Brystkreft – er det arvelig?

5-10 prosent av alle brystkrefttilfeller tilskrives arvelige faktorer, og hvert år fjerner kvinner friske bryster for å forebygge brystkreft de er genetisk disponert for. Men hvordan vet man hva genene skjuler? Vi lærer deg mer om arv og brystkreft.

Arv spiller en stor rolle i noen brystkrefttilfeller, og opp mot 10 prosent av alle brystkrefttilfeller tilskrives arvelighet. Det er ikke slik at du garantert arver brystkreft, men du kan ha en markant økt risiko.

Grovt sett er det to måter man vurderer om du har arvet en økt risiko for brystkreft på. Disse er:

• Familiehistorie: For noen vil arvelighet bli påvist ved å se på slektstreet. Fordi brystkreft er en ganske vanlig kreftform, kan man ha flere tilfeller av brystkreft i familien, uten at det nødvendigvis er snakk om arvelig brystkreft. Men passer et av disse scenariene på deg, bør du søke lege med tanke på å få en genetisk utredning:
• to førstegradsslektninger med brystkreft før 50-årsalderen og/eller eggstokkreft. En førstegradsslektning er enten en forelder, søsken eller et barn.

• tre førstegradsslektning med brystkreft.

• Gentest for feil på genene BRCA1 og BRCA2. Den ene metoden handler altså om å analysere stamtreet ditt, men man vet også med sikkerhet at mutasjoner på genene BRCA1 og BRCA2 (BRCA står rett og slett for BReast CAncer) gir en markant økt risiko for brystkreft. En gentest kan avsløre om man er såkalt BRCA-positiv. Hvis man har enten BRCA1 eller BRCA2-genet i dominant form, er risikoen for å få brystkreft før man fyller 50 på cirka 70 prosent. Av samme grunn er det også de som er bærere av en av de to genvariantene som blir anbefalt å få fjernet friske bryster for å forebygge kreft. En operasjon vil som regel skje i 40-årsalderen. Risikoen for å få brystkreft blir ikke 100 prosent utryddet, for det vil alltid sitte igjen noe mikroskopisk vev. Risikoen vil imidlertid bli betraktelig redusert.

Har du en brystkreftdiagnose, kan det også være gode grunner til å foreta en kartlegging av slektstreet ditt og sykdomsrisiko i slekta:

• Hvis du er kvinne og har fått brystkreftdiagnose før du er 40 år.
• Hvis du har fått påvist både brystkreft og eggstokkreft.
• Hvis du har fått påvist brystkreft i begge brystene.
• Hvis du er mann og har fått konstatert brystkreft.

Dersom du på den ene eller andre måten får påvist en arvelig betinget risiko for brystkreft, er du nødt til å gå til årlige kontroller resten av livet. Avhengig av hvordan du er arvelig disponert, kan en kontroll innebære både mammografi, ulstralydscanning og gynekologiske undersøkelser.

LES OGSÅ: Slik sjekker du hovne lymfekjertler