Konfliktsky? Slik blir du flinkere til å takle uenigheter

Du vet sikkert allerede hvor du ligger på skalaen for konfliktskyhet. Men har du også en anelse om hva som skaper ubehaget? Det er forskjell på om det er før, under eller etter at du har gått i klinsj med en annen. Det ser vi nærmere på her, for her er veien bort fra berøringsangsten.

Konfliktsky kvinne gjemmer seg

KONFLIKTSKYHET – Finner du deg i at folk kommer for sent til avtaler?Kanskje du bør trene på å si fra. Ta testen her, og sjekk om du er konfliktsky.

© iStock

Når var du sist i en konflikt? På en sånn måte at det er vanskelig å slippe situasjonen, og den fortsetter å ta plass i systemet. Det kan være at du fikk kritikk for noe du ikke selv var herre over. Eller det tikket inn et tvilsomt avbud på telefonen fra en gjest mens du sto og anrettet forretten. Det interessante er ikke selve urettferdigheten, men dette spørsmålet: Fikk du sagt hva du følte? Hvis ikke, så les videre.

I kjølvannet til konfliktskyhet følger nemlig ofte sinne og problemer med selvbildet som, hvis de får lov til å vokse seg store over år, kan føre til depresjon, angst og stress. Alt sammen, eller i hvert fall mye av det, er styrt av en enkel, men helt vesentlig misforståelse som mange bærer rundt på:

"Vi tror at vi for dårligere relasjoner hvis vi tar konflikter, men i virkelig- heten er det helt motsatt. De rundt deg merker godt at du er sint for noe, men du gir dem ingenting å ta tak i når du ikke sier hva du mener på en konstruktiv måte", sier psykolog Lise August.

Det er ikke rart om du synes det er vanskelig å håndtere konflikter. Mennesket er et sosialt dyr som vil gå langt for å unngå riper i fellesskapets lakk. Derfor har litt avmålt konfliktskyhet også sin berettigelse som sosialt lim.

– Hvis vi var 100 prosent oss selv hele tiden, og sa akkurat det som falt oss inn, ville det være vanskelig å ferdes i en flokk. De som bare er litt eller overhodet ikke konfliktsky, kan spørre seg om de av og til er for direkte og kanskje til og med direkte konfliktskapende, sier Lise August.

Nøkkelordet er altså balanse. Det gjelder å si akkurat så lite eller så mye som det er behov for i den aktuelle situasjonen, slik at du får markert grensene dine på en god måte. For mange er det lettere sagt enn gjort, men hvorfor?

Alltid enig?

Enten du er typen som roper ut din mening eller holder helt kjeft, rødmer og får tårer i øynene, eller ikke kan tenke en klar tanke før etterpå, finnes det en helt naturlig forklaring på reaksjonen: Du føler etter all sannsynlighet at du blir angrepet.

  • Når vi føler oss angrepet, vil vi forsvare oss. Og slik kameleoner kan forandre seg for å redde seg selv, har også vi mennesker en stressrespons som kan skjule hva vi mener, sier psykologen
"Vi tror at vi får dårligere relasjoner hvis vi tar konflikter, men i virkeligheten er det helt motsatt. De rundt deg merker godt at du er sint for noe, men du gir dem ingenting å ta tak i når du ikke sier hva du mener på en konstruktiv måte."
— Lise August, psykolog

Kanskje du kjenner igjen situasjoner hvor du ikke er helt deg selv. For eksempel når en venninne forteller deg om et problem, og du sitter og nikker og sier «ja», selv om du er veldig uenig. Der og da anser du ganske enkelt ubehaget ved å såre henne som større enn ubehaget ved å overhøre din egen indre stemme. Å si henne imot? Nei, da nøyer du deg heller med å tenke det, for ikke å ødelegge den gode stemningen. I verste fall kunne hun jo vende deg ryggen.

Stå opp for deg selv

Her nærmer vi oss noe, og det er selve kjernen i det som forklarer konfliktskyhet. Det handler om ditt syn på deg selv, og om det ødelegger spillerommet ditt. En ting er hva andre måtte tenke om deg, men tenk gjennom hvilken dom du eventuelt feller over deg selv når du er i en konflikt.

– Mange har en fastlåst oppfatning av at de skal være for eksempel søte og vennlige, og at alle skal like dem. Derfor tillater de seg ikke å si fra. Men du skal kunne like deg selv – også når andre blir lei seg. Det er den veien du er nødt til å gå hvis du skal bli flinkere til å håndtere konflikter, forklarer Lise August.

Ja da, det er vanskelig. Men ifølge psykologen er det veldig mye å vinne på å ta selvinnsikten til et nytt nivå. – Det ligger en voldsom befrielse i å kunne si: «Det er dette jeg står for», selv om det betyr at du er uenig med andre, sier hun.

Nedenfor finner du tre råd til å takle konfliktene, hvis du tør å kvitte deg med "flink pike-syndromet" da.

LES OGSÅ: Test deg selv: Har du tegn på OCD?

3 råd: Slik håndterer du konflikter på en god måte

I likhet med alt annet kan du også øve deg på å takle konflikter. Du er redd for dem nå, så det handler om å finne mot og si hva du mener likevel. For hver konflikt du tar, blir du litt bedre rustet for neste.

Kilde: Lise August, psykolog

Start i det små

Ta de konfliktene du er minst redd for. Du kan f.eks. øve deg på å klage på en vare i en butikk. Da får du trent, og med tiden tør du også sette grenser på et område hvor det er mer som står på spill, f.eks. på jobben.

Overfør evner fra andre områder

Spør deg selv hvilke situasjoner som er vanskeligst. Noen kan si fra hjemme, men f.eks. ikke på jobben. Du kan lære av de områdene hvor du er flink til å håndtere konflikter. Spør deg selv hvordan du klarte å ta konflikten, og overfør det til områder hvor du sliter.

Finn en rollemodell

Tenk gjennom hvem du synes står fram på en skikkelig og respektfull måte. I stedet for å nøye deg med å tenke «sånn vil jeg også være», så prøv helt bevisst å gjøre det samme.

Newsletter background