Hvordan du ber om unnskyldning, kan være avgjørende for om unnskyldningen din oppleves som oppriktig eller utilstrekkelig. Få konfliktmeglerens beste råd om hvilke formuleringer du skal unngå.
EN VELLYKKET UNNSKYLDNING handler om å ta ansvar – ikke om å forklare eller forsvare seg.
Du kjenner sikkert godt til det: Du har dummet deg ut eller sagt noe feil, og du må si unnskyld. Og selv om det kanskje høres enkelt ut, er det langt fra tilfellet.
En unnskyldning er nemlig ikke bare en unnskyldning, og det har stor betydning hvordan du formulerer deg. Ja, det kan faktisk utgjøre hele forskjellen.
Det lille ordet unnskyld kan være vanskelig å si, og derfor kan mange uheldige formuleringer snike seg inn. I jobben sin som konfliktmegler har Signe Saxe Jessen ofte sett hvordan en unnskyldning blir misforstått eller ikke virker etter hensikten.
Hun har derfor samlet de klassiske fallgruvene, og her gir hun sine beste råd for å styre unna de typiske feilene og heller gi en unnskyldning som faktisk fungerer.
Blir en unnskyldning sagt på en uheldig måte, kan den nemlig gjøre mer skade enn nytte.
Unnskyld, men du gjør jo også … eller Unnskyld, men det er fordi du …
Du hører det, ikke sant? Alt før «men» blir nesten visket ut.
Resultatet? I stedet for at du unnskylder, handler unnskyldningen plutselig om den andres feil – og du tar ikke ansvar selv.
Signe Saxe Jessens råd er at du dropper «men» og i stedet tar ansvaret selv og viser empati og forståelse for den andre personen.
Det kan du for eksempel gjøre ved å si:
Unnskyld, det var ikke greit. Jeg er lei meg.
Når vi ber om unnskyldning, kan det være fristende å forklare seg.
Gjør du det, blir unnskyldningen igjen overskygget av forklaringen – og du vanner i praksis ut unnskyldningen.
Vent heller med forklaringene til senere, anbefaler Signe Saxe Jessen:
– Gi plass til at unnskyldningen kan lande før du begynner å forklare. Deretter kan du åpne en ny bok som heter ‘Kan jeg forklare hvorfor det skjedde?’, forteller hun.
Og vurder om du i det hele tatt har behov for å forklare deg, oppfordrer konfliktmegleren.
Ofte handler nemlig behovet for å forklare mer om å pusse på eget ego enn om å gjøre det for den andres skyld.
Så med mindre den andre parten ber om en forklaring, prøv å spørre deg selv: Er forklaringen for den andres skyld eller for din egen?
Hvis det siste er tilfelle, er det kanskje best å droppe forklaringen – og bare si unnskyld.
Puh, den er heller ikke god.
Du bør faktisk helt unngå formuleringer som Hvis du ble såret, så er jeg lei meg.
Når du sier det slik, tar du nemlig ikke ansvar, men legger ansvaret over på den andre og gjør hans eller hennes følelser til problemet.
– Du sier egentlig: Problemet er at du er sårbar, sier Signe Saxe Jessen.
Jeg kan godt si unnskyld for det, men jeg synes virkelig at du overreagerer …
Skal du gi en god unnskyldning, må du ikke bagatellisere det du unnskylder for – eller den andres følelser.
– Hele erkjennelsen i en unnskyldning ligger i «jeg ser hva jeg har gjort med deg» uten å gjøre den andre til problemet, sier Signe Saxe Jessen.
Og det får du altså ikke til hvis du gir uttrykk for at den andre overreagerer. Da anerkjenner du nemlig ikke opplevelsene og følelsene til den du skal unnskylde til, men bagatelliserer dem.
Når jeg hisser meg sånn opp, er det fordi du aldri hører på hva jeg sier … eller Jeg gjorde det fordi du alltid …
Dette er nok et eksempel på setninger som flytter ansvaret for dine egne handlinger bort fra deg selv og gjør den andre til problemet.
Det er problematisk, fordi en god unnskyldning krever at du erkjenner hva du har gjort, tar ansvar og viser empati for den andres følelser.
En unnskyldning der du ikke forstår den andres følelser, eller som er pakket inn i forklaringer og forsvar, kan gjøre konflikten verre. Det kan skape avstand mellom dere og gjøre det vanskeligere å gjenopprette tilliten.
Vil du bli bedre til å be om unnskyldning og trenger tips til en god unnskyldning? Les mer her.