Vi snakker mye om hvordan sosiale medier påvirker barn og unge, men ifølge to eksperter bør vi også ta en titt på oss selv. Utformingen av mediene har nemlig en sterk innvirkning på voksne også, og det kan få negative konsekvenser.
SOSIALE MEDIER er designet for å få deg til å bli værende.
Det skrolles mye på tenåringsrommene, og det er ikke uvanlig at eksperter og foreldre uttrykker bekymring for hvordan de mange timene på sosiale medier påvirker de unge.
Ungdom er også svært flittige brukere av sosiale medier. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 97 % av alle mellom 16 og 24 år er på sosiale medier.
Les også: Test: Har du et usunt forhold til sosiale medier?
Men rett i hælene på de unge ligger alle vi som er eldre enn 24 år. I aldersgruppen 35-44 år har 94 % brukt sosiale medier siste tre måneder, mens tallet for de 45-54-årige er 89 %.
Vi voksne henger altså godt med når det gjelder å bruke sosiale medier, og på mange måter er det bra.
De gjør det enkelt for oss å holde kontakt med venner fra fjern og nær, de underholder oss og utvider horisonten.
Men for mange av oss har forbruket også en pris, sier psykolog Trine Lind:
"Jeg opplever helt klart at sosiale medier har en negativ innvirkning på klientene mine. Det blir et vindu for oss inn i andres liv, og vi ender opp med å sammenligne oss veldig mye med andre mennesker."
Å sammenligne seg med andre er ikke et nytt fenomen, det har vi mennesker alltid gjort – det har bare tatt helt av med sosiale medier.
Før kunne vi bla gjennom et magasin og se bilder av vakre modeller. I dag går vi rundt med et konstant vindu i lommen, så eksponeringen er langt større.
Selv om det har oppstått en bølge av mer ærlig og uperfekt innhold, er mange plattformer fortsatt fulle av glansbilder.
Les også: Slik oppdager du en narsissist
Og når vi sammenligner oss med dem, er det lett å kjenne på en følelse av utilstrekkelighet, noe Trine Lind ofte opplever – for eksempel når vi ser et bilde av en kvinne vi misunner utseendet til:
Mange av våre voksne klienter opplever at det de ser på sosiale medier har en negativ innvirkning på kroppsbildet deres. Det skaper en følelse av misnøye, en følelse av ikke å være bra nok.— Trine Lind, psykolog
Men det er ikke bare bilder av "perfekte" kropper som kan gjøre oss irriterte. Bilder og innlegg om andres tilsynelatende spennende og lykkelige liv kan også såre.
"Hvis du for eksempel ser at alle har lagt ut fantastiske feriebilder og du ikke har penger til å reise, er det lett å tenke at du lever et kjedelig liv og at andre lever mer fargerike og spennende liv."
"Jeg skjønner jo at dette er øyeblikksbilder", tenker du kanskje. Og det kan de fleste av oss også, hvis vi tenker oss om. Men derfor er det greit å være klar over at det er en risiko for at hjernen din kan bli lurt:
"Med den rasjonelle delen av hjernen vår vet vi at dette er øyeblikksbilder, men vi er også irrasjonelle vesener. Det er menneskelig å la seg forføre når designet er riktig, sier Trine Lind.
En som kan mye om design av sosiale medier, er atferdsdesigner Henrik Dresbøll. Han er enig med Trine Lind i at designen av sosiale medier er helt "riktig".
"De er designet for å maksimere brukerengasjementet. De ønsker å øke tiden brukerne tilbringer på disse plattformene, for jo lenger tid vi tilbringer på dem, jo mer reklame ser vi, og desto mer data kan plattformen samle inn", sier Henrik Dresbøll.
Et av medienes triks er å vise deg mer av det du så sist, for du så sannsynligvis den kattevideoen fordi du likte den. På denne måten trener vi faktisk maskinene til å lokke oss inn med vår atferd.
Forskning har også vist at innholdet blir mer og mer relevant, slik at de to eller tre første innleggene ikke er så interessante, men de neste blir mer og mer relevante for det du liker. På denne måten holder de på oppmerksomheten din.— Henrik Dresbøll, atferdsdesigner
Henrik Dresbøll tar, i likhet med Trine Lind, også opp vår trang til å sammenligne – eller etterligne, som han sier. Ifølge ham er vi mennesker utrolig styrt av hva andre gjør:
"Hva andre mennesker begjærer, hva andre mennesker gjør, sier, får og har, er enormt styrende for oss. Vi etterligner hverandre."
Mekanismen kalles "mimetic desire" og utnytter sosiale medier til fulle. Hele poenget med denne typen medier er at vi følger med på hverandres liv. Vi ser hva vennene våre har og gjør, og vi kan fortsette i det uendelige, for sosiale medier sover aldri, og summen av innhold er uendelig.
Bak kulissene i sosiale medier står atferdsdesignere med innsikt i vanens psykologi som vet at vaner består av en trigger, en trang, en handling og en belønning – og dette bruker de i designet av mediene.
De sender triggere til oss i form av varsler. De kan inneholde lyder, visuelle stimuli og vibrasjoner og har vanligvis en følelse av at det haster.
Varslene stimulerer en trang fordi vi er utrolig nysgjerrige av natur, noe som får oss til å klikke på varselet, og denne handlingen utløser en belønning.
"Når du får likes, kommentarer eller noen deler innholdet ditt, opplever du en utløsning av dopamin, som er forbundet med glede, belønning og motivasjon, forklarer Henrik Dresbøll.
Du vet sikkert fra deg selv at triggeren kommer med en forventning om belønning, at når lyden eller vibrasjonen oppstår i lommen, kjenner du allerede en boblende følelse av at du kan få en belønning her.
"Sosiale medier er sukker, salt og fett for hjernen. Du kan oppdatere deg hele tiden. Det er bare å trykke på knappen igjen, så frigjøres mer av disse stoffene", sier Henrik Dresbøll.
Og selv om det føles godt, er det en belønningsfiks som er kortvarig og (også) har en rekke konsekvenser.
Sosiale medier har ikke bare den ulempen at de får oss til å sammenligne oss for mye med andre – de risikerer også å ta mye av tiden vår, og det er ikke gratis:
Vi kan ikke være oppmerksomme to steder samtidig. Resultatet er at vi fort blir fraværende, og det kan gå ut over relasjonene våre i det virkelige liv.— Trine Lind, psykolog
Hvis du er i et fast forhold, kjenner du sikkert igjen følelsen av å sitte i hver sin ende av sofaen og skrolle gjennom Instagram eller Facebook.
"Det vi ofrer, er nærværet vårt. Sosiale medier er en kunstig verden som etterligner ønskene våre så sterkt at vi heller bytter ut nærvær med dem som er nær oss, med nærvær med dem som er langt unna. Vi gjør det ikke med vilje, men vi gjør det," forklarer Henrik Dresbøll.
NÆRHETEN til dem vi står nær, ofres lett til fordel for nærhet til dem vi er langt borte fra.
Ifølge Trine Lind kan konsekvensene av å tilbringe mange timer på sosiale medier være psykisk mistrivsel, og blant klientene hennes er det særlig negative følelser som utilstrekkelighet, mindreverdighet og ensomhet som er knyttet til bruk av sosiale medier.
Det er også verdt å merke seg at mange av oss, uten å være klar over det, faktisk er ganske dårlige forbilder for barna våre – de barna hvis bruk av sosiale medier vi er så bekymret for.
"Barn gjør det vi gjør, ikke det vi sier at vi gjør. De lærer at det er slik man har det gøy, finner ro eller håndterer tretthet. Det er viktig at vi er vårt ansvar bevisst og lærer oss å håndtere egne følelser på en annen måte, forklarer Trine Lind.
Vi har samlet 8 konkrete tips fra Trine Lind og Henrik Dresbøll for et sunnere forhold til sosiale medier – du finner dem her.