Konfliktmegleren: Slik gir du en god unnskyldning
Her er de beste tipsene for å gi en unnskyldning som faktisk gjør en forskjell – både for deg og den du har såret.
Her er de beste tipsene for å gi en unnskyldning som faktisk gjør en forskjell – både for deg og den du har såret.
Det kan være overraskende vanskelig å si unnskyld, selv når du egentlig vet at det er det rette å gjøre.
Mange opplever at ordene sitter fast, fordi det vekker ubehag og skyldfølelse å innrømme en feil. Kanskje kjenner du også på følelsen av å tape ansikt hvis du må innrømme at du har gjort noe galt.
Men selv om det kan være fristende å unngå unnskyldningen eller begynne å forklare seg, er det å si unnskyld faktisk alt annet enn en svakhet.
Det forteller Signe Saxe Jessen, som er konfliktmegler. De fleste kan bli bedre til å be om unnskyldning, og hun har derfor 5 råd til hvordan du kan si unnskyld på en måte som gjør en forskjell.
En god unnskyldning kan nemlig gjøre en kjempestor forskjell – både for deg selv og for den du har såret.
En ekte unnskyldning kan lege sår, bygge opp tillit og styrke relasjonene dine. Men hva er det egentlig som skal til? Det ser vi nærmere på nedenfor.
– Det viktigste ved en unnskyldning er at du tar ansvar, forteller Signe Saxe Jessen.
Det handler om å være tydelig på hva du ber om unnskyldning for, og hvilken rolle du selv hadde i det.
For eksempel:
Unnskyld, jeg reagerte hardt. Jeg sa noen ting jeg ikke burde. Det var mitt ansvar, og det var feil …
Her holder du deg til det du gjorde feil, og tar ansvar for handlingene dine.
Det neste viktige aspektet i en god unnskyldning er å anerkjenne og vise forståelse og empati for den andres opplevelse.
Prøv først å sette deg inn i hvordan den andre har hatt det – og vis at du forstår.
For eksempel:
Jeg kan se at jeg gjorde deg lei deg, det forstår jeg. Det er jeg lei meg for.
Du kan godt forklare deg senere, men hold det adskilt fra unnskyldningen din.
Spør deg selv: Trenger den andre egentlig en forklaring?
Det er nemlig ikke alltid tilfelle, forteller Signe Saxe Jessen:
– Hvis forklaringen kun handler om å pusse på eget ego eller gjøre det lett for seg selv, la være.
Særlig hvis du kjenner den andre personen godt, er en forklaring kanskje ikke nødvendig – han eller hun kjenner trolig allerede grunnen, og da er forklaringen mer for din egen del.
– Hvis du virkelig har gjort noe alvorlig, må du også tåle å gå litt i seg selv – da nytter det ikke å komme med en masse bortforklaringer samtidig, sier Signe Saxe Jessen.
Du må mene unnskyldningen.
Det høres kanskje selvfølgelig ut, men noen sier unnskyld bare for å komme seg ut av en konflikt – ikke fordi de virkelig mener det.
– Hvis du virkelig angrer på noe du har gjort, så vis det, oppfordrer Signe Saxe Jessen.
Si det til personen du har såret. For eksempel: Jeg angrer virkelig at jeg gjorde det. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det annerledes.
Hvis du virkelig har lært noe av handlingene dine, gjør det tydelig at du ikke vil gjøre det igjen.
– Unnskyldningen blir sterkere når du viser at du har lært noe og vil gjøre det bedre, sier Signe Saxe Jessen.
Du kan ikke si unnskyld uten også å si skyld. Hvis unnskyldningen stopper opp i halsen, er det kanskje ikke fordi du er for stolt – men fordi det er vanskelig å romme skyldfølelsen som følger med en unnskyldning.
Men du kan likevel si unnskyld på måter som ikke vekker skyldfølelsen fullt så mye, påpeker Signe Saxe Jessen, og foreslår:
– Det kan være å si: jeg er lei meg for det jeg gjorde.