Dette gjør parterapeuten for å ta vare på sitt eget forhold

… og tar ansvar. Det tror jeg er veldig viktig for parforholdet. Vi kan alle ha en tendens til å mene at det alltid er den andre som må endre seg og fikses. "Hvis bare hun gjorde noe annet eller mer, så ville alt vært bedre." Det kan for eksempel være i forhold til seksualitet eller praktiske ting i hverdagen. Men det fungerer aldri å være anklagende og nedvurderende. For da går den andre i forsvar og til motangrep. Derfor prøver jeg å holde meg på min egen banehalvdel og gi tydelig uttrykk for hva jeg lengter etter og har behov for.

… gir vi hverandre nærhet og oppmerksomhet. En ekte nysgjerrighet etter hva vi er og tenker, det opplever jeg som stor kjærlighet og omsorg. Og det å gjøre tjenester for hverandre og lette hverdagen. Det betyr mer enn gaver, synes jeg. Men rett skal være rett. Nylig var jeg faktisk heldig å finne en ring til Vibeke i Marokko. Men det var også bare fordi jeg hadde lyttet veldig godt når hun snakket om hva hun likte. Det er ikke noe jeg selv ville kommet på. Det faller meg ikke naturlig å vise kjærlighet på den måten, og heldigvis betyr ikke slikt så mye for min kone.

… de banale hverdagsting. Vi mennesker er flinke til å legge merke til det som ikke fungerer, og vi tar raskt for gitt når alt bare går som det skal. Men det betyr mye å bli verdsatt for det man gjør, også for de små tingene. Så jeg anerkjenner ofte Vibekes handlinger. Det kan være en påskjønnelse for at hun har smurt barnas matpakker, laget frokost eller gjort andre hverdagslige ting.

… hverandres forsvarsadvokater. Når det har skjedd noe i min kones liv som hun klandrer seg selv for, prøver jeg å forstå og snakke med henne om hvorfor det ga god mening for henne å handle som hun gjorde. Det skaper en samhørighet i forholdet når hun kan merke at jeg støtter henne, i stedet for å nøre opp under hennes indre kritiker og delta i selvbebreidelsen.

… og gir en unnskyldning. Jeg er langt fra perfekt, jeg handler også uhensiktsmessig noen ganger. Og da er det viktig å kunne reparere på relasjonen, møte den andre og si uforbeholdent unnskyld. I vårt forhold synes jeg det er trygt å unnskylde. For min kone bruker gjerne min unnskyldning som et utgangspunkt for å si noe om hvordan hun selv har medansvar for situasjonen eller har bidratt til konflikten, hvis det altså har vært tilfelle. Det er også noe jeg selv prøver å praktisere når det er hun som kommer til meg med en unnskyldning.

… at det skal være tid til oss. De fleste konflikter i parforholdet vårt oppstår når vi av en eller annen grunn har mistet den nære forbindelsen til hverandre. Derfor forebygger vi ved å prioritere tid til bare å være oss. Det er utrolig viktig, nesten viktigere enn forholdet til barna. For hvis vi to ikke er forbundet, så går alt annet i stykker. Vi er heldige som har en bestemor til barna som kan passe dem av og til. Men det kan også bare være en vanlig tirsdag når barna er lagt at vi ser hverandre i øynene og sier: – Hei, det er oss to som har dette, og vi gjør det jammen bra.

… som en del av arbeidet vårt. Vibeke og jeg har et felles arbeidsliv. Hun er psykoterapeut, jeg er psykolog, og sammen formidler vi dynamikker i parforhold. Dette gjør vi på vår Instagram-profil, gjennom foredrag og på kurs, hvor vi blant annet lager rollespill som viser parforholdsscenarier inspirert av vårt eget samliv. Så man kan si at vi tar vår egen medisin og blir klokere på vårt parforhold samtidig som vi arbeider. Det gjør oss sterkere sammen.