Hvorfor har jeg hjertebank?

Hjertebank er en opplevelse av at hjertet slår på en annen måte enn den du er vant til. Det kan føles som forskjellige former for ubehag i brystet, som kan vise seg ved at hjertet:

• slår hurtigere, det vil si hamrer av gårde
• slår hardere eller kraftigere
• slår et ekstra slag, som ofte etterfølges av en kort pause

Hjertebank er en subjektiv opplevelse av uregelmessig eller rask hjerterytme. I stedet for å måle hjertets aktivitet opp mot en normal aktivitet, er det mer relevant å sammenligne med hvordan hjerterytmen vanligvis føles.

For selv om gjennomsnittspulsen for kvinner ligger på 70-90 slag i minuttet, kan rytmen godt være litt høyere eller lavere uten at det er sykelig.

TABELL: Normal hvilepuls for menn og kvinner – etter alder og fysisk form

Ja, hjertebank er et naturlig fenomen som alle mennesker opplever – både unge og eldre. Dog er det størst risiko for at det er tegn på hjertesykdom når det rammer eldre. Generelt er hjertebank ikke arvelig, så du trenger ikke å føle deg ekstra utsatt hvis en av foreldrene dine plages av urolig hjerte.

• Stress og engstelse: Når ytre faktorer legger press på oss, pumpes adrenalin ut i blodet og får hjertet til å slå raskere. Dette er den vanligste årsaken til hjertebank.
• Hjertet slår ekstraslag: Ekstraslag mellom den normale rytmen, ikke forårsaket av hjertesykdom. Kjennes ofte når du slapper av etter fysisk eller psykisk anstrengelse.
• Feil i ledningssystemet: Det vil si at den såkalte AV-knuten, som forbinder hjertets forkamre med hjertekamrene, starter for raskt og forårsaker rytmeforstyrrelser. Ses ofte hos unge mennesker.
• Høyt stoffskifte: Hjertet må pumpe ekstra raskt for å forsyne kroppen med oksygen og næringsstoffer når stoffskiftet øker. Kan gi hjertebank.
• Blodmangel: Mindre oksygen transporteres rundt når du har for lite blod. Da øker hjertefrekvensen.
• Røyking, alkohol og kaffe: Høyt inntak av energidrikker, narkotiske stoffer, tobakk, alkohol eller kaffe kan føre til hjertebank.
• Medisin: For eksempel astmamedisin og blodtrykksmedisin kan gi hjertebank.

TEST: Er du stresset?

Hjertebank i seg selv er som regel ufarlig. Men opptrer det samtidig med andre symptomer, kan det være et tegn på at du har en hjertesykdom. Legg ekstra merke til disse symptomene.

Vanligvis ikke. Når det er hormoner som har fått pulsen til å stige, for eksempel hvis du skal opp til en eksamen, er forhøyet puls ufarlig.

Hvis det derimot er en feil eller sykdom i hjertet som gjør at det slår uregelmessig, skal det undersøkes nærmere. Dette kan være et tegn på hjertesykdom eller andre alvorlige tilstander. Men selv om dette er tilfelle, kan riktig behandling ofte redusere eller eliminere risikoen for alvorlige følger eller forverring.

Ta en alvorsprat med deg selv og se om det er noe du kan endre i livet ditt for å fjerne årsaken. Det kan være noe av det følgende.

Ettersom hjertebank både kan være en normal fysiologisk reaksjon og et tegn på underliggende sykdom, bør du oppsøke lege dersom du:

• Synes at hjertebanken din er veldig sjenerende.
• Har andre symptomer samtidig. Se listen på denne siden.
• Er redd. Går du og kjenner etter hele tiden, er det fint å få en leges bekreftelse på at det er helt ufarlig, slik at du kan slappe av igjen. Ikke vent med å bestille time for en konsultasjon.
• Har vedvarende symptomer som ikke forsvinner.

LES OGSÅ: Våkner du om natten og kan ikke sovne igen?

Legens jobb er å finne ut om det finnes en underliggende sykdom som må behandles. Legen finner ut mer ved å stille disse spørsmålene.

• Hvor ofte merker du hjertebank? Opplever du hjertebank daglig, ukentlig eller med måneders mellomrom? Fortell også hvor lenge du har hatt hjertebank.
• Hva utløser hjertebanken? I hvilke situasjoner oppstår symptomene? Er det for eksempel når du må utføre noe nervepirrende, eller når du er fysisk aktiv?
• Gjør du noe for å få hjertebanken til å forsvinne igjen? Har du funnet en strategi som kan få hjertet i ro og regelmessighet igjen? Det kan for eksempel være å stoppe opp midt i en løpetur.
• Merker du andre symptomer samtidig? Risikoen for sykdom er større hvis du også har hatt brystsmerter, pustevansker, svimmelhet eller har besvimt.

Hvis legen mener det er hensiktsmessig, kan du bli sendt til sykehuset for ytterligere undersøkelser. De vanligste er.