker faller i unåde hos barna, mener man at det henger sammen med at småbarn har mer velutviklede smaksløker når det kommer til bitterstoffer, som finnes i for eksempel brokkoli.

Sukker hjelper deg med å lagre fett

Når du lever i en verden der mat fra tid til annen er en knapp ressurs, der det bra at de finnes noe som kan hjelpe deg med å lagre fett. Sukker gir nemlig ikke bare rask energi, men hjelper kroppen med å lagre fett - noe som er svært praktisk hvis du skal overlenge lenge uten mat.

Sukkerets evne til å hjelpe oss med å legge på oss, er også grunnen til at mange kosteksperter mener sukker er en større synder enn fett - sukkerrik mat og drikke metter sjelden særlig godt. Samtidig har sukker egenskapen til å omdanne fett i kroppen, og det er den perfekte oppskriften på å legge på seg,

I hungersnød er det bare den største godtegrisen som overlever

Når vi snakker snakker om søtsug, er det noen forskere mener en istid for cirka 15 millioner år siden har stor betydning. Den gang overlevde våre fjerne forfedre - fra lenge før vi ble mennesker eller i det hele tatt aper - en lang periode med mangel på næring. Og det er her man altså mener at vårt DNA gikk gjennom en forandring som forsterket vår lyst på sukker. Uansett om det stemmer eller ikke, så er det ingen tvil om at vi som rase har levd mange flere år med sult enn med overflod. Derfor bor det fortsatt et forhistorisk vesen i deg, som aldri tror det er verken nok mat eller sukker.

Så neste gang du gir etter for søtsuget, kan du trøste deg med at søtsuget - bokstavelig talt - er urgammelt.