Derfor mister du håret, og dette kan du gjøre

Du pleier å ha fyldige lokker, men plutselig har du bare en tynn og slapp hestehale. De fleste mister en del hår på et eller annet tidspunkt. Her ser vi nærmere på hvorfor du mister hår, og hva du kan gjøre med det.

Kvinne står med hårdott i hånda etter å ha børstet håret. Hun lider av hårtap.

HÅRTAP HOS KVINNER – både alderstegn og sykdom kan være grunnen til at du plustelig mister hår. Les mer om hva som skjer.

© iStock

Hårtap. Det kan vekke bekymring når du må befri børsten for masse hår når den har vært gjennom manken. Og du kjenner at hestehalen ikke er like fin som den pleier. Ta det helt med ro, for det er sannsynligvis bare et helt naturlig tegn – som oftest på alder – som alle opplever.

Det kan imidlertid også være en sykdom som gjør at du mister håret enten jevnt over hele hodet eller flekkvis. Vi har fått tak i en spesialist og stilt alle de spørsmålene vi kunne komme på om hårtap. Vi kan ikke trylle, men vi kan i det minste sørge for at du lærer mer om hva som skjer på toppen. Og vise deg noen måter du kan forebygge og behandle hårtap på.

1 Hva er hårtap?


Den overordnede betegnelsen for hårtap er alopecia. Det er et faguttrykk som ikke viser til en bestemt type hårtap eller årsak. Alopecia er bare et ord for en tilstand der man mister mer hår enn vi produserer. Sånn sett skiller hårtap seg fra vanlig håravfall.

  • HÅRAVFALL
    Det er en naturlig del av hårets vekstsyklus å miste rundt 50–100 hår hver dag. Samtidig vokser nye hår fram, så hårprakten blir ikke tynnere. Det er bare hårene på klærne som vitner om at du feller hår.

  • HÅRTAP
    Når du produserer færre nye hårstrå enn du mister, er det snakk om reelt hårtap, det vil si alopecia. Hårtapet skyldes fysiske eller psykiske faktorer som forstyrrer hårets vekstsyklus og påvirker aktiviteten til hårsekkene. Det fører til at håret blir tynt, eller at det oppstår skallete flekker i hodebunnen.

Les også: Dette hjelper mot kløe i hodebunnen

2 Hårets syklus


Hvert hår på kroppen dannes nede i en hårrot og har et livsløp som følger samme syklus. Når håret har gjennomlevd syklusens tre faser, begynner alt forfra igjen, og et nytt hår vokser ut. Hver hårrot kan prestere opptil 30 sykluser i løpet av et menneskeliv, men så er det slutt og det stopper helt opp.

hårtap - VEKSTFASEN

VEKSTFASEN

Her vokser håret og blir lengre. For menn varer vekstfasen i to–fire år, og for kvinner ofte i tre–sju år, siden vi ofte lar håret vokse og bli lengre.

hårtap - overgangsfasen

OVERGANGSFASEN

Her skjer det noen strukturelle forandringer i hårroten som gjør at håret slutter å vokse. Det er snakk om en kort fase på to–tre uker.

hårtap - hvilefasen

HVILEFASEN

Den siste delen av hårets livssyklus, som ofte varer i tre–fire måneder. Etterpå slipper håret hodebunnen, og du mister det.

3 Hvilke sykdommer kan føre til hårtap?


Bortimot en tredel av alle kvinner mister merkbart mye hår på et eller annet tidspunkt i livet. Det kan det være flere grunner til, men her skal vi fokusere på de tre vanligste årsakene.

hårtap - MØNSTERSKALLETHET

MØNSTERSKALLETHET

Den medisinske betegnelsen er «androgenetisk alopeci», som er den vanligste grunnen til hårtap. Man blir skallet øverst på hodet, mens håret i nakken og på sidene ikke blir påvirket. Det er flest menn som får måne, men det skjer også med omtrent hver femte kvinne, som får et bredt, hårfattig område på toppen av issen. Hårtapet kan inntreffe allerede i 20-årsalderen, men hos kvinner skjer det ofte rundt overgangsalderen.

Androgenetisk alopeci gir et varig hårtap.

hårtap - FLEKKSKALLETHET

FLEKKSKALLETHET

Flekkskallethet kaldes også «alopecia areata». Håret faller av i klumper og etterlater seg avgrensede, skallete flekker. Alopecia areata er en såkalt autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper cellene i hårsekkene. Hårveksten går i stå, og det oppstår skallete flekker. Flekkskallethet er like vanlig hos begge kjønn, og tilstanden kan oppstå plutselig og rammer ofte unge.

Hårtapet er ikke varig. Hos hele åtte av 10 kommer håret tilbake i løpet av ett–to år.

hårtap - STRESSFREMKALT

STRESSFREMKALT HÅRTAP

Her er det snakk om et diffust hårtap hvor hele manken blir merkbart tynnere. Tilstanden oppstår tre–fire måneder etter at man har vært utsatt for en voldsom fysisk eller psykisk belastning, som for eksempel stress eller et dødsfall. Da kan man miste mer enn 300 hår om dagen. Hårtapet skyldes at hårrøttene blir værende i hvilefasen, slik at du mister flere hårstrå enn du produserer.

Tilstanden varer ofte i omtrent et halvt år, før hårveksten normaliseres igjen.

4 Hva skyldes hårtap hos kvinner?


Alle blir tynnere i håret med årene, og det har ofte ikke noe med sykdom å gjøre. Dette kan gjøre manken mindre fluffy:

  • ALDERDOM
    Jo eldre du blir, jo tynnere blir håret. Den aldersrelaterte uttynningen av lokkene skyldes at hårsekkene går av med pensjon når de har produsert et visst antall hår.

  • GENER
    Når i livet du mister håret, og hvor mye, er i høy grad arvelig betinget. Det gjelder spesielt for såkalt mønsterskallethet, og trolig også for flekkskallethet.

  • STRESS
    Når du er syk, stresset eller får et sjokk, settes hårproduksjonen på vent. Hårsekkene går i dvale til kroppen er i vater igjen.

  • VITAMIN- OG MINERALMANGEL
    Kroppen kan også sette hårproduksjonen på pause hvis vi får for lite vitaminer og mineraler. Det er særlig mangel på jern, sink, magnesium og vitamin A, B og C som kan gjøre deg tynnere i håret. Det skjer ikke fordi hårsekkene blir dårligere til å produsere hår – de går bare i dvale til mangelen er rettet opp.

  • GRAVIDITET
    Håret blir tjukkere fordi kroppen produserer flere hormoner. Men så snart babyen er ute og ammingen tærer på kroppen, faller håret av.

  • HORMONELL UBALANSE
    Problemer med skjoldbruskkjertelen og stoffskiftet kan medføre hårtap. For høy eller lav hormonproduksjon kan nemlig føre til svekket hårvekst.

Hårtap hos kvinner - hår i børste

HVORFOR OPPSTÅR HÅRTAB? Alle blir tynnere i håret i løpet av livet. Det har som regel ingenting med sykdom å gjøre.

© iStock

5 Er vitaminer effektivt mot hårtap?


Tap av hår kan skyldes ernæringsmessige mangler. Vitaminer og mineraler er viktige for alle cellefunksjoner, også for håret. Får du for lite av disse stoffene, (særlig jern, sink, magnesium og vitaminene A, B og C), kan det forbigående gi tynnere manke. Det betyr også at vitamintilskudd kan motvirke visse former for hårtap.

Det er spesielt stressrelatert hårtap og flekkvis hårtap som til en viss grad kan reduseres hvis kroppen får tilstrekkelig med vitaminer og mineraler. I de fleste tilfellene er likevel ikke tilskudd av vitaminer og mineraler tilstrekkelig til å stanse hårtapet helt.

LES OGSÅ: Trenger du egentlig vitaminpiller?

6 Kan kvinner forebygge hårtap?


Leter du etter en metode til å forebygge hårtap, har vi dessverre en nedslående nyhet: Verken flekkeller mønsterskallethet kan forebygges. Tilstandene er i hovedsak styrt av genene, så kortene er allerede delt ut. Det er selvsagt også vanskelig å forebygge stressfremkalt hårtap. Denne uttynningen inntreffer nemlig når du har vært utsatt for en plutselig og voldsom påkjenning. Og det er som kjent vanskelig å spå om framtiden.

4 måter å takle hårtap på

Vær tålmodig

Hvis det er flekkskallethet eller stress som er årsaken til hårtapet, kommer håret i de aller fleste tilfeller tilbake av seg selv, så bare rust deg med tålmodighet.

Aksepter det

Har du arvelige anlegg for hårtap, sparer du mange krefter ved å akseptere det som skjer. Velg en superkort frisyre som fungerer selv om manken blir tynnere, eller sett opp håret slik at du skjuler hårløse flekker.

Stell og styrk

Ikke noe hår tar skade av god pleie. Og riktignok kan ikke vanlige pleieprodukter hindre genetisk betinget hårtap, men de kan gjøre det håret du har sunt og flott. Velpleid hår brekker heller ikke så lett.

Styrk håret innenfra

Det er spesielt stressrelatert hårtap, det som kalles telogen effluvium – som kan forebygges med vitaminer og mineraler. Ta et kosttilskudd med jern, sink, magnesium og vitamin A, B og C for å være sikker på at håret får den nødvendige næringen. Også fiskeolje (tran) er nyttig fordi den har antiinflammatoriske egenskaper og bidrar til at huden i hodebunnen i balanse. En nyere amerikansk undersøkelse viser dessuten at et daglig tilskudd av fiskeolje og D-vitamin over en periode på fem år reduserer forekomsten av autoimmune sykdommer med 25–30 prosent. Og flekkskallethet er nettopp en autoimmun sykdom. Per i dag foreligger det likevel ingen undersøkelse som viser om daglig inntak av D-vitamin også virker forebyggende mot flekkskallethet.

7 Bør du gå til legen hvis du mister hår?


Hvis du plutselig mister mye hår, bør du gå til legen og få det undersøkt raskt. Både fordi behandling av hårtap virker best når man setter inn tiltak tidlig, og fordi du bør få sjekket om det skyldes en sykdom, hormonforstyrrelser eller jern- og vitaminmangel.

8 Er det mulig å behandle hårtap?


De fleste typer hårtap blir sett på som et helt naturlig fenomen, og ikke en sykdom. Rent kosmetisk er det likevel veldig irriterende når hårprakten forsvinner, og derfor ønsker mange å gjøre noe aktivt for å holde på lokkene.

Men før du setter i gang prosjekt «Stopp hårtapet» skal du vite at det kan være en ganske langdryg affære. Du bør også ha en velfylt lommebok og realistiske forventninger hvis du bestemmer deg for å legge deg på benken.

MEDISINER MOT HÅRTAP

MEDISINER MOT HÅRTAP

Legemidler som inneholder minoksidil kan hjelpe mot hårtap. Dette stoffet stimulerer sløve hårsekker til å produsere nye hårstrå, og kan derfor brukes til å forsinke hårtap. Minoksidil brukes til behandling av mønsterskallethet, men hvis hårproduksjonen har stoppet helt, kan ikke legemiddelet vekke den til live igjen. Produkter med minoksidil til påsmøring fås kjøpt uten resept, mens tabletter med dette stoffet er reseptpliktige. Du vil ikke se resultater før tidligst etter fire måneders behandling.

SPRØYTER MOT HÅRTAP

SPRØYTER MOT HÅRTAP

Injeksjoner med PRP (platelet rich plasma) er en ny behandlingsform. Det er ikke forsket mye på effekten, men ifølge en oppsummerende amerikansk studie ser det ganske lovende ut. Her brukes kroppens egne vekstfaktorer til å stimulere hårrøttene slik at vekstfasen forlenges og hårstråene blir tjukkere. Behandlingen starter med en blodprøve. Blodet sentrifugeres slik at vekstfaktorene skilles ut som et konsentrat, som sprøytes inn i hodebunnen.

KIRURGI MOT HÅRTAP

KIRURGI MOT HÅRTAP

Kirurgisk hårtransplantasjon er en mer radikal løsning. Her flyttes velfungerende hårsekker fra nakken og opp på issen. Etter en slik transplantasjon tar det fra tre til seks måneder før håret begynner å vokse, og du vil ikke se resultater før etter ett års tid. Her må du grave dypt i lommeboka, siden gjennomsnittprisen for en hårtransplantasjon i Norge er 40–90 000 kroner. De nye hårstråene blir imidlertid sittende resten av livet når de først er plantet i hodebunnen

Artikkelen sto på trykk i I FORM nr. 12/2022

Kilde: Ulrik Knap, spesialist i dermatologi

    Newsletter background