De fleste kvinner frykter overgangsalderen, men hver fjerde kvinne får faktisk ingen plager. Her får du et innblikk i hva du kan forvente, og tips om hvordan du kommer deg gjennom de beryktede årene.
OVERGANGSALDER Noe av det beste du kan gjøre for å forebygge plager i overgangsalderen, er å trene.
Svettedryppende hetetokter, knusktørr skjede og tynt sjuskehår. Ryktene om overgangsalderen er mange, og ikke spesielt koselige, men er det virkelig så ille?
Ikke for alle. 25 prosent av oss slipper plager i forbindelse med overgangsalderen, og hos resten er det stor forskjell på hvor mange plager de har, hvor voldsomme plagene er og hvor lenge de varer.
Uansett om du har plager eller ikke i forbindelse med overgangsalderen, kan det rent mentalt gjøre vondt å få så tydelige signaler fra kroppen om at du ikke er fertil lenger og at du er på vei til å bli gammel.
Men det er også fordeler ved den nye fasen av livet ditt. Blir det ikke fantastisk å slippe blødninger hver måned og alle PMS-plagene?
Overgangsalderen – som også kalles klimakteriet – er den perioden i livet da mengden kvinnelige kjønnshormoner, østrogen og progesteron, for alvor begynner å synke.
De fleste kommer i overgangsalderen mens de er mellom 45 og 55 år, og den varer som regel fra to til fem år. Det første tegnet på at overgangsalderen er på vei, er vanligvis uregelmessige menstruasjoner.
Cirka tre av fire kvinner har plager i overgangsalderen.
Du blir født med et visst antall egg - vanligvis en-to millioner umodne egg - og det er det. Det dannes ikke flere egg i løpet av livet, og mange egg går til grunne allerede i barndommen. Når du kommer i puberteten, er det som regel rundt 400 000 egg igjen.
I løpet av 40-årene mister du eggene, og det påvirker dannelsen av de kvinnelige kjønnshormonene.
Det første tegnene på at du nærmer deg overgangsalderen, er som regel at mensen blir uregelmessig.
Mange, omkring 75 prosent, får plager i forbindelse med overgangsalderen. Graden av plager varierer mye fra kvinne til kvinne. De mest uheldige har voldsomme plager i årevis, mens andre bare har mindre plager. Ifølge sundhed.dk har røykere og tynne kvinner flest plager i overgangsalderen.
Noen av de mest utbredte plagene i overgangsalderen er:
Andre kjente lidelser i forbindelse med overgangsalderen er:
Når du har mindre østrogen i kroppen, kan du bli mer følsom overfor temperaturstigninger. Stiger kroppstemperaturen bare litt, vil kroppen prøve å bli kvitt varmen. Det er dette som fører til de beryktede hetetoktene som mange forbinder med overgangsalderen. De er for øvrig mest vanlige om natta, noe som kan forstyrre søvnen.
Den gode nyheten er at hetetoktene vanligvis forsvinner igjen etter noen år.
Dette kan du gjøre selv om du har hetetokter:
Drikk rødkløver. En studie fra Aarhus Universitet viser at kvinner som daglig drikker et ekstrakt av fermentert rødkløver, har færre hetetokter - og for øvrig også lavere risiko for beinskjørhet.
Tren. Mosjon forebygger også hetetokter. Når du trener, øker blodsirkulasjonen, og dette hjelper kroppen til å holde en stabil temperatur også i overgangsalderen.
Prøv akupunktur. Hvis du ikke er redd for nåler, kan akupunktur potensielt hjelpe deg å bli kvitt hetetoktene i overgangsalderen. Det viser en studie fra Københavns Universitet med 70 kvinner. Studien viste også en positiv effekt på tørre slimhinner, tørr hud og søvnproblemer, som også kan ramme i overgangsalderen. Forskerne kan imidlertid ikke avvise at det er placeboeffekten som gjorde at kvinnene følte seg bedre etter akupunkturbehandling.
Gå ned i vekt. Er du overvektig, så kan et vekttap redusere plagene dine under overgangsalderen.
Unngå triggere. Mange opplever at både kaffe, alkohol, stress, varme og krydret mat kan fremkalle hetetokter i overgangsalderen.
OVERGANGSALDER Dårlig nattesøvn er et utbredt problem hos mange i overgangsalderen. Muligens kan akupunktur hjelpe deg.
Mange kvinner opplever at de sliter med å sovne eller at de våkner oftere om natta når de kommer i overgangsalderen. Det skyldes at hormonendringene ofte også medfører en dupp i produksjonen av melatonin, som regulerer døgnrytmen og sørger for god og dyp nattesøvn. Fenomenet kan pågå i flere år.
Dette kan du gjøre med søvnproblemer selv:
Følg de klassiske søvnrådene. Unngå for eksempel alkohol, kaffe, hard trening samt blått lys fra skjermer tett på leggetid. Forsøk i stedet å senke aktivitetsnivået, ta deg en varm dusj, lese en bok eller mediter.
Sov kjølig. Sørg for at det er kjølig på soverommet.
Prøv akupunktur. En studie fra Københavns Universitet tyder på at akupunktur kan ha en positiv virkning på søvnproblemer.
Det kan være mange årsaker til at humøret svikter, og at du av og til ser litt svart på ting. Kanskje det skyldes hormonendringene i kroppen, kanskje du sover dårlig og ikke har det samme overskuddet, kanskje du savner barna som nettopp har flyttet hjemmefra, eller kanskje du bare sliter med å godta den nye fasen i livet, der håret er gråere, huden slappere og synet begynner å svikte.
Dette kan du gjøre selv med humørsvingninger i overgangsalderen:
Tren ofte. Signalstoffet serotonin, som har betydning for humøret, øker når du er aktiv.
Snakk med noen. Det kan hjelpe å snakke med jevnaldrende kvinner, som trolig går rundt med noen av de samme følelsene som deg.
Rundt halvparten av alle kvinner opplever tørrhet i skjeden etter overgangsalderen. Det skyldes at eggstokkene har sluttet å produsere østrogen, som hittil har sørget for å holde skjeden fuktig og elastisk via en tjukk slimhinne. Nå blir slimhinnen derimot tynn og tørr. En tørr skjede kan gjøre det ubehagelig og vondt å ha samleie, noe som i høyeste grad kan legge en demper på sexlysten.
Dette kan du gjøre selv ved tørrhet i skjeden:
Bruk glidekrem. Glidekrem eller stikkpiller med fukt kan være en god løsning som kan få sexlivet til å gli igjen.
Onanér. Onani anbefales av flere gynekologer som middel til å holde slimhinnene i gang.
Tålmodighet, takk! En forståelsesfull partner og et langt forspill skader heller ikke.
De tynne slimhinnene i urinrøret gjør at det lettere kommer bakterier inn i urinblæra. Derfor kan blærekatarr plutselig dukke opp flere ganger, selv om du aldri tidligere har vært plaget av den sviende betennelsen før overgangsalderen.
Dette kan du gjøre selv ved blærekatarr:
Husk hygienen. Vær omhyggelig med underlivshygienen.
Unngå kulde. Pass særlig på at du ikke sitter på en kald stein eller benk ute.
Drikk vann. For å unngå blærekatarr er det lurt å drikke minst 1,5 liter vann daglig, slik at du får skylt gjennom blæra.
Bli frisk med penicillin. Er skaden skjedd, kan blærekatarr behandles med antibiotika.
På samme måte som med slimhinnene i skjeden, blir også slimhinnene i livmoren og urinrøret tynnere når du kommer i overgangsalderen. Dette kan gi problemer med å holde på vannet, særlig når du for eksempel hoster, nyser, hopper eller løper.
Dette kan du gjøre selv, hvis du har problemer med vannlating:
En nyere europeisk studie med bidrag fra Aarhus Universitet viser at kvinners lunger blir vesentlig svekket i og etter overgangsalderen. Svekkelsen har samme omfant som om du hadde røykt 20 sigaretter daglig i ti år, opplyser forskerne.
Dette kan du gjøre selv med svekkede lunger:
Stump røyken. Hvis du røyker, så slutt så fort som mulige for ikke å belaste lungene dine ytterligere i overgangsalderen.
Pass på. Unngå passiv røyking og unødvendig luftforurensing, for eksempel på arbeidsplassen.
Det svinger mye fra kvinne til kvinne, men den vanlige overgangsalderen er når du er mellom 45 pg 55 år.
Spør eventuelt moren din. De fleste av oss kommer nemlig i overgangsalderen omtrent i samme alder som mødrene våre.
Den typiske overgangsalderen varer i 4-5 år, men det kan gå både kortere og lenger tid. Hos de fleste dukker overgangsalderen opp i perioden fra 45 år og opp til 55 år, men symptomene kan komme snikende så lenge som ti år før dette.
Tidspunktet for den siste menstruasjon kalles for menopausen. For skandinaviske kvinner skjer dette som regel rundt 52 år. Et år etter menopausen er overgangsalderen offisielt over.
Her kan vi heldigvis svare et stort, rungende JA. Du kan kanskje ikke slippe helt unna plager i overgangsalderen, men du kan redusere dem og det er jo ikke så dumt.
Dette kan du gjøre:
Først og fremst er det lurt å trene - gjerne masse. Det reduserer de fleste symptomene i forbindelse med overgangsalderen, ikke minst hetetokter, humørsvingninger og søvnproblemer. En fra Københavns Universitet viser for eksempel at kvinner til en viss grad an kompensere for tapet av østrogen, og plagene av dette, ved å trene allerede tidlig i overgangsalderen.
Studier indikerer også at et daglig ekstrakt av fermentert rødkløver samt akupunktur kan hjelpe deg gjennom de kritiske årene i overgangsalderen.
Er du plaget av tørrhet i skjeden og har problemer med å holde på vannet, kan henholdsvis glidekrem og daglige knipeøvelser gjøre en positiv forskjell.
Har du voldsomme plager, så kan hormonbehandlinger være en løsning, men her må du vite at dette kan øke risikoen for visse kreftformer.
Tilskudd av hormoner kan hjelpe deg hvis du er sterkt plaget i overgangsalderen. De kan for eksempel forebygge hetetokter og gjøre slimhinnene tjukkere, slik at du unngår en tørr skjede. På den andre siden øker risikoen for visse kreftformer og senker den for en enkelt krefttype dersom du får hormonbehandling i overgangsalderen.
Hormonbehandling er omdiskutert, og Kreftforeningen gir ingen klare råd om dette. Kræftens Bekæmpelse i Danmark råder deg til å unngå hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen. Hvis hormontilskudd er nødvendig, er rådet at du nøyer deg med behandling i en så kort periode som mulig.
Økt risiko for brystkreft: Risikoen for brystkreft øker desto lengre du tar hormoner. Tar du et hormontilskudd med både østrogen og progesteron, har du den høyeste risikoen for brystkreft. Et tilskudd med bare østrogen, øker også risikoen, men ikke i så stor grad.
Økt risiko for livmorkreft (ikke det samme som livmorhalskreft): Tar du et rent østrogentilskudd, øker du risikoen for livmorkreft. Risikoen øker desto lengre du har tatt østrogen - særlig hvis det er ti år eller mer.
Kombinasjonstilskudd med både østrogen og progesteron øker ikke risikoen for livmorkreft, fordi progesteron beskytter mot østrogenets virkning.
Økt risiko for kreft i eggstokkene: Risikoen øker særlig hvis du har tatt hormontilskudd i mer enn fem år.
Lavere risiko for kreft i tykk- og endetarm: Hormonbehandling beskytter i et visst omfang mot kreft i tykk- og endetarm.
Har du mange plager i overgangsalderen og vurderer hormonbehandling, snakk med legen din om hvilken type behandling som vil være best for deg.
Man sier at overgangsalderen er over et år etter din siste menstruasjon. Når du kommer så langt, skjer det en rekke forandringer i kroppen.
Det er ikke flere egg igjen i eggstokkene, og du kan ikke lenger gravid.
Eggstokkene har sluttet å produsere hormonene østrogen og progesteron. Kroppen danner fortsatt litt av begge hormoner, men det foregår nå bare i fettvevet og binyrebarken.
Bortsett fra de manglende blødningene påvirkes ikke kroppen noe særlig av at progesteron-nivået er vesentlig lavere. Derimot har det en lang rekke konsekvenser at produksjonen av østrogen synker til et lavt nivå.
Lavere risiko for jernmangel. Det skyldes at blødningene har stoppet, og at du dermed ikke har det månedlige blodtapet lengre. 40 prosent av kvinner i fruktbar alder lider av jernmangel.
Økt risiko for beinskjørhet. Skjelettet blir vedlikeholdt av østrogen. Du begynner langsomt å miste beinmasse fra midten av 30-årene, og når mensen opphører og nivået av østrogen stuper, går det hardt ut over knoklene. De første 10 årene etter overgangsalderen, mister du 10-15 prosent av den eksisterende beinmassen.
Jo tidligere du kommer i overgangsalderen, desto større er risikoen for beinskjørhet og dermed for at du brekker noen bein
Dette kan du gjøre selv for å forebygge beinskjørhet i overgangsalderen:
Ta gjerne et tilskudd av både kalsium og D-vitamin for å motvirke risikoen.
En studie fra Aarhus Universitet viser at kvinner som drikker et ekstrakt av fermentert rødkløver, har lavere risiko for avkalking av skjelettet.
Vektbærende trening som løping og rask gange utsetter skjelettet for støt, og bidrar til å bevare beinmassen.
Få i deg matvarer med masse kalsium, for eksempel melk, ost, fisk, mandler, grønne grønnsaker som spinat og grønnkål. Velger du fet fisk, får du både kalsium og D-vitamin. D-vitamin hjelper kroppen å ta opp kalsium.
Unngå røyking.
Økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Østrogen gir kvinner en viss beskyttelse mot bl.a. høyt blodtrykk, åreforkalkning og blodpropper. Det er det slutt på når vi kommer i overgangsalderen, blant annet fordi vi ikke lenger har et høyt østrogen-nivå til å øke det gode kolesterolet. Dermed stiger andelen av det dårlige kolesterolet, LDL.
Når vi er rundt 65 år, er risikoen for hjerte- og karsykdommer like høy som den er for menn.
Dette kan du selv gjøre for å forebygge hjerte- og karsykdommer:
Driv masse med kondisjonstrening. Det pleier kretsløpet, blodtrykket og hjertet.
Unngå røyking, røyking fremmer åreforkalkning.
Øk inntaket av fet fisk og reduser mengden mettet fett, som blant annet finnes i smør, ost og fløte.
Det kan du tro! De færreste av oss lengter nok etter overgangsalderen. Dels forbindes den med mange plager, dels markerer den at vi ikke er unge lenger. Men du kan ikke skru tiden tilbake, så i stedet for å gråte over spilt melk, kan du like gjerne fokusere på de fordelene som eksisterer ved å være midt i livet.
Her hjelper deg vi med å fokusere på noen av fordelene ved livet etter overgangsalderen - finn på flere selv.
Kilder: Aarhus Universitet, BMD Journals, Kræftens Bekæmpelse og sundhed.dk