Guide: Slik sjekker du brystene for kuler

En kul i brystet som ikke var der sist du sjekket. Eller var den det? Det er et skrekkscenario for mange kvinner en dag å oppdage forandring i brystene.

Oppdager du en kul, må du alltid gå til legen. Ofte er det en harmløs vanncyste som bare må tømmes for væske, men det kan også være snakk om en kreftsvulst.

Verre enn å oppdage en kul i brystet, er kanskje å oppdage en kul i brystet for sent. Derfor er det et omdiskutert spørsmål om du kan finne eventuelle kuler ved å undersøke deg selv. Vi har funnet svarene for deg her:

Kan jeg oppdage brystkreft tidligere ved å sjekke brystene regelmessig med en egenundersøkelse?

Det er ikke noe som tyder på at du kan oppdage kuler tidligere ved å innføre en skikkelig brystsjekk av deg selv. I en stort kinesisk studie fra 2005 instruerte man 132 979 kvinner fra Shanghai til å foreta egensjekk, mens man hadde en kontrollgruppe på 133 085, som ikke fikk noen instruksjoner. Etter fem år var det ingen forskjell å spore i antall brystkrefttilfeller med dødelig utgang hos de to gruppene. Dette fikk forskerne til å konkludere at egenundersøkelse ikke gjør noen forskell.

Når systematisk brystsjekk ikke ser ut til å gjøre en forskjell, mener man det skyldes flere ting. For det første er det mange kvinner som allerede - bevisst eller ubevisst - tar seg på brystene ofte nok til at en sjekk etter kuler ikke nødvendigvis gjør så mye til eller fra. For det andre så er det forskjell på både bryster og kuler. Har du store bryster eller kulen sitter dypt inn i brystet, kan du kjenne mye etter, men du oppdager ikke kulen før den er av en viss størrelse.

Når det er sagt, så er ikke det ensbetydende med at det ikke er lurt å ta en nærmere kikk på brystene fra tid til annen.

Bør jeg undersøke brystene eller ikke?

Det viktigste er at du kjenner brystene dine. At du vet hvordan de "pleier" å se ut, og ikke minst hvordan de "pleier" å føles: Er det forskjell på brystene i form eller størrelse? Blir de hardere rett før du får mensen?

Har du allerede god kontroll på brystene dine, kan det være lurt å utvide med en brystsjekk tre-fire ganger i året, der du bevisst går gjennom brystene dine og sjekker for kuler. Selv om det ikke er håndfaste beviser for at en sjekk utgjør en forskjell, så har du heller ikke noe å tape på å gjøre det.

Vil du sjekke bryster dine, så finner du en guide til hvordan du lærer teknikken lenger ned i saken.

Hvordan skal jeg undersøke dem?

Trinn 1

• Still deg naken foran speilet.
• Sett hendene i hofta og se på brystene dine. Ser de ut som de pleier?
• Ta hendene over hodet. Flytter brystene seg likt, og følger huden naturlig med? Har du store bryster, så løft dem og få sett under dem.
• Ta deretter den ene hånda, og kjenn etter i armhulen på motsatt side. Her er lymfekjertlene, som gjerne føles litt annderledes enn resten av brystet. Bytt hånd og kjenn etter i den andre armhulen.

Trinn 2

• Legg deg ned på ryggen.
• Plasser tre fingrer over brystet ditt. Du skal kjenne etter med flate fingrer, så du ikke bare bruker fingerspissene.
• Så sirkler du stille og rolig inn mot brystvorta – du skal påføre et visst pres, så du også kan kjenne ribbeina bak brystet.
• Når du har nådd inn til brystvorta, skal du gå ut igjen og forestille deg at du følger klokka, slik at du hele tiden sirkler inn mot brystvorta og går ut igjen.
• Finner du noe, så bør du få legen din til å sjekke.

Er det andre ting jeg bør være oppmerksom på?

Ja! Brystkreft viser seg ikke bare som en kul. Andre symptomer er:

• Huden på brystet ser rar ut. Det kan være rare rynker, eller at huden er knudrete som på et appelsinskall. Det kan se ut som det er noe inni brystet som liksom trekker huden opp.
• Væske fra brystvorten – både klar og blodig.
• Brystvorter som å pleide å peke utover, peker nå innover.
• Hovne lymfekjertler i armhulen.

Sjeldnere symptomer kan være:

• Smerter i brystet som ikke kan forklares med at du har mensen.
• Eksem og/eller sår på brystvorten.
• Sårdannelse på selve brystet.
• Betennelseslignende rødme på brystet, varme og hevelser skal undersøkes av legen. Symptomene kommer ofte plutselig.

Kilde: Janne Villemoes Bigaard, overlege i brystkirurgi og prosjektsjef i Kræftens Bekæmpelse