Brystene under lupen

Les og lær når vi sjekker brystet innenfra og ut, avliver myter om amming, hjelper deg med å finne den perfekte bh-en, og gir deg forskerens beste råd mot brystkreft.

Forskjellige typer bryster

BRYSTER – De finnes i alle størrelser, farger og fasonger. Og dine egne forandrer seg fortløpende gjennom livet.

De sitter der, godt synlig, men hvor mye vet du egentlig om dem? Dine egne gjennomgår dessuten en stor forvandling fra vugge til grav, der de forandrer størrelse, farge og fasong. Lær mer her, når vi setter brystene under lupen.

Brystene gjennom livet

Se de viktigste fasene.

Illustrasjon av jente i puberteten

I puberteten

På et tidspunkt – ofte rundt 10-årsalderen – stimulerer signaler fra hjernen eggstokkene til å produsere kjønnshormonet østrogen. Det gjør at brystene vokser.

Som regel begynner det med at brystvortene hovner litt og føles ømme. Kanskje de vokser asymmetrisk.

Det er også i puberteten melkekjertlene og melkegangene utvikles.

Illustrasjon av jente i menstruasjonssyklusen

I din menstruasjonssyklusen

Brystene kan variere i størrelse og fasthet i løpet av den månedlige syklusen.

Før menstruasjon kan de føles spente, knudrete og ømme. Det skyldes at kroppen etter eggløsning forbereder seg på en eventuell graviditet, og at melkekjertlene blir større.

Ømheten og knutene avtar vanligvis når menstruasjonen er i gang.

Illustrasjon av kvinne under graviditet

Under graviditeten

Ømme bryster er for mange det første tegnet på graviditet. Det skyldes at kjertelsystemet blir ferdig utviklet og vokser så det kan produsere melk. Du får brystspenninger, og det prikker og stikker kanskje litt i brystene.

De vokser, og det samme gjelder areola, området rundt brystvortene, som ofte blir mørkere.

Illustrasjon av kvinne i ammeperioden

Når du ammer

Når du har født og melka kommer – vanligvis to–fire dager etter fødselen – blir brystene mye fyldigere og fastere. De kan også være ømme og få mer synlige blodårer.

Hvis de ikke blir ordentlig tømt når du ammer, risikerer du å få brystbetennelse, som kan være veldig smertefullt.

Illustrasjon av kvinne i overgangsalderen

I overgangsalderen

Når det begynner å bli færre egg i eggstokkene, synker mengden kvinnelige kjønnshormoner i kroppen. Det kan gjøre brystene spente og ømme.

Etter overgangsalderen svinner melkekjertlene og melkegangene inn, og blir delvis erstattet av fettvev.

Illustrasjon av kvinne etter overgangsalderen

Etter overgangsalderen

Med alderen blir bindevevet gradvis slappere, og brystene henger mer og mer. Også brystvortene synker lengre ned.

4 ting du kanskje ikke visste om brystvorter


  • De kan vende innover – særlig i puberteten. Senere kan det gjøre amming vanskeligere. Hvis det skjer senere i livet, kan det være tegn på sykdom.

  • Du kan få hår rundt dem. Det er ganske vanlig. Du kan fjerne hårene med for eksempel en pinsett hvis du synes det er plagsomt.

  • Det kan sive væske fra brystvortene i årene fra amming til overgangsalder. Gå til legen hvis væsken er blodig, urinaktig eller kommer plutselig.

  • Man kan ha mer enn to. Den tredje ligner ofte på en vorte eller en stor føflekk, og sitter gjerne under det ene brystet eller på magen. Alle pattedyr har to «melkelinjer» ned langs buken mellom for- og bakbein, også for eksempel griser. Hos mennesker løper linjer fra armhulen og ned til lysken, og det er her genene dine kan finne på å plassere en ekstra vorte.

Brystvortene kan ta deg til den sjuende himmel


I tillegg til å kunne «servere» morsmelk, kan brystvortene gi deg ekstrem nytelse. De er nemlig fulle av nerveceller og derfor svært følsomme. Derfor regnes de også med blant kroppens erogene soner, som opprinnelig ble definert av den østerrikske nevrologen Sigmund Freud.

Forskning viser at stimulering av brystvortene sender signaler til det stedet i hjernen som også aktiveres ved berøring av for eksempel klitoris. Derfor kan noen kvinner få orgasme utelukkende ved berøring av brystvortene.

88 % prosent har bryster med ulik størrelse.
— *Kilde: PubMed*

Amming avhenger ikke av størrelsen


Hvis du har små bryster og gjerne vil amme, er det ingen grunn til bekymring. Størrelsen har nemlig lite betydning for evnen til å produsere nok melk. Store bryster er ikke ensbetydende med mange melkekjertler, men derimot mye fettvev.

Amning av baby, bryst
© iStock

Nei, du får ikke hengepupper av å amme


Du har kanskje hørt noen påstå at amming gir hengepupper, men lytt heller til vitenskapen. Forskere ved Kentucky University i USA har undersøkt påstanden uten å finne at det er noen sammenheng.

Antallet graviditeter spiller imidlertid en rolle. Det er nemlig særlig under graviditeten at melkegangene og melkekjertlene utvikler seg, og det gjør brystene større og strekker så vel huden som bindevevet. Røyking og aldring kan også påvirke utviklingen av hengepupper.

Du kan ikke få større bryster av å trene


Det finnes ikke en eneste muskel i brystene, og derfor er det heller ikke mulig å trene dem større. Men ved å trene brystmusklene, som ligger bak brystene, samt skulder- og ryggmusklene, kan du få en rankere holdning som muligens kan gjøre at brystene ser litt større ut rent visuelt.

Kvinne tar armheving

Zoom inn på brystets anatomi


Du vet hvordan brystene ser ut utenfra, men vet du hvordan de ser ut inni?

Tip: Trykk på punktene for å lese mer Brystenes anatomi

Bindevev

Et elastisk vev som snor seg rundt i hele kroppen og som bidrar til å holde brystene oppe.

Fettvev

Det utgjør mesteparten av brystet, og er dermed generelt en avgjørende faktor for størrelsen. Jo mer fett, jo større bryster.

Areola

Det fargede området rundt brystvorta. Areola har små talgkjertler, også kalt «Montgomerys kjertler», som bidrar til å smøre brystvorta og holde den myk.

Brystvorte

Den fysiologiske funksjonen er å forsyne babyen med morsmelk.

Melkeganger

Et fint system av små rør som munner ut i åpninger ytterst på brystvortene. Når du ammer, presses melken ut gjennom disse rørene.

Melkekjertler

Når du har født, produseres og oppbevares melken i melkekjertlene.

Guide til den perfekte bh-en


Du får mindre vondt og mer velvære med riktig bh, sier forskere fra University of Portsmouth, som står bak denne guiden.

Kvinne i bh

Stroppene

Må kunne reguleres. De skal føles behagelige og skal ikke grave seg ned i skuldrene. Det er ikke stroppene som primnært skal sørge for løftet.

Skålene

Brystene skal være helt omsluttet av skålene. Det må ikke være noen brett eller luft mellom skålene og huden, verken oventil eller i sidene.

Båndet

Skal sitte på samme nivå hele veien rundt kroppen, og sitte tett inntil huden. Du skal ikke kunne trekke båndet mer enn fem centimeter ut fra kroppen. Når du løfter armene, skal det ikke bevege seg.

Bøylen

Skal følge brystets naturlige runding, og ikke trykke på selve brystet. Sjekk særlig siden av skålen under armen.

Midtstykket

Skal sitte inntil huden ved brystbeinet. Hvis brystene er for store for bh-en, trekker de midtstykket bort fra huden.

Er brystene ømme?


Det er i så fall helt normalt. Som regel er det hormonene som er på ferde. Vanlige årsaker til ømme bryster er ...

... at du er kommet i puberteten.

... at menstruasjon er rett rundt hjørnet. Smertene forsvinner vanligvis når du har fått menstruasjon.

... at du er gravid.

... at du har begynt med p-piller eller har byttet merke.

... at du får østrogenbehandling i overgangsalderen.

... at du er blitt nappet eller bitt i brystvortene under sex (men det husker du trolig) ...

... at brystene er fulle av melk hvis du ammer.

... at du har fått brystbetennelse, som kan være veldig smertefullt, hvis du ammer.

Ømheten kan også skyldes brystkreft, men ikke få panikk, for det er faktisk et ganske sjeldent tegn. Er du nervøs, så bestill time hos fastlegen.

Kreftforskeren: 4 ting som senker risikoen for brystkreft


92,1 % er i live fem år etter at de fikk diagnosen brystkreft. I 2020 fikk 3424 sykdommen, og 591 norske kvinner døde av brystkreft.

Kilde: Kreftregisteret

Vær fysisk aktiv og bli andpusten

Forskerne er ikke i tvil: Trening har en forebyggende effekt på brystkreft.

– Det skyldes trolig den betennelsesdempende effekten som fysisk aktivitet medfører. At blant annet insulinstoffskiftet blir bedre. Vi vet at type 2-diabetikere har økt risiko for brystkreft, så det er helt klart en sammenheng, sier professor og kreftforsker Anne Tjønneland.

Hun anbefaler at du følger den generelle anbefalingen om å være aktiv i 150 minutter per uke med moderat intensitet, eller 75 minutter med høy intensitet. Eventuelt en kombinasjon.

– Studier tyder på at det at du får opp pulsen skikkelig et par ganger i uka og blir andpusten, gir en ekstra effekt mot brystkreft.

Unngå overvekt midt i livet

– Det aller viktigste du kan gjøre midt i livet for ikke å få brystkreft, er å unngå overvekt etter overgangsalderen, sier professsor Anne Tjønneland.

En av årsakene skal finnes i eggestokkene, som i overgangsalderen slutter å produsere østrogen. I stedet omdanner kroppen noen av de mannlige kjønnshormonene til østrogen i fettvevet. Og jo mer fettvev du har, jo mer østrogen produserer kroppen.

–Og vi vet at et høyt østrogennivå øker risikoen for brystkreft, sier Tjønneland.

Jo mer overvekt, jo større er risikoen – særlig hvis du har en BMI på over 30. Og det er ekstra farlig hvis fettvevet er plassert på magen, understreker eksperten.

Pass på alkoholforbruket ditt

– Det er en svært tydelig sammenheng mellom brystkreft og alkohol. Jo mer du drikker, jo høyere er risikoen for å få sykdommen. Hvis man sammenligner en kvinne som drikker én alkoholenhet om dagen med en kvinne som drikker to enheter, har den siste 10 prosent høyere risiko, sier Anne Tjønneland.

Helsemyndighetene i Norge har ikke satt noen grense for hva som skal være «trygt» når det gjelder alkoholinntak, for jo mindre, jo bedre. Og det støtter Tjønneland.

– Risikoen er lav ved måtehold, men det er viktig å si at det ikke finnes noen sikker nedre grense, sier hun, og oppfordrer deg til å spare alkoholen til helgene.

– Hvis du drikker et glass hver dag, tar det lett av.

Spis fullkorn hver dag

Fullkorn er sunt for deg på flere områder – trolig også når det gjelder risikoen for brystkreft.

“Der er best data for effekten på tarmkreft, men noe tyder også på en effekt på brystkreft. Dels hjelper fullkorn deg med å holde vekta, men det påvirker også insulinstoffskiftet, gir et mer stabilt blodsukker og hemmer betennelse i kroppen,” sier professor Anne Tjønneland.

De offisielle anbefalingene er 75 g fullkorn om dagen. Det tilsvarer for eksempel 2 dl havregryn og en fullkornbrødskive.

Mest lest akkurat nå

Sunn hele sommeren med I FORM!

I FORMs viktigste oppgave er å gjøre det lett å leve sunt. I vårt online-univers får du kunnskap og verktøy som gjør det enkelt å leve sunt. Som abonnent får du tilgang til båden nettsiden og appen.
Les mer om nye I FORM

  • Videotreninger mellom 10 og 30 min.
  • Løpeprogrammer med lydguide
  • Tilgang til 1000+ sunne oppskrifter
  • Mail med ny sunn ukesmeny hver uke

Akkurat nå har vi et spesialtilbud, der du kan bruke I FORM hele sommeren for kun kr 89.

TILBUD: Få 3 måneder for kr 89.


Newsletter background