Konfliktsky? Slik blir du flinkere til å takle uenigheter

Når var du sist i en konflikt? På en sånn måte at det er vanskelig å slippe situasjonen, og den fortsetter å ta plass i systemet. Det kan være at du fikk kritikk for noe du ikke selv var herre over. Eller det tikket inn et tvilsomt avbud på telefonen fra en gjest mens du sto og anrettet forretten. Det interessante er ikke selve urettferdigheten, men dette spørsmålet: Fikk du sagt hva du følte? Hvis ikke, så les videre.

I kjølvannet til konfliktskyhet følger nemlig ofte sinne og problemer med selvbildet som, hvis de får lov til å vokse seg store over år, kan føre til depresjon, angst og stress. Alt sammen, eller i hvert fall mye av det, er styrt av en enkel, men helt vesentlig misforståelse som mange bærer rundt på:

"Vi tror at vi for dårligere relasjoner hvis vi tar konflikter, men i virkelig- heten er det helt motsatt. De rundt deg merker godt at du er sint for noe, men du gir dem ingenting å ta tak i når du ikke sier hva du mener på en konstruktiv måte", sier psykolog Lise August.

Det er ikke rart om du synes det er vanskelig å håndtere konflikter. Mennesket er et sosialt dyr som vil gå langt for å unngå riper i fellesskapets lakk. Derfor har litt avmålt konfliktskyhet også sin berettigelse som sosialt lim.

– Hvis vi var 100 prosent oss selv hele tiden, og sa akkurat det som falt oss inn, ville det være vanskelig å ferdes i en flokk. De som bare er litt eller overhodet ikke konfliktsky, kan spørre seg om de av og til er for direkte og kanskje til og med direkte konfliktskapende, sier Lise August.

Nøkkelordet er altså balanse. Det gjelder å si akkurat så lite eller så mye som det er behov for i den aktuelle situasjonen, slik at du får markert grensene dine på en god måte. For mange er det lettere sagt enn gjort, men hvorfor?

Alltid enig?

Enten du er typen som roper ut din mening eller holder helt kjeft, rødmer og får tårer i øynene, eller ikke kan tenke en klar tanke før etterpå, finnes det en helt naturlig forklaring på reaksjonen: Du føler etter all sannsynlighet at du blir angrepet.

• Når vi føler oss angrepet, vil vi forsvare oss. Og slik kameleoner kan forandre seg for å redde seg selv, har også vi mennesker en stressrespons som kan skjule hva vi mener, sier psykologen

Kanskje du kjenner igjen situasjoner hvor du ikke er helt deg selv. For eksempel når en venninne forteller deg om et problem, og du sitter og nikker og sier «ja», selv om du er veldig uenig. Der og da anser du ganske enkelt ubehaget ved å såre henne som større enn ubehaget ved å overhøre din egen indre stemme. Å si henne imot? Nei, da nøyer du deg heller med å tenke det, for ikke å ødelegge den gode stemningen. I verste fall kunne hun jo vende deg ryggen.

Stå opp for deg selv

Her nærmer vi oss noe, og det er selve kjernen i det som forklarer konfliktskyhet. Det handler om ditt syn på deg selv, og om det ødelegger spillerommet ditt. En ting er hva andre måtte tenke om deg, men tenk gjennom hvilken dom du eventuelt feller over deg selv når du er i en konflikt.

– Mange har en fastlåst oppfatning av at de skal være for eksempel søte og vennlige, og at alle skal like dem. Derfor tillater de seg ikke å si fra. Men du skal kunne like deg selv – også når andre blir lei seg. Det er den veien du er nødt til å gå hvis du skal bli flinkere til å håndtere konflikter, forklarer Lise August.

Ja da, det er vanskelig. Men ifølge psykologen er det veldig mye å vinne på å ta selvinnsikten til et nytt nivå. – Det ligger en voldsom befrielse i å kunne si: «Det er dette jeg står for», selv om det betyr at du er uenig med andre, sier hun.

Nedenfor finner du tre råd til å takle konfliktene, hvis du tør å kvitte deg med "flink pike-syndromet" da.

LES OGSÅ: Test deg selv: Har du tegn på OCD?