5 grunner til å gå i kupert terreng
Hvis du liker å gå, så beveg deg gjerne utenfor stier og allfarvei, der underlaget skifter fra jevnt til ujevnt. Det er helt supert for både kroppen og hodet.
Hvis du liker å gå, så beveg deg gjerne utenfor stier og allfarvei, der underlaget skifter fra jevnt til ujevnt. Det er helt supert for både kroppen og hodet.
For forfedrene våre var det verdens mest naturlige ting å gå mange kilometer barbeint på klipper, mose og trerøtter. I dag beveger vi oss mye oftere på flate underlag som fortau, gulv og tredemøller, men kroppen har faktisk veldig godt av å bli utfordret på ujevn grunn.
Det er absolutt ingenting galt med fortau og tredemøller, men hvis du vil forbrenne flere kalorier, hjelper det veldig med et ujevnt underlag. En studie fra Michigan University viser at selv bare 2,5 centimeter stigning øker kaloriforbuket med hele 28 prosent.
Når du møter motstand i form av for eksempel humper og røtter, oppover- og nedoverbakker, er du nødt til å bruke kroppskjernen og musklene på en helt annen måte for ikke å snuble og falle. Det gir super balansetrening, som er spesielt viktig når du kommer opp i årene og balansen blir naturlig dårligere.
Å gå i kupert terreng er noe av det aller beste du kan gjøre for hoftene. Det aktiverer alle de små stabiliserende musklene som holder hoftene på plass, og gjør at du blir mindre stiv og støl. Det samme gjelder alle de små musklene og leddene rundt ankler og føtter. De blir aktivert på en optimal måte, og styrker bevegeligheten og fleksibiliteten.
Det er umulig å gå på autopilot når du ferdes i kupert terreng. Hvis du ikke passer på, er det lett å overse greiner, vanndammer og store (snuble)steiner. Derfor er du også nødt til å være bevisst til stede i nået på en helt annen måte, når du for eksempel plutselig må bestemme deg for raskt å flytte føttene til et uforutsett sted.
Riktignok øker risikoen for plutselige fall og forstuelser når du går i kupert terreng. Men du unngår skader som er mye vanligere, nemlig dem som skyldes ensformig slitasje av muskler og ledd. Når underlaget er variert, støter ikke foten på samme måte ned i underlaget om og om igjen, og en myk skogbunn er mer skånsom enn asfalt.