Musikk øker de fysiske prestasjonene

Rytmene øker reaksjonsevnen i både kroppen og hodet, og gjør deg mindre sliten, mer utholdende og ikke minst gladere. Dette er helt ufarlig doping.

7. juni 2010 av I FORM

Følg I FORM på Spotify


Beat iiiiiiiit, beat iiiiiiit, no one wants to be defeated… Du har sikkert opplevd det: Når du hører en fengende låt, reagerer kroppen automatisk. Føttene vipper i takt, og munnvikene trekker seg oppover.

Det er vitenskapelig bevist at god musikk har en helt spesiell evne til å få fart på oss. Og det kan du utnytte når du skal trene. Musikk øker de fysiske prestasjonene så effektivt at det er forbudt i mange konkurranser.

[bodylink]

Frembringer skjulte krefter
Morten E. Barasinski er idretts- og musikklærer med mange års erfaring som spinninginstruktør. Han kaller musikk ”et verktøy som effektivt kan bringe oss til et nivå der treningen blir morsom og ekstra virkningsfull”. Ifølge ham kan musikken hente fram skjulte krefter i oss når treningen blir hard, og motivere oss til å gi alt som skal til for å komme i mål.

Og han er ikke den eneste som mener det. I løpet av de siste 20 årene har det jevnlig dukket opp forskningsresultater som har bevist at musikk har en direkte og positiv effekt på treningen på en lang rekke områder.

Utsetter slitenhetsfølelsen ...

Mye av denne forskningen kommer fra det London-baserte Brunel-universitetet, der professor i idrettspsykologi dr. Costas Karageorghis og kollegene hans blant annet har avdekket at musikk får oss til å øke treningsmengden og -tempoet, og utsetter det tidspunktet da muskler og viljestyrke sier fra at nå er det nok. I det hele tatt gjør musikk treningen langt morsommere.

Men hva er grunnen til at toner og rytmer har denne effekten? Svaret finner vi inne i hjernen, for musikk går ikke bare inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre. For eksempel har danske forskere bevist at musikk får kroppen til å frigi signalstoffene adrenalin og dopamin. Det førstnevnte sørger for å øke energitilførselen til musklene, mens dopamin gjør oss glade.

Den delen av nervesystemet som styrer pusten og hjertefrekvensen blir påvirket av musikken, og begge hjernehalvdelene aktiveres. Høyre side oppfatter blant annet harmoni og tonehøyde, mens venstre hjernehalvdel oppfatter utviklingen i melodien, noe som krever musikalsk hukommelse.

Skapt for å elske musikk

Vi er omgitt av musikk på alle kanter, og hvis du hører en låt du tenner på, kan det i seg selv motivere deg under treningen.

Men det er også andre kriterier som må oppfylles når du skal bruke musikk som treningsverktøy. Tempoet eller bpm (beats per minute, det vil si antall slag i minuttet) skal passe til hjerte-frekvensen eller pulsen din. Hvis du for eksempel trener med en puls på 130, vil en låt med en bpm på rundt 130 være riktig for deg.

Det krever altså litt matematikk å sette sammen en god miks av låter til treningsbruk, men det er bryet verdt. Og en av de gode tingene ved å bruke musikk når du trener, er at du fort merker om musikken passer til det du holder på med.

Kroppen registrerer raskt den bakenforliggende rytmen, sier newzealandske Phillip Mills. Han er mannen bak det kjente treningssystemet Les Mills, som brukes på 13 000 treningssentre I 70 land. Alle de åtte grunntreningsformene i systemet, som blant annet omfatter Bodypump, Bodycombat og Bodystep, utføres til musikk. Og det er det eneste riktige, mener Phillip Mills:

- Jeg tror ikke at kroppen er skapt for å sitte stille foran en pc eller for at vi utelukkende skal arbeide med hodet.

Kroppen vil og skal bevege seg, den er designet til å like å bevege seg til musikk, og det er ingen tvil om at musikk i forbindelse med fysisk aktivitet gjør oss glade og motiverte.

- Prøv å danse uten musikk, så skjønner du hva jeg mener, sier han.

Nå målet ditt i 2019!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler