Hovne lymfeknuter
Hovne lymfeknuter eller klumper trenger ikke å være tegn på kreft. Men det er spesielt én ting du bør være oppmerksom på.
Hovne lymfeknuter eller klumper trenger ikke å være tegn på kreft. Men det er spesielt én ting du bør være oppmerksom på.
Hvis du oppdager en ukjent kul under huden i dusjen en morgen, er det naturlig å bli urolig. Ved siden av føflekker er kuler det tegnet de fleste forbinder med kreft, så det er klart at det må undersøkes nærmere.
For er det en svulst eller bare en hoven lymfeknute? Hevelser kan også skyldes ufarlige ting som insektstikk, blåmerker eller byller.
Hvis du har en hoven lymfeknute, for eksempel under armen, rundt halsen eller i lysken, skyldes det vanligvis en infeksjon med et virus eller en bakterie som får lymfeknuten til å hovne opp og bli betent.
"Når det oppstår en infeksjon, reagerer cellene i lymfeknutene. De går fra å være i dvale til å begynne å jobbe, og det fører til ømhet. Når en lymfeknute er øm, betyr det bare at den er aktiv", sier Janne Villemoes Bigaard, som er konsulent med spesialisering i forebygging hos Kræftens Bekæmpelse.
Med andre ord: Hvis det gjør litt vondt når du trykker på hevelsen, som føles som en kjertel eller klump under huden, kan du puste lettet ut. Sannsynligvis er det bare immunforsvaret som kjemper mot en infeksjon, og lymfekjertlene er på jobb, for eksempel ved halsbetennelse.
Hvis du derimot trykker på den forstørrede lymfekjertelen uten å føle det minste ubehag, må du være oppmerksom:
"Kreft gjør ikke vondt". Kreftceller som beveger seg rundt i kroppen, fanges opp i lymfeknuten, der de fortsetter å vokse. Det gjør ikke vondt, men lymfeknutene blir hovne og harde, sier Janne Villemoes Bigaard.
Les også: Kreft - de 6 viktigste kreftformene.
Det er helt normalt å bli bekymret hvis du oppdager en hoven lymfeknute. I de aller fleste tilfeller dreier det seg imidlertid om en ufarlig infeksjon. Her er de vanligste og mindre vanlige sykdommene som kan forårsake hovne lymfeknuter:
Lymfeknutene er spredt over hele kroppen, men du vil oftest merke hovne lymfeknuter her:
Overanstrengte lymfeknuter merker du lettest på halsen, i lysken eller i armhulen fordi de ligger rett under huden. Mange andre lymfeknuter ligger inne i kroppen, og kan ikke kjennes når de hovner opp.
Hvis du for eksempel har halsbetennelse, hovner lymfeknutene opp under kjeven eller på halsen. Hvis du for eksempel har urinveisinfeksjon, hovner de opp i lysken, og hvis du har en inngrodd negl, kan det kjennes i lymfeknutene i armhulen.
Hvis du støter på en hoven lymfeknute som IKKE er øm, bør du være ekstra oppmerksom. Den er hoven av en annen grunn enn at immunceller bekjemper en infeksjon.
Hvis det er kreftceller i en lymfeknute, vil den vanligvis være hard, "ubøyelig" og uten ømhet.
Den hovne lymfeknuten kan føles uregelmessig og ha en ujevn overflate. I slike tilfeller kan den hovne lymfeknuten være et tegn på brystkreft.
En oppsvulmet lymfeknute som er glatt og fast, kan være tegn på en sjeldnere kreftform som lymfom eller blodkreft.
Vær oppmerksom på følgende 4 ting hvis du oppdager hovne lymfeknuter:
Kreft gjør ikke vondt. Kreftceller som beveger seg rundt i kroppen, fanges opp i lymfeknuten, der de fortsetter å vokse. Det gjør ikke vondt, men lymfeknutene blir hovne og harde."— Janne Villemoes Bigaard, overlege
Hvis selvundersøkelsen viser at kulen du har oppdaget er ukjent, hard, ikke øm eller har andre uforklarlige tegn, bør du oppsøke lege og få den undersøkt. Leger er opplært til å avgjøre om en kul er ufarlig eller krever ytterligere undersøkelser.
I tillegg bør du alltid få legen din til å undersøke en oppsvulmet lymfeknute hvis
Du tenker kanskje at du bør sjekke deg selv for klumper hver uke, men det er faktisk usunt. For det første blir lymfeknutene såre av all berøringen. For det andre er det ingen garanti for at du oppdager noe unormalt på den måten.
Ulempen med å konstant lete etter en potensielt ondartet kul er at du blir overfokusert på sykdom.
Hold deg til å sjekke lysken og armhulene for hevelser av og til, men ikke gransk hele kroppen. Legg heller merke til om du sover godt, om du har appetitt og om avføringen ser lik ut.
Hvis noe er annerledes enn du er vant til, bør du oppsøke lege.
Les også: Hva fargen på avføringen din betyr
Kilde: Janne Villemoes Bigaard, prosjektsjef og overlege innen kreftforebygging ved danske Kræftens Bekæmpelse