Er bekkenbunnen din svak, risikerer du å bli inkontinent. Det kan ha store konsekvenser for livskvaliteten, hvis du mister kontroll over kanalene. Her lærer du mer om inkontinens.
INKONTINENS Hvis du vil unngå inkontinens, må du huske på å trene bekkenbunnen. Her lærer du mer om inkontinens.
Hvor er nærmeste do og hvilke bukser er best egnet for å skjule en våt flekk?
Inkontinente blir verdensmestre i å planlegge alt ned til minste detalj for at det ikke skal ende med ubehagelige situasjoner. Det kan få store konsekvenser for ditt sosiale liv når alt krever omhyggelig planlegging, for da er det ofte lettere bare å bli hjemme. Inkontinens er dessverre et svært tabubelagt tema, og derfor lider mange i stillhet og tror at det ikke er mulig å gjøre noe med det.
Men det er det faktisk – både for å forebygge og behandle plagene.
Her har vi samlet de viktigste spørsmålene om inkontinens, så du kan lære mye mer.
Hvis du er som de fleste andre, vet du ikke noe særlig om bekkenbunnen. Selv om den er særdeles viktig for både ditt fysiske og psykiske velvære, er den nemlig ganske oversett. Derfor skal du få en liten introduksjon.
Hvis de små musklene er svake eller ikke klarer å koordinere arbeidsoppgavene, risikerer du lekkasjer – som faktisk er ganske vanlige.
Over halvparten av alle kvinner får nemlig problemer med å holde på vannet på et tidspunkt av livet. Fødsler og forstoppelse er noe av det som legger press på bekkenbunnen, og det er ikke til å komme utenom at også alder har en viss betydning.
Ettersom det er veldig upraktisk og forbundet med stor skam ikke å klare å holde på vannet, kan det påvirke livskvaliteten merkbart hvis du skulle få problemer.
Hvis du er inkontinent, klarer du ikke å holde på enten urin, luft eller avføring. Det aller vanligste er urininkontinens, som det hovedsakelig finnes to typer av: stress- og urgeinkontinens.
Stressinkontinens oppstår, til tross for navnet, ikke fordi du er stresset. Egentlig kunne vi like gjerne ha kalt det bevegelses- eller anstrengelses- inkontinens, siden denne varianten går ut på at du ikke klarer å holde tett når du nyser, hoster eller gjør ulike bevegelser, som å hoppe. Som regel er det bare noen dråper urin som slipper ut.
Urgeinkontinens kalles også for tranginkontinens, fordi kjennetegnet er et plutselig og svært påtrengende behov for å gå på do. Det oppstår fordi blæra trekker seg sammen, og det er ikke alltid du rekker å komme deg på do før det er for sent. Her er det ikke bare snakk om noen dråper urin. Som regel blir hele blæra tømt.
Noen har såkalt blandingsinkontinens, som slik navnet antyder er en blanding av stress- og urgeinkontinens. Som regel vil den ene av de to formene være dominerende.
Stressinkontinens oppstår når lukkemusklene ikke fungerer som de skal. Alle har én indre og én ytre lukkemuskel. Den indre har du ingen som helst kontroll over, men den ytre, bekkenbunnen, kan du styre selv. Når blæra er full nok, oppstår det et press mot den indre lukkemuskelen, som gir etter og åpner seg. Det er imidlertid ikke alltid mulig å gå på på do så fort du kjenner at du må, og da bruker du den ytre lukkemuskelen til å holde på vannet. Hvis bekkenbunnen er svak, kan det imidlertid skje at musklene reagerer for sakte, slik at du ikke får stengt av i tide.
Ved urgeinkontinens er det i siste instans akkurat det samme som skjer: Den ytre lukkemuskelen klarer rett og slett ikke å stenge av. Veien dit er imidlertid en litt annen enn ved stress inkontinens. Da trekker nemlig blæra seg sammen plutselig og helt ut av det blå, og det fører til et så voldsomt press på den ytre lukkemuskelen at det kan være vanskelig å holde igjen.
Rundt 350 000 voksne nordmenn, og cirka én av tre kvinner, lider av urininkontinens.
Men det er en god del usikkerhet forbundet med disse tallene, ettersom det dessverre er slik at lekkasjene ikke er noe man prater høyt om, og det er grunn til å tro at mange med inkontinens lider i stillhet.
Hvis du enten har problemer med å holde på vannet når du nyser, hoster eller gjør ulike bevegelser, eller hele tiden føler at du må på do og kanskje ikke rekker det, bør du snakke med legen, for i så fall er du trolig inkontinent.
I de fleste tilfeller vil du bli bedt om å fylle ut et såkalt væskevannlatingsskjema der du i tre dager noterer hvor mye du drikker og hvor ofte du går på do. Denne enkle oversikten kan gi legen en svært god pekepinn på hva som er problemet i ditt tilfelle.
UNNGÅ Å DRIKKE FOR MYE VANN HVIS DU LIDER AV INKONTINENS Hvor mye drikker du på en dag? Hvis du har problemer med inkontinens, bør du ikke drikke mer enn 1,5-2 liter.
Hvis bekkenbunnen er svak eller ikke klarer å koordinere arbeids oppgavene sine på en god måte, kan du bli inkontinent, og det kan det være mange årsaker til.
Ufrivillig vannlating kan blant annet oppstå som følge av nevrologiske sykdommer som Parkinsons og blodpropp, eller på grunn av røyking, som kan føre til blærekreft.
En av de vanligste årsakene er imidlertid alder. Jo eldre du blir, desto større er sannsynligheten for at du skal få problemer med å holde på vannet.
Det skyldes blant annet at bindevevet i bekkenet blir mindre elastisk med årene, og at hormonnivået forandrer seg, noe som påvirker slimhinnene i skjeden og urinrøret. Og når slimhinnene tørker ut, slipper urinen lettere ut.
Når det gjelder stressinkontinens, som jo er den vanligste formen, finnes det enda to svært vanlige årsaker:
INKONTINENS UNDER GRAVIDITET OG ETTER FØDSEL Det kan være svært vanskelig å holde seg i graviditeten og etter at du har født. Unngå å presse deg selv og kroppen for mye.
Inkontinens ser dessverre ut til å være et stort tabu, og mange med vannlatingsproblemer skammer seg over situasjonen. De tror at de er alene om å ha problemet, selv om tallene taler sitt tydelige språk.
Ifølge Jannie Dobel, som er såkalt urogynekologisk fysioterapeut med mange års erfaring fra behandling av inkontinens, skyldes det at vi forbinder kroppsvæsker med noe ulekkert.
Vi har en forestilling om at det bare er barn og eldre som tisser i buksa, og derfor kan det være nesten umulig å snakke om det.
Mange holder det for seg selv og snakker ikke engang med partneren om det.
LES OGSÅ: Har du endometriose uten å vite det?
Livskvaliteten kan bli svært påvirket når du ikke har kontroll over bunnproppen.
Det blir fort slik at alt handler om å unngå lekkasjer, og det aller viktigste blir å passe på at det alltid er et toalett i nærheten.
Du dropper kanskje dansetimen på treningssenteret eller shopping med venninner, fordi det er tryggere å bli hjemme. I lengden går det ut over ditt sosiale liv og ditt forhold til andre.
BIND TIL INKONTINENS Det er mye du kan gjøre selv hvis du er inkontinent. Her og nå kan et spesialdesignet truseinnlegg eller bind gjøre at du føler deg trygg.
Det verste du kan gjøre er å akseptere og skjule problemet, for inkontinens kan i mange tilfeller behandles.
I tillegg til alt du kan gjøre selv, som du kan lese om på de neste sidene, har legen også mange muligheter til å hjelpe deg.
Det finnes blant annet vaginale hjelpemidler og østrogentilskudd. Hvis ingenting av dette virker, finnes det flere typer operasjoner.
Uansett om det er snakk om forebygging eller behandling, er knipeøvelser ditt beste våpen mot inkontinens.
Faktisk kan 35-50 prosent av alle inkontinente bli helt tørre bare ved å knipe. Med disse knipeøvelsene lærer du hvordan du trener bekkenbunnen.
Det betyr at du går på do når du må, uansett om du bare skal tisse eller gjøre noe mer.
Et sted mellom seks og åtte daglige dobesøk er vanlig. Du tenker kanskje at det er praktisk å ha selskapsblære, fordi det gjør det mulig å holde seg lenge, men når du ikke reagerer på signalene fra blæra, utvider den seg, og med tiden blir det vanskelig å få tømt den ordentlig.
Er bekkenbunnen svak, bør du være forsiktig med dype knebøy, som presser bekkenbunnen.
Og har du nettopp født, bør du vente i tre–seks måneder med å kaste deg over trening som involverer løping og hopp. Bekkenbunnen er helt enkelt for svak til å tåle slike støt rett etter fødselen.
Vi kommer rett og slett ikke unna dette punktet. Trening er bra for kroppen på svært mange måter, og også bekkenbunnen elsker at du er aktiv. Når du beveger deg, stimuleres nemlig de små musklene helt nederst i bekkenet.
Hvis du er i god form, er det dessuten større sannsynlighet for at tarmsystemet fungerer akkurat som det skal, og det nyter også bekkenbunnen godt av.
Kilde: Jannie Dobel, urogynekologisk fysioterapeut og sekretær i Kontinensforeningen.
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 12, 2019