Slik holder du deg i form med en korsbåndskade
Et avrevet korsbånd er en av de vanligste kneskadene, og det tar minst et halvt år før du kan trene som vanlig igjen. Men det er fullt mulig å holde resten av kroppen i form mens du trener opp kneet.
En korsbåndskade føles som regel svært smertefullt i kneet. Men hva skjer i kneet når du får en korsbåndskade? Hva kan du gjøre selv for å behandle en korsbåndskade? Og kan du trene med skaden? Her får du svar på alle spørsmålene du har om korsbåndskade.
Korsbåndskade – spørsmål og svar
Hva er en korsbåndskade?
Du risikerer å få denne skaden i alle treningsformer der knærne vris. Men skaden oppstår som oftest ved en takling i fotball eller håndball, når skinnebeinet står fast, mens lårbeinet fortsetter å bevege seg. Det kan rive så mye i det fremre korsbåndet at det brister. Bare cirka 10 prosent av alle korsbåndskader skyldes det bakerste korsbåndet, og da er gjerne årsaken et større uhell, som for eksempel en trafikkulykke.
Hva skjer i kneet ved en korsbåndskade?
Kneet holdes sammen av blant annet to korsbånd. Det forreste går fra baksiden av lårbeinet til forsiden av skinnebeinet, og det bakerste går fra forsiden av lårbeinet til baksiden av skinnebeinet. Ved korsbåndskader blir et av korsbåndene revet over. Det gjør kneet ustabilt, slik at skinnebeinet kan skli fremover i forhold til lårbeinet.
Symptomer - hvordan føles en korsbåndskade?
Når korsbåndet rives over, oppleves det som regel som et smertefullt smell i kneet. Det avrevne leddbåndet blør inni kneet, slik at hele kneet hovner veldig opp, og det kjennes. Både smertene og hevelsen varer i flere dager eller uker, men smertene forsvinner med hevelsen. Da føles det som om kneet er ustabilt og at beinet gir etter, slik at man ikke har full kontroll over leggen.
LES OGSÅ: Hvordan føles beinhinnebetennelse?
Behandling – hva kan jeg gjøre selv ved en korsbåndskade?
Dette kan du gjøre selv ved en korsbåndskade
Korsbåndskade dag 1–2: Slapp helt av
Kneet skal være helt i ro. Legg et stramt omslag, og hold det høyt. De første tre–seks timene demper du smertene og hevelsen ved å legge på is i 20 minutter én gang i timen.
Yoga er generelt bra for å strekke ut i kroppen og forebygge smerter
Korsbåndskade dag 3–14: Avlast kneet
Mens hevelsen går ned, skal kneet ha hvile, så gå minst mulig og bruk krykker eller kneskinne. Du kan trene lår- og leggmusklene ved å stramme dem med strakt kne 10 x 10 sekunder én gang i timen.
Korsbåndskade uke 3-12: Start gjenopptreningen
Gjenopptreningen skal styrke musklene rundt kneet og i resten av beinet, slik at kneet avlastes mest mulig. Øvelse: Stå på tærne, gå ned i knebøy, bli der i to sekunder, senk hælene i bakken, og rett deg opp. Gjenta 10 ganger daglig.
Korsbåndskade måned 3-6: Gjenopptrening
Når du kan bruke beinet noenlunde normalt igjen, må du bestemme om du skal opereres. Vil du klare vanlig lett trening, er det ikke nødvendig. Uansett må du fortsette gjenopptreningen i minst et halvt år til.
Hvorfor er kråling bra når du har en korsbåndskade?
##
- Styrke og kondisjon: Kråling trener kondisen og gir styrke til overkroppen. Den vektløse tilstanden i vannet avlaster beina og knærne.
- Kneet får ro: De padlende bevegelsene av beina, skåner knærne for vridninger som ellers kan oppstå ved brystsvømming.
##
- Slik trener du: Det krever litt øvelse å lære seg kråleteknikken, så sørg for å få skikkelig instruksjon, og start eventuelt med en plate under armene, slik at det blir lettere å holdet hodet over vannet.
FORBRENN 165 KCAL VED ET KVARTERS KRÅLING Du kan forbrenne 165 kcal ved et kvarters kråling i raskt tempo. Det tilsvarer det du forbrenner ved 45 minutters rolig gange.
Hva kan eksperten gjøre ved en korsbåndskade?
Omkring halvparten av alle som får en korsbåndskade, blir til slutt operert. Det foregår som regel som en kikkhulloperasjon, der legen tar deler av sener fra et annet sted i beinet og bruker dem til å lage et nytt korsbånd – som festes inni kneet. Du kan gå ved hjelp av krykker allerede dagen etter operasjonen, men du må fortsette gjenopptreningen av kneet i minimum tre måneder etterpå.
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 9, 2017