Kvinne dusjer
Hovne lymfekjertler

Merker du en hoven lymfeknute i dusjen, er det bestemte tegn som kan fortelle deg om du bør være redd for kreft eller ikke. 

Hovne lymfekjertler? Slik vet du om det kan være kreft

Hovne kjertler eller kuler trenger ikke være et tegn på kreft. Det er likevel en ting du bør være særlig oppmerksom på.

8. juni 2020 av Karen Vedel

Det er helt naturlig å bli redd hvis du en dag i dusjen merker en uvant kul under huden. Nest etter føflekker er kuler det tegnet de fleste forbinder med kreft, så du bør absolutt undersøke det nærmere. 

For er det en kreftkul eller bare en hoven lymfekjertel? Hevelsen kan også komme av ufarlige årsaker som et insektstikk, et blåmerke eller en byll. 


Kuler som ikke er ømme er potensielt farlige 

Før du blir altfor bekymret for om det er en kreftkul eller ikke, er det en ting du særlig bør legge merke til. 


Kreft eller ikke?


  • IKKE KREFT: Hvis en lymfekjertel er hoven på grunn av infeksjon, vil den som regel være øm.  
  • KANSKJE KREFT: Hovne lymfekjertler som skyldes kreftsykdom, er derimot som regel IKKE ømme.  

“Når du får en infeksjon, reagerer cellene i lymfekjertlene. De går fra hvilende til arbeidende tilstand, noe som fører med seg ømhet. Når en lymfekjertel er øm, betyr det bare at den er aktiv,” sier Janne Villemoes Bigaard, som er overlege og har blant annet spesialisert seg på forebygging hos den danske kreftforeningen, Kræftens Bekæmpelse.

Med andre ord: Gjør det litt vondt når du trykker på hevelsen som føles som en kjertel eller en kul under huden, kan du til dels puste lettet ut. Da er det med all sannsynlighet bare immunsystemet som er i ferd med å bekjempe en infeksjon, og lymfekjertlene som er på jobb, for eksempel ved en halsbetennelse.

Trykker du derimot inn på den forstørrede lymfekjertelen uten å føle det minste ubehag, bør du være oppmerksom:

Kreft gjør ikke vondt. Kreftceller som beveger seg rundt i kroppen, fanges opp i lymfekjertelen, der den vokser videre. Det er ingen smerter, men lymfeknuten blir hoven og hard,” sier Janne Villemoes Bigaard.

Lymfekjertlene rydder opp

La oss få oversikt over hva som egentlig skjer i lymfekjertlene. Kroppen din har rundt 600 kjertler, og de er en del av immunsystemet. Når blodet har vært ute i vevet, samles overskuddsvæske opp lymfe og sendes i retur til blodbanen via lymfekarene. 

På veien strømmer lymfevæsken gjennom lymfekjertlene. Hvis det er bakterier eller virus i væsken, fanges de opp i lymfekjertelen og immuncellene i kjertlene vil reagere med en gang, og prøve å bekjempe sykdommen. Dermed hovner lymfekjertlene opp, og blir ømme. 

Ofte kan du kjenne hva som føles som en kul under huden der hvor lymfekjertlene er samlet. Har du halsbetennelse, hovner du opp under kjeven eller på halsen. Har du for eksempel en urinveisinfeksjon, hovner de opp i lysken, og har du en inngrodd fingernegl, kan det merkes på lymfekjertlene i armhulen. Det er de tre stedene på kroppen du lettes kan følge jobben i lymfekjertlene, fordi de er plassert rett under huden. Mange andre lymfekjertler er plassert inni kroppen, der du ikke kjenner dem. 

Når infeksjonen er over, vil lymfekjertlene langsomt gå tilbake til vanlig størrelse igjen. Det er imidlertid helt normalt at man fortsatt merker lymfekjertelen mer etter en infeksjon. 


Lymfekjertler – her kan du sjekke for kreft
Her kan du sjekke lymfekjertler

Lymfekjertler er fordelt i hele kroppen. Du kjenner spesielt dem som ligger under huden i lysken, på halsen og i armhulene.  

© iStock

Slik undersøker du deg selv

Så langt, alt vel. Nå vet du at hovne lymfekjertler i seg selv ikke trenger å være farlige. Er de ikke ømme, bør du imidlertid være ekstra oppmerksom, for da er de hovne av andre grunner enn at immuncellene er i ferd med å bekjempe en infeksjon. 

Når du oppdager en hoven lymfekjertel, er det noen ting du bør legge særlig merke til. 

Fire ting du bør være oppmerksom på

  • Er lymfekjertelen øm eller ikke øm?
    Hvis kjertelen er øm, er det som regel en infeksjon, som en forkjølelse som er på vei til å bli slått ned. Føles ikke kjertelen øm, bør den undersøkes. 

  • Pleier lymfeknuten å være der?
    Hvis du oppdager en hoven lymfekjertel uten at du har følt deg syk, bør du holde øye med en. Er den ikke blitt mindre i løpet av et par uker eller den fortsetter å vokse, bør du få legen til å sjekke den.

  • Er lymfekjertelen hard eller myk?
    En normal hoven lymfekjertel er myk. Hvis det har samlet seg kreftceller i lymfekjertelen, går den fra å være myk til å bli hard. 

  • Har du andre symptomer?
    Har du andre tegn på kreft enn en hoven lymfekjertel? Det kan være uforklarlig vekttap, nattesvette eller hvis du er trøttere enn du pleier å være.  

Hvis selvundersøkelsen resulterer i at kulen du har kjent både er uvant, hard, ikke øm eller har kommet sammen med andre uforklarlige tegn, bør du kontakte legen og få det undersøkt. Legen er utdannet til å avgjøre om en kul er farlig eller krever ytterligere undersøkelser. 

Undersøk lymfekjertlene med måte

Du kan fort tenke at du bør undersøke deg selv hver eneste uke, men det er faktisk usunt. Dels blir lymfekjertlene ømme av all berøringen. Dels er det ingen garanti for at du oppdager ethvert avvik. 

Ulempen ved konstant å være på utkikk etter en potensiell ondartet kul, er at du blir altfor oppmerksom på sykdom. 

Hold deg til innimellom å sjekke lysken og armhulene for hevelser, men ikke sett hele kroppen under lupen. Legg i stedet merke til om du sover godt, har god appetitt og om avføringen er som den pleier. 

Er det noe som endrer seg i forhold til hvordan det pleier å være, er det bedre å få legen til å undersøke deg enn å lete etter svar selv på nettet. 


LES OGSÅ: Kjenner du til de sju viktige tegnene på kreft? 

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

Hvilke sunne råd sliter du mest med å følge?


I FORM anbefaler