7 dilemmaer om gjerrighet – slik unngår du konflikt

Gaver, regninger og restaurantbesøk – gjerrig atferd kan skape gnisninger selv i de tetteste forhold. Få terapeutens beste råd til å håndtere de vanskelige situasjonene.

Kvinne som stusser over en regning.

REGNINGEN kan fort bli et stridstema hvis én i selskapet passer ekstra godt på pengene sine.

© iStock

Kjenner du en som alltid «glemmer» å vippse sin del av regningen, eller som konsekvent unngår å ta runden når det skal kjøpes en omgang?

Andre menneskers gjerrighet kan være vanskelig å håndtere – særlig når du ikke vil virke dømmende eller skape dårlig stemning.

Derfor har vi bedt psykoterapeut Lotte Palsteen om å gi sine beste råd til hvordan du kan ta praten på en respektfull måte, uten at konflikten trappes opp.

Les videre, og få verktøyene du trenger for å sette ord på de pinlige pengesituasjonene, med utgangspunkt i sju konkrete situasjoner. På den måten bevarer du både relasjonene og dine egne grenser.

1. Kjøper du en til meg også? ☕️

Dilemma: Du har en venn som alltid er rask til å be deg bestille en kaffe eller drink til seg når du står i kø i baren. Men vennen vippser deg aldri for det.

Potensiell konflikt: Du blir irritert, fordi du synes det er vanskelig å be om pengene uten selv å fremstå som gjerrig, og innerst inne føler du deg litt «brukt» av vennen din.

Terapeutens beste råd:

Det første du kan prøve, er å speile vedkommendes atferd, slik at du opplever litt mer balanse i regnskapet – og slik at vedkommende selv blir oppmerksom på hvordan han eller hun oppfører seg.

Neste gang dere er ute, vær rask til å si: «Hei, kjøper du ikke en til meg også? Jeg tok runden sist.»

Les også: Ta testen – er du gjerrig i vennenes øyne?

Hvis det ikke fungerer, er det ingen vei utenom å ta en prat. Hvis ikke, er det så godt som garantert at det oppstår avstand i relasjonen.

Prøv å fortelle at du selv synes det er ubehagelig å kreve inn penger fra andre, og at du derfor helst ikke vil legge ut. Hold deg på egen banehalvdel, og unngå for alt i verden å bli anklagende.

2. Kollegaen som aldri er med på fellesgavene 🙅🏻‍♂️

Dilemma: Når det samles inn på jobben til en jubileums- eller barselsgave, er det alltid den samme kollegaen som aldri bidrar med penger til spleisen. Den samme kollegaen tar likevel gladelig imot gaver fra resten av arbeidsplassen.

Potensiell konflikt: Du begynner å tenke dårligere om kollegaen din, og det går ut over samarbeidet deres.

Terapeutens beste råd:

Først og fremst bør du unngå å snakke bak ryggen på kollegaen din med andre på jobben. Da kan det nemlig vokse seg til noe mye større.

Hvis du ikke ønsker en direkte konfrontasjon, kan du for eksempel foreslå for sjefen at dere endrer måten dere gir gaver på. Kanskje dere kan lage en gaveklubb der de som vil være med, betaler inn et fast beløp i året – og de som ikke vil være med, heller ikke får gaver.

Les også: Perfeksjonisme – er det en fordel eller en ulempe?

Det beste er likevel om du kan gå til vedkommende og spørre nysgjerrig hvorfor han eller hun ikke har bidratt. Kanskje er det en ren forglemmelse, eller kanskje personen synes gaveordningen er en dårlig idé.

Pass på at du ikke tillegger kollegaen alle mulige negative motiver. Vær åpen for at han eller hun kan ha en plausibel forklaring – eller bare et annet syn på gaveordninger enn du har.

3. Kjæresten som ikke vil bruke penger på «luksus» ⛺️

Dilemma: Kjæresten din synes det ikke er verdt pengene å gå ut og spise eller å reise flere ganger i året. For deg er det derimot ren livskvalitet.

Potensiell konflikt: Du opplever at dette begrenser deg i å leve livet du drømmer om, og du blir irritert på kjæresten din. Kanskje får du også en følelse av at han eller hun ikke synes du er «verdt» pengene.

Les også: I denne alderen er livskvaliteten på topp

Terapeutens beste råd:

Det er ikke en holdbar situasjon hvis den ene parten i et forhold alltid inviterer på middager og reiser, mens den andre aldri gjør det. Det ender med å skape skjevhet og tærer på deg.

Omvendt er det heller ikke bærekraftig å gi avkall på det som virkelig gir deg livskvalitet.

Ta en prat med partneren din om hva dette faktisk betyr for deg. Sett ord på at det ikke bare handler om å sløse bort penger på fest og moro, men at det bidrar til livskvaliteten din og gir deg noe å se fram til.

Les også: Parterapeutens 10 beste råd

Understrek at det er viktig for deg å kunne dele slike opplevelser med ham eller henne, og spør om dere kan møtes på midten og i det minste gjøre det innimellom.

Er partneren din overhodet ikke villig til å bruke penger på ting som gjør deg glad, kan du heller vurdere om du kan dele disse opplevelsene med andre personer i livet ditt.

4. Forsvinningsnummeret 🫥

Dilemma: Han eller hun som setter seg i baksetet i taxien for å slippe å betale turen, eller som forsvinner på do idet regningen legges på bordet.

Potensiell konflikt: Du blir så lei av den atferden at du velger vedkommende bort som venn.

Terapeutens beste råd for å løse situasjonen:

Skjer det igjen og igjen, er du nødt til å ta det opp – også for personens egen del, så han eller hun ikke ender helt uten venner.

Men pass på at praten ikke blir et bakholdsangrep, der hele vennegjengen går løs på vedkommende. Ta samtalen én-til-én, på et tidspunkt der du selv ikke er altfor følelsesmessig engasjert.

Snakk åpent og ærlig om det du opplever, og unngå å si «vi synes» – snakk på vegne av deg selv. Ikke pakk det for mye inn, for da kan samtalen faktisk bli enda mer ubehagelig.

Du kan for eksempel si: «Jeg opplever at det skjer sånn og sånn, og jeg er redd for at det kommer til å ødelegge noe mellom oss. Det ønsker jeg virkelig ikke. Du betyr mye for meg.» Spør så personen hva han eller hun selv opplever og tenker om det du tar opp.

5. Personen som alltid gir brukte gaver 🎁

Dilemma: Enten det er vertinnegaver eller bursdagsgaver, ser du med én gang at det du pakker opp, er noe giveren selv har fått i gave, eller har hatt liggende hjemme i årevis.

Potensiell konflikt: Du sliter med å skjule at du synes det er stusslig, og du føler deg ikke spesielt verdsatt.

Terapeutens beste råd:

Det er vanskelig å klage over noe man har fått i gave uten selv å høres grådig ut. I dette tilfellet er det nok bedre å justere egne forventninger enn å ta det opp direkte med personen.

Er du lei av å gi mer enn du får igjen, kan du la være å gi dyre gaver til vedkommende. Kanskje synes de det er helt greit å få brukte gaver.

Har du et stort behov for å gi dyre, flotte gaver, så fortsett med det. Men aksepter at de ikke nødvendigvis kommer tilbake. Det er veldig lett å bli martyr i en sånn situasjon, og det gagner verken deg eller relasjonen.

6. Vipps-innkreveren 🤳🏻

Dilemma: Du får skyss hjem av en venn etter en middag hos en felles bekjent. Senere samme kveld får du en Vipps-forespørsel på 27,50 for din del av bensinen. Den samme vennen har kanskje en annen gang bakt kake til en hyggestund – og sender deg en forespørsel på halvparten av innkjøpet.

Potensiell konflikt: Du opplever det som et bakholdsangrep og en utgift du ikke så komme. Det går ut over tilliten til vedkommende.

Les også: Dropp utsettelsene og få ting gjort

Terapeutens beste råd:

Når det er snakk om små beløp som ikke velter økonomien din, bør du først finne ut hvor mye dette faktisk plager deg. Det enkleste er ofte bare å vippse og tenke «pytt, pytt».

Men hvis du merker at relasjonen står på spill, bør du prøve å finne ut hva denne atferden bunner i.

Neste gang dere skal dele en fellesutgift, kan du spørre på forhånd hvordan vedkommende foretrekker å gjøre det – og hvorfor. Kanskje finnes det en god forklaring du ikke selv hadde tenkt på.

7. Vennen som tar med matvarer hjem fra spleiselaget 🥖

Dilemma: «Jeg tar bare med meg denne pakka smør hjem igjen.» Du har en bekjent som ofte tar med seg rester hjem i stedet for å la det som er til overs, bli igjen hos verten.

Potensiell konflikt: Du blir så irritert at du ikke klarer å skjule det, og ender med å si noe spydig eller sårende.

Les også: Test deg selv: Er du konfliktsky?

Terapeutens beste råd:

Akkurat som i de øvrige dilemmaene er det viktig at du møter personen åpent og nysgjerrig, i stedet for dømmende og anklagende – og at du snakker ut fra ditt eget ståsted, ikke på vegne av en gruppe.

Det kan jo hende det finnes en sympatisk grunn til at de tar med seg rester hjem. Kanskje er økonomien stram, kanskje har de barn og synes det er vanskelig å få handlet, eller kanskje de tenker bærekraftig og vil unngå matsvinn. Finn ut av det, så du lettere kan forstå atferden.