Perfeksjonisme kan være både motiverende og inspirerende hvis du lærer deg å bruke den på en ikke-selvkritisk måte. Få psykologens råd her.
PERFEKSJONISME kan være en stor drivkraft til å nå målene dine. Men ikke vær hard mot deg selv underveis.
Sterk drivkraft eller knusende press. Hva beskriver best hvordan perfeksjonismen påvirker deg?
De fleste mennesker drives av et ønske om å prestere i en eller annen grad, og det er ikke noe galt i det. Det kan gi deg energi til å handle og hjelpe deg med å nå dine mål.
Men til hvilken pris? Perfeksjonisme bør ikke være en hammer du slår deg selv med når du ikke leverer 110 prosent.
Les også:Test deg selv: Hvor perfeksjonistisk er du?.
Her er psykologens konkrete råd om hvordan du finner en balanse der perfeksjonisme fungerer som en positiv motor i livet ditt, men der det også er rom for å slappe av i ambisjonene for å oppnå den livskvaliteten som er hele hensikten med å anstrenge seg.
Perfeksjonisme er en uunnværlig strategi hvis du for eksempel er profesjonell idrettsutøver. Men selv toppidrettsutøvere trenger å lade opp.
For alle er det en god og bærekraftig strategi å begrense perfeksjonismen til det som er fornuftig. Prøv for eksempel å begrense perfeksjonismen til enkelte områder av arbeidet ditt. Da vil du også prestere bedre.
Hvis du overpresterer på ett område, kan du jobbe bevisst med å redusere innsatsen. Prøv i en periode å levere 70 prosent av det du vanligvis gjør.
Hvis sjefen fortsatt er fornøyd, vil det frigjøre tid og krefter til å utvikle deg selv. Ros deg selv hver gang du når målet ditt uten å bruke alle kreftene dine.
Målet er å sette realistiske mål og standarder. Det er ingen god idé å jobbe hardt på flere fronter samtidig.
Øv deg i stedet på å akseptere mindre gode resultater i det små, for eksempel ved hagearbeidet eller treningen. Dette vil gi deg erfaring og mot til å ta tak i enda større prestasjonsproblemer, for eksempel på jobben.
Når du velger å gå ut av perfeksjonistmoduset, vil du i begynnelsen føle deg lat og mislykket.
Hvis du aksepterer disse følelsene, vil de avta etter hvert. Du har en plan for å bremse opp, så i stedet bør du anerkjenne deg selv for at du utfordrer det usunne mønsteret ditt.
Hver gang du gir slipp på en oppgave fordi du har gjort den "godt nok" i stedet for "perfekt", får du tid og energi til å gjøre noe annet.
Gjør noe som gir deg glede, som å gå tur med hunden eller ringe en venn du ikke har snakket med på en stund. Du kan også gjøre et rolig yogaprogram.
Perfeksjonister har lett for å sette seg nye mål når de gamle er nådd. Resultatet er at oppgavene vokser som ugress.
Prøv i stedet å sette en standard og holde deg til den, for eksempel å svare på jobbmailen bare to ganger om dagen i stedet for hvert kvarter.
Les også: 7 sunne skjermvaner som hjelper deg å styre skjermbruken
Det er nesten fysisk smertefullt for en perfeksjonist å gjøre en feil, og den ubehagelige tanken kan ligge i bakhodet lenge etterpå.
Legg derfor en bevisst plan for hva du skal gjøre neste gang det skjer. Det kan være å tilgi deg selv, lære av det og gå videre.
Les også: Guide: 3 enkle trinn til bedre vaner
For å akseptere at du ikke er perfekt hver gang, må du prøve. Du må innse at du er god nok, selv om du bare blir nummer to eller tre på jobben, eller blir forbigått når du skal spille et spill eller holde en presentasjon.
Før var strategien din for å bevise at du var god nok, å være nummer én. Nå må du finne en ny måte å gjøre det på.
Du kommer definitivt ikke videre hvis du avviser andres ros og samtidig kritiserer deg selv.
Så husk å anerkjenne deg selv underveis. Klapp deg selv på skulderen når du har gjort en innsats for å kontrollere perfeksjonismen. Selv små ting har verdi.
KILDE: Lise August, psykolog