Ensomhet er svært vanlig. Men det er sjelden noe vi snakker høyt om, fordi for mange er følelsen skambelagt. Møt en kvinne som selv har vært rammet – og forstå hvorfor vi kan bli ensomme selv om vi er en del av et fellesskap.
ENSOMHET kan være en følelse av å være usynlig sammen med andre. Når ensomheten biter seg fast, kan den gjøre alvorlig skade på kropp og sinn.
Samtalen foregår rundt bordet på en bursdagsfest Yvonne Brandt er invitert til. Hun følger oppmerksomt med på de andre. Samtidig hører hun en irriterende stemme i bakhodet.
"Den sier: 'Si noe, Yvonne! Hvorfor er det så vanskelig for deg?' Men før jeg rekker å formulere tankene mine, har samtalen gått videre. Da kommer følelsen av at ingen er interessert i det jeg har å si", forklarer Yvonne ærlig.
Det er særlig i disse situasjonene hun kjenner på ensomheten.
Ensomhet er et voksende problem i samfunnet. Selv i et land som Norge, hvor forekomsten av ensomhet er relativt lav, føler omtrent én av fire eldre over 60 år seg ensomme.
Men de er dessverre ikke de eneste. Mange har den mindre dominerende opplevelsen av "moderat ensomhet", som også har stor innvirkning på livskvaliteten.
De som føler seg ensomme går oftere til legen, blir oftere innlagt på sykehus, er oftere rammet av sykdommer som hjerte- og karsykdommer, demens, angst og depresjon.
Det haster derfor med å forstå hva ensomhet er, både på individ- og samfunnsnivå, slik at vi kan gjøre noe med det.
Hvis det er én ting ensomhetsforskeren Christine E. Swane skulle ønske vi forsto om ensomhet, så er det at den er bredere enn vi tror. Det handler ikke bare om hvor dyp følelsen kan være, men også om i hvilke situasjoner den kan oppstå.
"Vi må forstå forskjellen mellom det fysiske å være alene, som er en objektiv tilstand – og å føle seg alene, som er vår egen opplevelse av å være ensom. Dette er to forskjellige ting som ikke bør sidestilles", sier hun.
Betyr det at man kan være ensom selv om man har folk rundt seg?
"Svaret er ja, og det har vi ikke alltid vært klar over. Og man kan også være alene uten å være ensom, sier Christine E. Swane.
Ifølge forskeren er problemet med et altfor forenklet syn på ensomhet at man kan bli mistenkt for å være ensom selv om man ikke er det, for eksempel hvis man er eldre eller bor alene. Samtidig kan andre som virkelig er ensomme, bli oversett hvis de tilhører "feil aldersgruppe" eller føler tomhet i andres selskap.
Tilbake til Yvonnes bursdagsfest, der hun er fysisk til stede, men likevel føler seg utenfor fellesskapet. Bare tanken på å ikke bli sett og forstått for den man er, kan lett føre til ensomhet.
Legg merke til at noen opplever dette når de går ut på et sosialt arrangement, mens for andre kommer følelsen når de er sammen med sin egen partner eller familie.
"Hvis du ikke kan føle denne tilknytningen til andre, tenker du kanskje: ‘Hvis jeg går nå, er det ingen som legger merke til det‘", sier Christine E. Swane og fortsetter:
"Da er det ofte lettere å bli hjemme og spare seg for den ekstra smerten. Da slipper du å bli konfrontert med at du ikke føler deg sett, hørt eller ivaretatt."
Begynner du først å avlyse bokklubbens årlige middag eller tantes bursdag, kan det bli en ond spiral som bryter ned selvfølelsen.
"Det mest alvorlige er hvis selvfølelsen blir så lav at du mister troen på at du har verdi for andre og at du kan være til nytte for noen", sier Christine E. Swane.
Les også: Slik får du bedre selvtillit
Det var akkurat en slik spiral Yvonne opplevde for mange år siden, da flere uheldige hendelser sådde frøene til ensomhet i henne. Hun havnet i en trakasseringssak på jobben, ble sykmeldt og til slutt oppsagt. Dette utløste depresjon og angst. På toppen av det hele flyttet de to døtrene hennes hjemmefra, og hun ble alene igjen.
"Jeg følte meg helt tom innvendig og følte en enorm tristhet. Jeg tenkte: 'Ingen vil være sammen med meg'", sier Yvonne.
Gjennom terapi begynte hun å lære seg verktøy for å unngå å falle ned i et hull, og når energinivået var lavt, brukte hun datamaskinen for å komme nærmere andre.
"Facebook reddet livet mitt fordi det brakte samværet inn i stuen min. På den tiden var det uendelig vanskelig å komme seg ut av døren når folk inviterte meg", sier Yvonne.
Du har sikkert opplevd å bli overveldet av utmattelse bare ved tanken på å delta på et sosialt arrangement. Så hva gjør du? Du avlyser.
"I øyeblikket beskytter det deg, men i det lange løp bidrar det til å holde deg i ensomhet", sier Christine E. Swane.
For de fleste vil det å gå ut og treffe andre løsne opp ensomhetsfølelsen og gjøre den lettere å håndtere. Dette var et av poengene i en evaluering av Røde Kors' nettverk for ensomme, "Værket", som forskeren har bidratt til.
Når man selv er ensom, er det lett å få et for rosenrødt bilde av andres liv, så det må man også ta hensyn til.
Les også: Sosiale medier kan ødelegge selvtilliten – også hos voksne
"Vi speiler oss i andres liv og tror at de lever et riktigere og lykkeligere liv enn oss selv, kanskje på samme måte som kvinner som ønsker å bli gravide ser barnevogner overalt, sier Christine E. Swane.
Hun var tidligere overbevist om at vinteren var den verste årstiden for ensomme fordi man ikke kommer seg så mye ut. Men intervjuer med mennesker som sliter med ensomhet, rokket ved den oppfatningen.
"De forteller for eksempel at om sommeren, når de går på butikken for å kjøpe en liter melk, kan de kjenne lukten av andre som griller og høre at de har det gøy", sier hun.
Det interessante er hvordan vi alle påvirkes av forventninger som er knyttet til alderen vår – og som kan være kimen til ensomhet. For eksempel stereotypien om at når du fyller 40, skal du ha en fast partner, et hjem, barn og jobb.
"Hvis du ikke lever opp til det bildet, må du forklare og forsvare livet ditt. Derfra er det ikke langt til å ta på seg andres negative bilde og spørre: 'Er det noe galt med meg?' Det betyr at selv om du egentlig har det bra, kan du ende opp med å føle deg ensom og feil," sier Christine E. Swane.
Heldigvis er ikke Yvonne i den situasjonen lenger i dag. Hennes vei ut av ensomheten var å bli frivillig i flere organisasjoner da hun ble pensjonist:
"Jeg følte at jeg kunne gjøre nytte for meg, selv om jeg ikke var på arbeidsmarkedet. Jeg kunne være noe for andre. I dag har jeg et godt sosialt liv, og jeg har fått kontroll på det psykiske velværet", avslutter hun.