Du får bedre kondisjon av å løpe, og sterkere muskler av å løfte tungt. Men visste du at hjernen kanskje er det organet som har aller størst nytte av trening?
STERK HJERNE – Ingen hjernemedisin er mer tilgjengelig enn trening, så sikre deg den nå!
Du har kanskje hørt at hjernen topper et sted mellom 20- og 30-årene, og deretter går det bare én vei: nedover. Ingen kan unngå at hjernen eldes, men det er ikke ensbetydende med at du skal sitte passivt og se på at den forfaller. På samme måte som du kan styrke musklene langt opp i årene ved å trene, er det nemlig fullt mulig styrke topplokket også.
Trening bedrer alt fra hukommelsen til evnen til å tenke, løse problemer, konsentrere seg, håndtere stress, angst og depresjon. En amerikansk studie med over 120 000 personer over 45 år, viser for eksempel at fysisk inaktive personer har dobbelt så stor risiko for å oppleve kognitivt forfall som hukommelsestap og forvirring, som dem som er fysisk aktive.
Men hvordan har det seg at en løpetur eller en tur til treningssenteret kan påvirke hjernen? Jo, når du trener, begynner blant annet hjertet å slå fortere. Blod pumpes mer effektivt rundt i kroppen, og muskler og vev får tilført mer oksygen og flere næringsstoffer. Det samme gjelder for hjernen, som får bedre blodgjennomstrømning og mer oksygen, som kan brukes til å danne nye hjerneceller og forbindelser.
Etter noen måneder med regelmessig trening dannes det nye blodkar i pannelappen, som rommer noen av de viktigste kognitive funksjonene, som språk, oppmerksomhet og beslutningstaking. Trening har også en beviselig effekt på kroppens evne til å utvikle proteinet «brain derived neutropic factor» (BDNF), som er ren gjødsel for hjernen. Ja, gjødsel!
BDNF bidrar blant annet til å danne nye celler, skape nye forbindelser og beskytte hjernecellene mot angrep som skyldes for eksempel oksygenmangel, lavt blodsukker og giftige stoffer. Et lavt nivå av BDNF ses for eksempel ofte hos personer med hjernelidelser som Alzheimers, OCD og depresjon.
BDNF kan ikke inntas via mat eller sprøyter, men forskning viser at det blir mer av det i blodet og hjernen når musklene jobber. Spesielt hjernens hukommelsessenter, hippocampus, har stor nytte av BDNF.
Eksakt hvor mye og hvilken trening som skal til, er forskerne ikke enige om ennå, men det ser ut til at nærmest all trening kan utgjøre en forskjell for de små grå. En amerikansk studie fra 2018 med 11 000 eldre, konkluderte for eksempel med at én time trening cirka tre ganger i uka ga best resultater på alle kognitive tester på et halvt år, uansett hvilken type aktivitet det var snakk om.
Andre studier har funnet at bare 30 minutter med moderat intensitet, som sykling eller jogging, kan måles i hippocampus med én gang.
Trening hvor pulsen blir høy ser ut til å være det som har aller best effekt på hjernen, men flere studier tyder på at også raske gåturer kan motvirke kognitiv tilbakegang og demens. Det samme gjelder styrketrening. Nyere forskning viser at eldre som trener med vekter, blir ekstra beskyttet mot Alzheimers.
Det betyr at hvis du følger de offisielle anbefalingene om å være aktiv i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet hver uke, er du trolig allerede godt i gang med å skape gode betingelser for at hjernen skal holde seg pigg resten av livet.
Kilde: «Hjernesterk» av lege Anders Hansen mfl.
