Har du – eller en pårørende – begynt å glemme ord, bli irritabel og unngå sosiale sammenhenger? Det er viktig å kjenne til de tidlige tegnene på demens, slik at du kan få en diagnose og riktig hjelp i tide.
DEMENS tilsvarer at viktige brikker i hjernens puslespill brytes ned, slik at den over tid mister noen av sine funksjoner – som for eksempel hukommelse og oversikt.
Du har sikkert et bilde av en eldre mann eller kvinne som har problemer med å huske. Men demens er mye mer enn det. Du trenger nemlig ikke være gammel for å få demens. Og sykdommen kan vise seg på utallige andre måter enn bare hukommelsesproblemer. Det er mye å ta tak i.
Derfor får du her grundig informasjon fra to av de mest erfarne overlegene innen demens. De vil blant annet forklare hvordan tilstanden utvikler seg, hvilke tidlige tegn du bør se etter, hvordan demens behandles, og hvilke tiltak du kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle sykdommen.
Demens er en betegnelse man bruker når hjernens kognitive funksjoner svekkes sammenlignet med hvordan de fungerte tidligere. Det kan for eksempel gå utover hukommelse, språk, steds- og retningssans. Når dette skjer, er det tegn på sykdom i hjernen.
Demenssykdommer er alvorlige, fremskridende kroniske sykdommer som først og fremst viser seg ved endringer i hukommelse og intellektuell funksjon, atferd og personlighet.
Medisinsk vitenskap mangler fortsatt en fullstendig forklaring på hvorfor demens oppstår. Man kan konstatere at nerveceller begynner å brytes ned, slik at de ikke lenger kan kommunisere med de berørte delene av hjernen.
Den viktigste årsaken er opphopning av proteinstoffer i hjernen. Normalt fjernes disse stoffene fra hjernen, men ved Alzheimers sykdom begynner proteinet amyloid å klumpe seg sammen.
Les også: 6 viktige spørsmål om Alzheimers og lignende sykdommer
Nervecellene begynner å ta skade. Deretter vil et annet protein – tau – spre seg i hjernen, og de første demenssymptomene dukker opp. Det er da nervecellene mister kontakten med hverandre, slik at kommunikasjonen svikter, etterfulgt av blant annet betennelseslignende reaksjoner og sviktende energiomsetning i hjernen.
Dette er en fremskridende prosess som ender med at nervecellene ikke lenger kan kommunisere som før. For hver sykdom er det ulike proteiner som hoper seg opp og skaper problemer, men prinsippet er det samme.
Tilstanden er ikke en naturlig del av det å bli eldre. Det er en sykdom.
Det stemmer at det skjer endringer i hukommelsen med alderen. Man er ikke like rask til å finne svar eller de rette ordene. Men det skal mer til før man begynner å mistenke demens.
– Når man har en demenssykdom, blir problemene med hukommelsen verre og mer konstante. Til slutt er de der daglig. Hvis de blir så omfattende at man ikke kan fungere i hverdagen, kaller vi det demens, sier Gunhild Waldemar, leder av det danske Videnscenter for Demens.
Er du i arbeidslivet, vil du ikke kunne utføre jobben din. Er du pensjonist, kan det vise seg som problemer med konsentrasjonen, for eksempel å lese en bok eller å glemme avtaler.
Det finnes opptil 200 forskjellige sykdommer som kan føre til demens eller kognitive forstyrrelser.
De fire vanligste er Alzheimers sykdom, vaskulær demens, Lewy body-demens og frontotemporal demens. Nedenfor kan du lese hvordan de skiller seg fra hverandre. Merk at hver kategori omfatter flere undertyper av sykdommene.
Alzheimers sykdom er den suverent mest utbredte demenssykdommen. 6 av 10 tilfeller av demens skyldes Alzheimers.
På andreplass kommer vaskulær demens, som utgjør 20 prosent av alle tilfeller. Lewy body-demens står for omtrent 15 prosent, mens frontotemporal demens maksimalt utgjør 5 prosent.
Merk at hver kategori omfatter flere undertyper av sykdommene.
FORDELINGEN av de vanligste formene for demens.
Hva er de tidlige tegnene på demens?
Sykdommen kommer snikende, og det kan derfor være vanskelig å skille mellom om noe er galt og at noe faktisk er galt.
Med andre ord kan man fungere tilsynelatende normalt i lang tid, selv om sykdommen utvikler seg i det stille. Når diagnosen først er stilt, vil mange pårørende kunne se tilbake på tegn som viste seg lang tid i forveien, og som de endelig har fått en forklaring på.
Hvordan symptomer på demens viser seg, avhenger av hvilken sykdom det er snakk om og hvilken del av hjernen som er rammet. Derfor kan tegn på demens variere – fra problemer med stedsansen til å glemme avtaler, eller å gå ut om vinteren uten jakke.
Her ser du tre av de mest vanlige advarselssignalene på at noen kan være rammet.
Et av de vanlige demenssymptomene kan være at man glemmer avtaler.
Det er ikke alltid at vedkommende selv legger merke til det, og kanskje prøver de å bagatellisere det. Ofte har de pårørende bedre oversikt over utviklingen enn personen selv.
Noen er imidlertid pinlig klar over at de har et problem. For enkelte svikter evnen til å se seg selv utenfra, spesielt ved frontotemporal demens og Alzheimers demens. Når man ikke selv føler seg syk, er det vanskelig for andre å si at noe er galt.
Les også: Kryssord holder hjernen skarp
Mer påfallende er det når personen trekker seg sosialt. Dette gjelder ofte eldre mennesker, og derfor er det vanlig å feiltolke at oppførselen henger sammen med aldring.
Det kan være en eldre kvinne som pleide å møte opp i en tur- eller leseklubb, men slutter med det. Eller en person som pleide å være det naturlige midtpunktet i en forsamling, som tar ordet sjeldnere og blir en skygge av seg selv.
Et tegn på demens kan være at man vet utmerket godt hva man vil si – men ikke klarer å uttrykke det.
Man kan for eksempel bruke et fast uttrykk feil, eller si et ord som ligner det man egentlig lette etter. Ordene kommer ut feil, og slik pleide det ikke å være.
Det finnes mange flere tegn på demens. Her får du en samlet oversikt over de 10 mest vanlige demenssymptomene.
Du bør oppsøke lege hvis du opplever problemer med hukommelsen, har begynt å fungere annerledes i sosiale sammenhenger eller har fått vansker med språket. Tegnene bør ha blitt verre over tid, og andre har begynt å legge merke til det.
Legen kan gjennomføre en grunnleggende test, og vil henvise deg videre til utredning på en hukommelsesklinikk dersom mistanken styrkes.
Det er alltid lurt å ta med en pårørende, slik at dere er to om å stille spørsmål og huske hva som blir sagt.
Nei, det finnes ikke spesifikke tegn på demens hos kvinner sammenlignet med menn. Men kvinner lever generelt lenger enn menn, og derfor er det flere kvinner som får demens – særlig Alzheimers sykdom.
Kvinners lengre levealder kan imidlertid ikke alene forklare forskjellen i forekomsten av Alzheimers demens hos kvinner. Det er derfor et tema det forskes mye på.
Nyere forskning har blant annet antydet en mulig sammenheng mellom alvorlige plager i overgangsalderen og økt risiko for kognitiv svikt senere i livet.
En kanadisk studie publisert i mars 2025 i tidsskriftet PLOS ONE analyserte data fra 896 postmenopausale kvinner.
Resultatene viste at kvinner som rapporterte flere og mer intense symptomer i overgangsalderen – som hetetokter, søvnproblemer, humørsvingninger og konsentrasjonsvansker – hadde høyere risiko for kognitiv svikt og milde atferdsforstyrrelser senere i livet. Dette er tilstander som regnes som tidlige indikatorer på demens.
Hva øker risikoen?
Det finnes en lang rekke faktorer som antas å være årsaker til at man utvikler sykdommen. Noen av dem kan du påvirke selv – for eksempel om du røyker eller er fysisk aktiv. Andre ligger utenfor din kontroll.
Det interessante er at faktorene du ikke kan gjøre noe med, bare utgjør litt over halvparten av den totale risikoen. Det betyr at du selv kan påvirke resten – og dermed redusere risikoen mest mulig.
– Hvis vi ser på alle former for demens og spør: Hvor kommer risikoen fra?, så er det cirka 55 prosent som skyldes alder, kjønn og genetikk til sammen, sier professor i demens Steen Hasselbalch.
Hvilke risikofaktorer kan du selv påvirke?
Lancet-kommisjonen, som består av verdens ledende demensforskere, har laget en liste med 14 risikofaktorer du selv kan påvirke gjennom livet.
Det gjelder: Lav utdanning, hørselstap, høyt kolesterolnivå, depresjon, skade på hodet eller hjernen, fysisk inaktivitet, diabetes, røyking, høyt blodtrykk, alvorlig overvekt, overdrevent alkoholforbruk, sjelden sosial kontakt, luftforurensning og ubehandlet synstap.
Les avsnittet om forebygging og få gode råd om hva du selv kan gjøre for å redusere risikoen.
Det er helt vanlig at det kan gå alt fra måneder til år fra de første demenssymptomene melder seg, til man får stilt diagnosen. Og det kan ta tid å få en demensutredning.
Det skyldes at det er en grundig prosess. Symptomer på demens kan nemlig også skyldes andre sykdommer som for eksempel stress, depresjon eller annen sykdom i hjernen.
Les også: TEST: Er du stresset?
Her kan du se de mest vanlige trinnene i et utredningsforløp for demens. Det er langt fra alle trinn som tas i bruk. Jo tydeligere tegnene er på en konkret diagnose, desto færre undersøkelser trengs – og desto kortere vil forløpet være.
Hvis du mistenker at du er feildiagnostisert, bør du snakke med fastlegen din igjen. I tilfeller der det er mest tvil om diagnosen, brukes det flere undersøkelser for å sikre at legene stiller riktig diagnose.
– Løpet er kjørt. Mange – både den som er rammet og pårørende – kan tenke at det er nytteløst å gå gjennom en utredning. Man kunne jo tenke at det uansett bare finnes begrensede muligheter for å behandle demens.
– Det er viktig å gå til lege, for det finnes faktisk ting man kan gjøre. Det finnes medisinsk behandling som demper noen av demenssymptomene, slik at man får bedre livskvalitet. Det er også viktig å utelukke andre sykdommer som for eksempel svulst i hjernen. Både den som har demens, ansatte i kommunen og pårørende har stor nytte av å vite hvilken type demens det er snakk om – for å sikre best mulig hjelp og støtte, sier Gunhild Waldemar, leder av det danske Videnscenter for Demens.
Muligheten for å bremse utviklingen av sykdommen er størst hvis man får diagnosen så tidlig som mulig, mens den har gjort minst skade. Derfor er det viktig å reagere tidlig.
Hvordan behandler man demens?
Behandling av demens kan omfatte medisiner, hjelp og støtte i hverdagen, samt trening av den sykes fysiske og mentale ferdigheter.
Det korte svaret er: veldig mye! Det anslås at nesten annet hvert tilfelle av demens på verdensbasis kunne vært forhindret eller forsinket.
En internasjonal gruppe demensforskere, Lancet-kommisjonen, har samlet dokumentasjonen for 14 risikofaktorer – fra vugge til grav – som du, om ikke har full kontroll over, i det minste kan påvirke gjennom din livsstil.
Risikofaktorene er til stede gjennom hele livet, som du kan se av grafikken nedenfor. Hver gang du lykkes med å eliminere en risikofaktor, reduserer du risikoen for demens.
Er du forvirret? Da får du i denne artikkelen omsatt de enkelte faktorene til anbefalinger og gode råd fra Gunhild Waldemar, leder av Nationalt Videnscenter for Demens.
Store befolkningsstudier har forsøkt å finne de viktigste sammenhengene mellom ulike risikofaktorer og utviklingen av demens. Man mangler likevel fortsatt full dokumentasjon på hvordan man best mulig unngår sykdommene – altså hvilket forebyggingsråd som er det viktigste.
Så hvis du ikke orker å følge alle rådene for forebygging, hvor bør man da starte?
– Jeg ville satset på fysisk trening som nummer én, fordi det ikke bare forebygger demens, men en lang rekke sykdommer. Som nummer to ville jeg fått sjekket hørsel, syn og helsetall hos legen. Mitt tredje råd er å holde meg sosialt og mentalt aktiv, sier Gunhild Waldemar.
Hun anbefaler at man setter inn tiltak der man har størst utfordringer.
Sitter du stille hele dagen, bør du komme deg opp og bevege deg. Er du derimot mye alene, er det viktigere å treffe folk.
– Merk at du kan følge alle råd og likevel få demens. Man kan altså ikke beskytte seg fullstendig mot demenssykdom, og derfor skal man heller ikke ha dårlig samvittighet hvis den en dag bryter ut.
Det er svært forskjellig hvor lenge man kan leve med en demenssykdom. I noen tilfeller går det raskt, og man dør i løpet av et par år. Andre kan leve med demens i opptil 20 år.
Levetiden vil alltid avhenge av typen demens, personens alder, generelle helse og hvor tidlig sykdommen oppdages. Nedenfor får du en oversikt over gjennomsnittlig levealder for de vanligste demenstypene:
| Type demenssykdom | Gjennomsnittlig levealder | Spennvidde |
|---|---|---|
| Alzheimers sykdom | 8-10 år | 3-20 år |
| Vaskulær demens | ca. 5 år | 3-7 år |
| Lewy body-demens | 5-8 år | 2-12 år |
| Frontotemporal demens | 6-8 år | 2-15 år |
Arvelig demens er sjelden. Noen demenssykdommer er derimot mer arvelige enn andre. Det skyldes at de har en sterkere genetisk komponent enn andre, og i enkelte tilfeller kan spesifikke genmutasjoner identifiseres.
Her er en oversikt over arvelighetsgraden for de vanligste typene demens.
| Type demenssykdom | Arvelighetsnivå |
|---|---|
| Alzheimers sykdom | Moderat - 1-3 % av tilfellene skyldes genetiske defekter. |
| Vaskulær demens | Lav/moderat - diabetes og høyt blodtrykk, som kan føre til vaskulær demens, kan være delvis arvelig. |
| Lewy body-demens | Lav - sykdommen antas ikke å være arvelig. |
| Frontotemporal demens | Høy - opptil 40 % antas å være arvelig. |
KILDER: Gunhild Waldemar, leder av Nationalt Videnscenter for Demens i Danmark, professor ved Københavns Universitet og overlege ved Rikshospitalet i Danmark og Steen Hasselbalch, forskningsleder ved Nationalt Videnscenter for Demens i Danmark, professor ved Københavns Universitet og overlege ved Rikshospitalet i Danmark