Kroniske smerter? Slik kan du hjelpe deg selv

Smerter kalles kroniske når de er til stede i minst seks måneder på ett eller flere steder i kroppen. De kan være der hele tiden eller dukke opp jevnlig. De vanligste kroniske smertene skyldes belastning av ledd som knær og hofter. Ryggsmerter og smerter i skuldrene og nakken er også veldig vanlig.

Vitenskapen har ikke funnet noen forklaring på hvorfor en del mennesker får kroniske smerter, mens andre ikke gjør det, men eksperter mener at genene kan spille inn og gjøre noen mer sårbare for smerter enn andre. Uansett årsak kan det å leve med konstante smerter og ha vondt mer eller mindre hele tiden, gå ut over livskvaliteten og evnen til å ha en normal hverdag.

Er du pårørende til en med kroniske smerter? Her er tre gode råd.

Aksept hjelper

Heldigvis er det flere ting du kan gjøre selv hvis du har kroniske smerter. Forskning viser at det hjelper å akseptere at livet ser annerledes ut enn før, selv om det kan være en bitter pille å svelge.

– Når jeg sier til pasientene mine at de skal akseptere at de har kroniske smerter, himler mange med øynene og legger armene demonstrativt i kors. Det kan virke enormt provoserende å be mennesker om å akseptere motgang, men det er kjærlig og ærlig ment, sier psykolog Carsten Simonsen, som daglig jobber med smertepasienter.

– Det er naturlig å ha lyst til å kjempe mot smertene, men de er jo inni deg, så å slåss mot smertene er det samme som å slåss mot deg selv. Vi har en forventning om at smerter kan behandles, men det er begrenset hvilke medisiner som finnes mot kroniske smerter. Noen behandlinger virker en del av tiden, og av og til er det ingenting som hjelper. Aksept er ikke det samme som å like situasjonen. Men hvis man er villig til å ha smertene og til å erkjenne at dette er et lodd man har fått utdelt, kan man se på livet og si: Ok, og hva vil jeg ellers at livet mitt skal inneholde? sier han.

Psykologens 6 råd til deg som lever med kroniske smerter

Begynn med å akseptere

Forhold deg nøkternt til situasjonen og innse at du kanskje ikke kan gjøre det samme som før.
Det kan være kjempevanskelig, men da kan du begynne å bli kjent med den nye utgaven av
deg selv. Du kan helt sikkert gjøre noe av det samme som før i litt av tiden. Denne aksepten kan gjøre det lettere å finne ut hva du skal
prioritere her og nå.

Fokuser på kvalitet

Bli flink til å spare på kreftene. Hvis du pleier å bli fort trøtt i bursdager og på fester, så kom på banen helt fra start. Ikke la deg bli utmattet av smalltalk, for det kan være vanskelig å lytte til
andre når du har vondt. Tenk godt gjennom hva du vil, og spør om det du har lyst til at dere skal snakke om. Da bruker du kreftene effektivt og kan dra hjem og føle du har fått noe ut av dagen etterpå.

Vær til stede

Fokuser på nået og vær til stede i øyeblikket i stedet for å tenke på hvordan du skulle ønske at du hadde det, eller dvele ved tanker om fortiden og framtiden. Hva er du interessert i? Hvem blir du glad av å være sammen med? Finn ting som gir hjernen inntrykk som kan konkurrere med smertene, og prøv å være til stede i disse stundene.

Avklar verdiene dine

Savner du det sosiale på en arbeidsplass nå som du kanskje ikke kan jobbe lenger? Let etter lignende fellesskap andre steder hvor du kan finne meningsfullt samvær. Se på det som en form for kvalitetssikring av livet ditt, der du avdekker verdiene dine og begynner å ta helt
konkrete skritt som styrer livet ditt mot det som er viktig for deg.

Gi plass til smerten

Mindfulness kan gjøre det lettere å leve med og akseptere smerten. Ved å visualisere og beskrive det vonde, og gi smerten en farge, vekt og temperatur, blir det lettere å avgrense den og gjøre plass til den i livet ditt. Å jobbe med pusten kan også være en effektiv måte å blåse «inn i» smerten og gi plass til den.

Vær aktiv

Det er viktig at du holder deg fysisk aktiv. Hvis du ikke bruker kroppen, blir muskelmassen mindre, og det kan føre til enda mer smerter. Kroppens instinktive reaksjon på trening når du har vondt, er: «Stopp og hold deg i ro!» Den vil ikke utsette seg for mer risiko. Men det er nødvendig å finne måter å bevege seg på for at ikke smertene skal bli verre. Beveg deg gjerne langsomt, for eksempel med gåturer eller tai-chi,der du viser armer og bein at de fremdeles skal brukes. Strekk ut fingrene, vri på skuldrene – alltid med kontrollerte, rolige bevegelser. Pass på at du ikke blir sittende i en uhensiktsmessig, krum stilling.

Kilde: Carsten Simonsen, psykolog