Endeløs tretthet, depresjon og hjernetåke kan knyttes til overgangsalderen. Det fikk Birgitte erfare på den harde måten. Se hva som endte opp med å hjelpe henne.
PERIMENOPAUSE kan gi symptomer opptil 10 år før menstruasjonen opphører.
Som arbeidspsykolog med egen virksomhet er Birgitte vant til å stå foran mange mennesker og holde foredrag og workshops. Hjemme er hun alene med tre voksne barn, så hun har en hektisk hverdag.
Det trives hun vanligvis godt med. Helt til hun i en alder av 48 år får problemer med å holde tritt med sitt eget høye tempo.
"Det første som slo meg, var søvnen. Jeg har alltid sovet godt, men jeg fikk problemer med å sovne og begynte å våkne flere ganger i løpet av natten", sier hun.
Les også: Perimenopause: Hva du bør vite om tidlig overgangsalder.
Dette ble etterfulgt av ekstra hjerteslag og en følelse av at hjertet skalv. I det hele tatt følte hun en udefinerbar indre uro.
"Jeg hadde en indre summing i kroppen som langsomt økte", sier hun.
På det tidspunktet bruker hun en hormonspiral som har stoppet blødningene, så hun er ikke sikker på om hun fortsatt har menstruasjon. Faktisk tenker hun ikke engang på at symptomene kan være tegn på overgangsalder. Hun prøver å takle det så godt hun kan, men det blir vanskeligere etter hvert som hun også får hjernetåke.
"Jeg klarte bare ikke å samle tankene. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe som helst. I tillegg opplevde jeg en endeløs utmattelse. Jeg ville bare sove, men det gikk ikke", sier Birgitte.
Det tar et helt år med gradvis forverrede plager før Birgitte bestiller time hos legen. Hun beskriver hvordan hun har det, og at det er søvnproblemene som er det viktigste.
Tre uker senere kommer hun tilbake til konsultasjonen med en utfylt søvndagbok, slik at legen kan trekke konklusjoner. Det er imidlertid ikke noe mønster i søvnproblemene.
"Så ser legen på meg og sier: 'Det er vel bare sånn du er'. Det slo meg som en følelse av fullstendig maktesløshet. Jeg var så sliten at jeg knapt orket å krype hjem."
Tre måneder senere, enda mer desperat, oppsøker hun en annen lege som diagnostiserer svingende blodsukkernivå og skriver ut en beroligende allergimedisin. Dette bedrer søvnen, men Birgittes øvrige symptomer består.
Viljestyrke og stahet hjalp Birgitte gjennom noen svært utfordrende år, men roten til problemet ble fortsatt ikke tatt tak i. Helt til den dagen hun går til gynekologen av en annen grunn og nevner ubehaget i en bisetning.
"Gynekologen ser på meg og sier: 'Det kan vi gjøre noe med. Det er ikke noe problem. Vi gir deg noen hormonplaster med østrogen'. Bingo!", sier Birgitte.
Plastrene blir en "game changer" for den hardt prøvede arbeidspsykologen. I løpet av fjorten dager kjente hun effekten, og en måned senere følte hun at hun hadde fått nytt liv.
"Du kan se det på ansiktet mitt. Jeg sover bedre om natten. Jeg har energi og er fokusert og klar igjen. Slimhinnene mine føles bedre. De ekstra hjerteslagene forsvinner. Jeg har fått tilbake livsgleden. Jeg føler meg helt ‘wow’," sier Birgitte.
Forløpet ligger nå nesten 10 år tilbake i tid, og etter å ha fått den på avstand, dukker det opp flere følelser og tanker. For det første hvorfor det skulle være så vanskelig å få hjelp.
"Jeg lurte på om jeg måtte legge ned virksomheten min. Så ille var det. Mange regner med at de får den hjelpen de har krav på. Men det får de ikke. Du må insistere på å få spesialisthjelp. Og leger og gynekologer må sette seg mer inn i den nyeste forskningen om overgangsalderen og lytte mer til kvinners symptomer", avslutter Birgitte.