Åndenød, hjertebank og hyppig nervøsitet: Såkalt generalisert angst gjør deg redd uten å fortelle deg hva du skal være redd for. Selv om diagnosen er en av de vanligste innen psykiatrien, kan det være vanskelig å prate om den. Det forandrer vi på nå.
HJERTEBANK – Det er både fysiske og psykiske konsekvenser forbundet med generalisert angst.
Forestill deg en vakker sommerdag hvor sola står høyt på himmelen og det ikke er en sky i sikte i flere mils omkrets.
Værmeldingen forteller deg at herligheten kommer til å fortsette resten av dagen, så det er bare å nyte alt du kan.
Deretter kan du forestille deg at du likevel ikke klarer å slippe tanken på regn. Du er faktisk så redd for at det skal begynne å regne at du tar med deg paraplyen. Du er kanskje til og med så redd for regn at du alltid har med paraply uansett hvor du går. Men selv ikke paraplyen demper frykten for at himmelen plutselig skal åpne seg og at det skal øse ned.
Omtrent sånn kan generalisert angst føles. Det er ikke bare regn du er redd for, men alt mulig – også det som er mye verre enn en regnskur.
Du kan være redd for å miste jobben eller bli ruinert, eller for at barna dine ikke trives på skolen.
I motsetning til fobier er nemlig ikke generalisert angst sentrert rundt bare én ting – den kan handle om kort sagt alt eller ingenting. Noen ganger er frykten til og med så diffus at den som er rammet ikke selv kan forklare eksakt hva hun eller han egentlig er redd for. Hun/han kjenner bare at frykten er der, og noen ganger er den der i så stor grad at det er direkte invalidiserende.
Cirka to prosent av den norske befolkningen lever trolig med generalisert angst i større eller mindre grad.
Man anslår at cirka to prosent av befolkningen lever med generalisert angst i større eller mindre grad, og tallet er økende.
Innen psykiatrien er generalisert angst kjent som en av flere forskjellige angsttilstander. Noen av de andre er blant annet posttraumatisk stress (PST) og panikkangst.
I det siste tilfellet er det snakk om rene angstanfall med tydelige fysiske symptomer som åndenød og skjelving, mens det ved generalisert angst er mer snakk om bekymringer. Symptomene kan være de samme som ved panikkangst, men de kommer ikke ut av det blå i like stor grad.
I utgangspunktet er det ikke farlig å være redd eller litt nervøs av og til. Hvis du ikke hadde blitt redd, hadde du jo ikke visst når du skulle reagere på farer, og kroppen ville ikke ha klart å aktivere den nødvendige flykt-eller-kjemp-responsen når det var fare på ferde.
Det er heller ikke noe galt i å være typen som bekymrer seg mye, for vi bekymrer oss jo når noe eller noen betyr mye for oss. Bekymringsgenet kan faktisk også være en styrke, ettersom det gjør at du er godt forberedt og har en plan B klar hvis plan A feiler.
Problemet med generalisert angst er at frykten får overtaket. På en måte er det feil å si at en person har angst, for det føles ofte som om at angsten har henne eller ham, og det er når det blir en heltidsjobb å håndtere og jobbe seg rundt angsten at den blir sykelig og kanskje krever behandling.
Forestill deg at du skal holde en viktig presentasjon på jobben.
En sunn nervøsitet vil hjelpe deg ved at du blir mer skjerpet, og du kan kunne utnytte det ekstra adrenalinkicket til å prestere bedre. En usunn frykt vil imidlertid gjøre det vanskelig for deg å gjennomføre presentasjonen i det hele tatt, og du vil til og med kanskje jobbe aktivt for å unngå slike presentasjoner på jobben.
Det er da man begynner å snakke om generalisert angst.
Bortimot 30–60% av dem med angst får på et tidspunkt også depresjon.
For mange er overgangen fra vanlige bekymringer til diagnosen «generalisert angst» glidende. For noen finnes det ingen utløsende faktor, mens det for andre er ting i oppveksten som er med og forklarer diagnosen.
I likhet med mange andre psykiatriske diagnoser, er svaret på hvorfor noen får det mens andre slipper unna, komplekst og umulig å gi et presist svar på.
Vitenskapen har imidlertid regnet ut at risikoen for å utvikle sykdommen er cirka fem ganger høyere enn ellers hvis du har noen med generalisert angst i nærmeste familie. Det er også en del som tyder på at tarmfloraen spiller en rolle for utvikling av generalisert angst.
De som rammes kan ha mer eller mindre angst, og en eventuell behandling avhenge av alvorlighetsgraden.
I utgangspunktet er terapi veien å gå, men det kan også bli aktuelt å ta medisiner.
I terapi handler det som regel ikke om å bli kvitt angsten helt og holdent, men om å bli venn med den. Du skal ganske enkelt slutte fred med at du er en person som bekymrer deg.
Målet er altså ikke å gjøre mennesker bekymringsløse. Du kan se på generalisert angst omtrent som en styrke du bare har begynt å overforbruke, og som du må lære deg å bruke konstruktivt igjen.
Behandlingen kan for eksempel gå ut på at du øver deg på å kartlegge bekymringene dine. Si til deg selv at du hver kveld fra klokka 21 til 22 skal bekymre deg for konge og fedreland, men verken før og etter.
På den måten gir du plass til angsten, samtidig som du øver deg på å parkere den.
Angst kan jobbe både med deg og mot deg. Her er et tenkt scenarie hvor angsten kan være enten din venn eller fiende, avhengig av hvor du ligger på skalaen. Forestill deg at du skal holde en viktig presentasjon på jobben. Hvordan forholder du deg til oppgaven?
Et ledd i behandlingen vil som regel også være å ta en titt på livsstilen.
Det ser nemlig ut til at et sunt kosthold kombinert med regelmessig trening kan dempe angstsymptomer.
Et variert og sunt kosthold vil til en viss grad optimalisere tarmbakteriene, og i tillegg at kroppen frigir en masse lykkehormoner når du trener, har trening også den svært grunnleggende effekten at du sannsynligvis får problemer med å fokusere på angsten når du også skal fokusere på å koordinere pust og bevegelser, og orientere deg i omgivelsene.
Trening tvinger deg så å si til å være i nået, og det er en viktig øvelse i all angstbehandling. Du kan ikke både være helt og fullt til stede her og nå, og samtidig bekymre deg for framtiden.
Antallet mennesker med behandlingskrevende angst har økt jevnt og trutt de siste årene, og spesielt blant de unge blir diagnosen stadig vanligere.
Det er ikke nødvendigvis bare negativt, for økningen antas å skylde både det faktum at det for den yngre generasjonen er mindre tabubelagt å ha en psykisk sykdom, og at det er snakk om en reell økning i antallet personer med angst.
Forskere snakker om å compare and dispair, hvilket vil si at spesielt unge mennesker speiler seg i det de ser på sosiale medier, og føler seg utilstrekkelige når de ikke føler at livet deres tilsvarer de livene de ser utfolde seg på telefonen.
Det kan skape en følelse av mindreverd, som kan skape bekymringer, som kan bli til angst. Det må også nevnes at det siden koronapandemiens utbrudd har vært en markant økning i antallet mennesker som søker hjelp for angstsymptomer.
Økningen er altså både en god og dårlig nyhet.
På den ene siden vitner det om større fokus og mindre tabu rundt lidelsen.
På den andre siden viser det at vi som samfunn først nå har begynt å prate om angst.
Kilde: Rikke Kjelgaard, psykolog, og helsenorge mfl.
Artikkelen sto på trykk i I FORM nr. 17/2022