Det er menneskelig å feile. Likevel er mange av oss tynget av nag overfor folk som har gjort oss urett. Få svar på hvorfor det er vanskelig å tilgi.
TILGIVELSE - Når vi merker at vi bærer nag, er det et tegn på at vi har fått overtrått en grense. Det skal det tas hånd om.
Kanskje du skulle sette litt flere grenser for barna dine.
En slik setning over middagsbordet på en familiedag rettet mot deg som forelder til et barn eller en ungdom som kan ha nytte av å lære litt om takt og tone – den kan treffe deg rett i solar plexus. Ikke bare i situasjonen. Som et bistikk kan det hovne opp og klø i lang tid etterpå.
Hvis du føler deg urettferdig behandlet, kan det komme til uttrykk som bitterhet – mot partneren din, sjefen, et søsken eller, i dette tilfellet, personen som sendte skytset om barneoppdragelsen din.
"Nag er en bitterhet som vi bærer med oss over tid fordi vi føler at noen har såret oss eller behandlet oss urettferdig. Bak naget ligger det alltid følelser – vanligvis sinne eller skam. Så nag er ikke en følelse i seg selv, men en måte å håndtere følelser på"— Birgitte Sølvstein, psykolog
"Nag er altså ikke en følelse i seg selv, men en måte å håndtere følelser på", forklarer psykolog Birgitte Sølvstein.
Hvor ofte har du ikke etterpå tenkt: "Hadde jeg bare reagert slik"? Etter at stormen for lengst har lagt seg. Men da er det for sent, for de sårende ordene er allerede ute av sekken og har satt seg fast uten at du har rukket å si ifra.
"Når vi ikke kan eller tør kjenne etter hva som ligger bak nag, legger vi et lag med sinne på toppen. På den måten distanserer vi oss fra de uklare følelsene", sier Birgitte Sølvstein.
Det er praktisk i situasjonen, for da slipper du å belære personen om hvordan oppførselen deres får deg til å føle deg. Eller hvordan vedkommende kan kommunisere mer hensynsfullt hvis behovet oppstår igjen.
I I stedet sitter du igjen med en innestengt følelse av at grensene dine er blitt overskredet. Grovheten blir værende. Og det er et problem, advarer psykologen:
"Å bære nag hjelper ingen. Vi bruker det som selvbeskyttelse, men det hadde vært bedre å sette klare grenser", sier hun og fortsetter:
"Tilgivelse og grensesetting er to sider av samme sak, for begge har som mål å ikke bruke mer energi på det som skjedde."
Vi kommer tilbake til hvordan du griper an denne manøveren, for den er viktig å mestre. Både for trivselen og helsen din. Hvis du går rundt med kronisk sinne, går det ut over livskvaliteten og relasjonene dine, og forskning viser at du øker risikoen for alt fra hodepine til høyt blodtrykk, angst og hjerteproblemer.
Hvis du har opplevd at du rett og slett ikke klarer å tilgi noen andre, vet du sikkert også at det tapper deg for mye energi. Ikke bare din egen, men også hos de rundt deg.
Folk kan trekke seg unna deg fordi du blir uutholdelig å være sammen med i all den negativiteten. Så ja, det vil utvilsomt være en stor gave å bryte med nag og lære seg kunsten å tilgi.
Les også: Optimist eller pessimist? Få hjelp med personlighetstypen
Men siden vi nå er utstyrt med denne bebreidelsesfunksjonen i psyken, må det vel være en grunn til det?
"Fordi det er vanskelig å kjenne på de dypere følelsene, kan nag være et signal om at noe overskridende har skjedd med oss som vi må gjøre noe med. Å bære nag kan hjelpe oss til å begynne å gjenkjenne og lytte til følelsene.
Hvis du har blitt inspirert til å ta en nærmere titt på relasjonene dine for å se om du trenger å rydde opp i skyld og innestengte følelser, får du på de neste sidene gode råd om hvordan du kan gå frem.
Slik tilgir du andre uten å svikte deg selv
Bebreider du deg selv? Slik kan du slutte med det
Vi lover deg at det ligger masse frigjort energi og livskvalitet og venter på deg på den andre siden av den – riktignok – krevende oppgaven.
Les også: Slik oppdager du en narsissist
KILDE: Birgitte Sølvstein, psykolog