Føflekkreft– slik passer du på
Føflekkreft er dessverre en hyppig kreftform blant kvinner. Derfor må du huske å sjekke føflekkene dine. Her ser du hva du skal se etter og hvordan du best forebygger føflekkreft.
Føflekkreft er dessverre en hyppig kreftform blant kvinner. Derfor må du huske å sjekke føflekkene dine. Her ser du hva du skal se etter og hvordan du best forebygger føflekkreft.
Føflekkreft er dessverre i kraftig vekst, men behandlingsmetodene er i rivende utvikling. Forskere har blant annet utviklet nye metoder med såkalt immunterapi, der behandlingen ikke er rettet mot selve kreftcellene.
I stedet skal de styrke immunforsvaret, slik at det blir i stand til selv å ta opp kampen mot kreften.
Navnet skyldes at føflekkreft har sitt utspring i hudens fargede pigmentceller, som ligger tett i føflekker.
Derfor synes kreften ofte i føflekkene, selv om den også kan oppstå i pigmentceller andre steder i huden. Kurven går dessverre feil vei, for antallet tilfellet øker kraftig, og i Norge tar sykdommen flere liv enn noen andre steder i Europa.
Føflekkreft er først og fremst farlig hvis sykdommen rekker å spre seg til andre organer via lymfe- eller blodbanen.
Føflekkreft er den fjerde vanligste kreftformen blant både kvinner og menn. Den rammer noen flere norske menn enn kvinner.
Denne kreftformen utmerker seg ved at den kan opptre allerede fra 15-årsalderen, og kvinner får generelt diagnosen føflekkreft tidligere enn menn.
Du er ekstra utsatt hvis du har lys hud, fregner, blå øyne og rødt eller blondt hår. Føflekkreft er muligens arvelig, men sammenhengen skal uansett være svak.
LES OGSÅ: Hudkreft – dette må du passe på
Alle mennesker har føflekker, og de aller fleste er helt ufarlige, men du må følge med og reagere hvis de plutselig begynner å vokse, forandrer farge, begynner å klø eller utvikler seg til sår som ikke vil leges.
Legen vil vanligvis studere føflekken med lupe, og hvis det er grunn til bekymring, får du den fjernet hos en spesialist.
Da får du vite om det er snakk om føflekkreft, hvilken type det i så fall er snakk om, og hvor langt sykdommen har utviklet seg.
Asymmetri eller en ujevn kant kan være tegn på at det er kreft i føflekken.
Føflekkreft har svært lav dødelighet, og spesielt kvinner har gode muligheter til å bli helt friske. Etter fem år er nesten 90 prosent av kvinnene fremdeles i live.
Føflekkreft behandles med en operasjon der legene fjerner en bit av huden rundt og under føflekken.
Hvis kreften har spredt seg til andre steder i kroppen, brukes nye behandlingsmetoder som immunterapi og målrettet terapi, eller de klassiske metodene cellegift og stråling.
Den viktigste årsaken til føflekkreft er overdreven soling eller hyppig bruk av solarium, som utsetter hudcellene for skadelige UV-stråler. Risikoen øker markant hvis du blir veldig brent.
Derfor er det viktig at du beskytter deg mot sola, spesielt midt på dagen, ved å holde deg i skyggen eller bruke solkrem med høy faktor. I tillegg bør du helt unngå solarier, som kan øke risikoen for føflekkreft hos unge mennesker med hele 60 prosent.
I motsetning til andre kreftformer, der fysisk aktivitet har en forebyggende effekt, ser det faktisk ut til å øke risikoen for føflekkreft.
Det er bare gjort noen få undersøkelser på dette området, så sammenhengen er ikke helt sikker, men hvis det stemmer, er trolig forklaringen at mange fysiske aktiviteter foregår utendørs, der du blir eksponert for sol. Det er likevel ingen grunn til å unngå fysisk aktivitet – sørg heller for effektiv solbeskyttelse når du skal være aktiv ute.
Vil du mer om føflekkreft? Les dette.
Kilde: Kreftregisteret og Kreftforeningen