Elisabeth har tidligere bodd sammen med en mann som ikke bidro særlig mye. Så da hun fikk ny kjæreste, stilte hun en del betingelser før det var aktuelt å flytte sammen.
DEN MENTALE BYRDEN – Elisabeth står for all klesvasken hjemme, mens mannen hennes lager all mat. Ordningen sparer tid og gir Elisabeth en følelse av å være elsket, fordi de deler på ting.
Teorien om «the mental load» fokuserer på alle tenkeoppgavene som er forbundet med det å drifte et hjem og en familie. Ifølge parterapeut og sexolog Cathrine Katzmann havner de ofte hos kvinnen, og det får en del konsekvenser.
De har økt risiko for å bli utbrent, fordi de ofte har en tenkeoppgave i bakhodet. Og de kan miste lysten på sex helt hvis de i praksis ender med at de behandler partneren som et barn.
Møt Elisabeth som forklarer hvordan hun inn gikk en avtale med mannen sin om en rettferdig fordeling av oppgavene hjemme.
Hvis du føler deg inspirert, kan du lese mer om teorien her og få Cathrine Katzmanns 5 råd om hvordan du kan fordele arbeidet med partneren din.
Når du er nyforelsket er det lett å bli forført og ha skyklapper foran øynene. Men Elisabeth (47), som er konsulent, var smart nok til å stoppe opp og sjekke at den nye kjæresten hadde riktig innstilling før de kjøpte hus sammen.
– Jeg sa til ham at det var noe jeg ville snakke med ham om, og inviterte ham med til en hytte en helg – bare oss to. Målet var at vi skulle bli klare til å flytte sammen, forteller Elisabeth.
Vel framme la hun en stor kartongbit på bordet sammen med saks og papir. Så gjaldt det å skrive ned samtlige oppgaver som følger med det å ha en stor familie og drifte et hjem.
Jeg har aldri vært direkte stresset på jobben, og det tror jeg skyldes en jevn og rettferdig arbeidsfordeling på hjemmebane— Elisabeth
Det ble mange lapper: innkjøp, husarbeid, takke for gaver, følge opp lekser og meldinger på Fronter, sortere barneklær og så videre. Størrelsen på papirlappen skulle fortelle hvor mye arbeid oppgaven innebar, så lappen med klesvask var for eksempel mye større enn klippe plenen-lappen.
– Så delte vi dem mellom oss, slik at vi hadde like mye arbeid. Ikke like mange oppgaver, men like mye arbeidstid, forklarer Elisabeth.
Resultatet ble blant annet at mannen hennes er den som handler og lager mat, mens hun står for all klesvask. En ordning som har fungert i over 10 år.
Nettopp blikket for at noen huslige oppgaver er mer omfattende enn andre, er et vesentlig poeng i teorien om den mentale byrden. Den fokuserer på den skjeve arbeidsfordelingen mellom menn og kvinner i husholdninger. Og ikke minst på familiens usynlige oppgaver som går ut på å huske alt, ta beslutninger, planlegge og koordinere.
Hva det har betydd for Elisabeth å lage en arbeidsfordeling med mannen?
Les også: Test seg selv: Er du optimist eller pessimist?
– For meg er det et grunnleggende premiss: Hvis en mann ikke er med på dette, vil jeg ikke være i et forhold med ham. Jeg vil ikke bruke livet mitt på å fyke rundt som en ulønnet au pair. Jeg føler meg elsket, fordi vi deler på ting. Det ligger masse likeverd, respekt og kjærlighet i det. På et mer praktisk plan er det befriende at vi ikke behøver å bruke en masse tid på å koordinere oppgavene, sier hun.
Avtalene dem imellom er likevel ikke så rigide at de ikke kan justeres ved behov. Når en har det ekstra travelt på jobben eller er syk, tar den andre over.
– Jeg har aldri vært direkte stresset på jobben, og det tror jeg skyldes en jevn og rettferdig arbeidsfordeling på hjemmebane, sier Elisabeth.
Derfor forundrer det henne at så mange kvinner har alt ansvaret.
– Når jeg ser meg rundt, ser jeg en del «dårlige deals» i arbeidsfordelingen – til ulempe for kvinnen. Noen elsker å koordinere og organisere alt, men personlig liker jeg å ha fri. Jeg tenner rett og slett ikke på å sortere skittentøy.