Lær deg forskjellen på hudkreft og føflekkreft

Vår og sol betyr økt fokus på solbeskyttelse. Og når UV-indeksen er 3 eller mer, er det på tide smøre seg eller søke skygge. For noen kan det imidlertid allerede være for sent. Huden har nemlig en lei tendens til å huske solskader fra ungdommen.

Derfor er det en svært god nyhet at danske og nederlandske leger har sett lovende resultater med såkalt T-cellebehandling hos pasienter med framskreden føflekkreft. I et nylig forsøk ble hele 20 prosent av totalt 168 pasienter kreftfrie med behandlingen, mens halvparten opplevde en halvering av metastasene (svulster som har spredt seg). Det er snakk om pasienter som ikke kunne behandles med vanlig immunterapi.

Celler settes inn igjen

Ved T-celleterapi får pasienten transplantert sine egne immunceller inn i kroppen. Legene starter med å skjære ut små biter av kreftsvulsten. Etterpå behandles de med signalstoffer som får T-cellene til å søke seg ut av det syke vevet. Disse T-cellene bearbeides i fire–seks uker, hvor én miillion T-celler blir til 100 miliarder. Etterpå blir de operert inn i pasienten igjen – og da slår de i hjel kreftceller.

Resultatene har vært så gode at forskerne har søkt om tillatelse til å framskynde tilgangen til denne behandlingen.

Kilde: ESMO Congress 2022

2 TYPER HUDKREFT

Man skiller mellom to slags hudkreft. Den mest utbredte er vanlig hudkreft, som nesten alltid kan helbredes. Føflekkreft må derimot fanges opp så tidlig som mulig, ettersom den sprer seg fortere og er mer ondartet.

Symptomer

Vanlig hudkreft:

En fast eller glinsende knute på huden.
Et sår som ikke vil gro.
Sår med en glinsende rand.
Rød flekk som flasser og eventuelt blør litt.

Føflekkreft (melanom):
En føflekk som ...

... forandrer størrelse, form eller farge.
... blir ujevn eller tjukkere.
... danner en skorpe eller blør.
... klør mye eller føles annerledes.
... danner et sår som ikke vil gro.

Nye tilfeller 2021*

Vanlig hudkreft:
Ca. 3097

Føflekkreft (melanom):
Ca. 2443

Antall døde 2021*

Vanlig hudkreft:
Ca. 57

Føflekkreft (melanom):
Ca. 300

Behandling

Vanlig hudkreft:
Den kreftrammede huden skjæres bort, og huden sys sammen, ofte ved bare lokalbedøvelse. Det kan bli nødvendig med hudtransplantasjon hvis kreften sitter i eksempelvis ansiktet eller dekker et stort område. Slike inngrep utføres ofte av plastikk-
kirurger. Noen ganger brukes også strålebehandling, hvis området er vanskelig å komme til.

Føflekkreft (melanom):
Føflekken og huden rundt skjæres bort, som oftest ved bare lokalbedøvelse. Avhengig av hvor dypt ned i huden kreften er kommet, kan det også være nødvendig å operere bort lymfer og eventuelt følge opp med strålebehandling.
Strålebehandling brukes også på steder som det er vanskelig å operere, som i nesa og bihulene.

Kilde: Kreftregisteret