Styrer du bekymringene dine, eller er det de som styrer deg?

For noen er bekymringene så tunge at de knapt kan skyves ut av hodet. For andre driver de bare forbi som skyer på himmelen. Ta testen og lær mer om hvordan du håndterer vanskelige tanker. Du får også råd fra en psykolog om hvordan kan takle dem.

Kvinne i hvit bluse sitter på grønn sofa og holder ettertenksomt hånda opp til munnen

BEKYMRINGER Alle har bekymringer, men noen har større problemer med den mentale uroen enn andre. Er du blant dem, er det forhåpentligvis en trøst at det faktisk er mulig å trene seg opp til å gi bekymringene mindre oppmerksomhet.

© iStock

Når innledet du sist en tanke med «hva om»? Hva om kjæresten forelsker seg i en annen? Hva om jeg får kreft – eller noe skjer med barna mine? Hva om jeg er en dårlig venninne – eller dårlig mor? Kanskje du bekymrer deg for krig eller klimaforandringer, hva du skal servere jentegjengen når de kommer på besøk, og om det skal regne på den hagefesten ...

Det er du ikke alene om. Ingenting er for smått, for stort eller langt unna til at man kan bekymre seg for det, og og mange av oss bruker enormt mye energi på å spekulere på om vi er gode nok og om vi tar de riktige valgene. Heldigvis finnes det også mange måter å bearbeide negative tankemønstre på som gjør at du kan komme til et punkt hvor du ikke bruker så mye energi på det du likevel ikke kan gjøre noe med.

De nære ting

Hvordan du skal få det til, vet psykolog Silje Hansen Westerheim en god del om. Hun har er spesialist på kognitiv og metakognitiv terapi, som er redskaper for å hjelpe dem som for eksempel bekymrer seg for mye. Men først skal vi få en forklaring på hvorfor det i det hele tatt skjer.
– En ting mange kvinner har felles, er at vi har en tendens til å bekymre oss for det som betyr noe for oss. Vi er veldig opptatt av om vi er gode nok i rollen som mor, venninne, partner og arbeidstaker. Når noe er viktig for oss, er det også en del som står på spill, og dermed er det noe vi kan bekymre oss for, sier psykologen.

Les mer om metakognitiv terapi her

Generelt har kvinner en tendens til å bekymre seg mer enn menn. Vi kan til og med finne på å bekymre oss på deres vegne.
– Noen kvinner er mer bekymret for mannens helse enn han selv er, fordi de kanskje synes at han ikke tar det alvorlig nok, sier psykologen.
I det hele tatt tillegger vi oftere enn menn våre bekymringer en nytteverdi, og forestiller oss at vi kan bruke bekymringer til å ruste oss mot motgang i livet. Men det forsterker bare de vanskelige tankene.
– Du er kanskje redd for at partneren din skal være utro. Ved å tenke gjennom hele scenariet om og om igjen, føler du deg kanskje bedre forberedt hvis han eller hun en dag kommer hjem og dufter av en annens parfyme. Men på den måten ender det fort med at man bekymrer seg for en hel masse ting som bare foregår i tankene, sier psykologen.

Kjærlighetslivet er generelt opphav til en god del plagsomme tanker.
– Mange er opptatt av å finne den perfekte partneren, og derfor tenker vi mer på det enn før. I dag er det lett å bytte ut hverandre, og det ligger en del selvrealisering i å ha valgt den rette, sier psykologen.

En ting mange kvinner har felles, er at vi har en tendens til å bekymre oss for det som betyr noe for oss. Vi er veldig opptatt av om vi er gode nok i rollen som mor, venninne, partner og arbeidstaker. Når noe er viktig for oss, er det også en del som står på spill, og dermed er det noe vi kan bekymre oss for
— Silje Hansen Westerheim, psykolog

De fleste finner en sunn balanse

Noen eksperter mener at bekymringer har en verdi ved at de får oss til å handle og reagere. At vi fester sikkerhetsselen av frykt for å kræsje med bilen og sykkelhjelmen av frykt for å slå hodet hvis vi velter. Men Silje Hansen Westerheim er en av dem som egentlig ikke ser noe positivt ved bekymringer.

– Det er fullt mulig å ta noe alvorlig uten at man bekymrer seg for det. Det er ikke bekymring som gjør at du tar på deg sykkelhjelmen. Det er vanlig sunn fornuft, sier hun.
Uansett er tanker og bekymringer en del av det å være menneske, og de fleste finner heldigvis en god balanse der de klarer å legge bort de plagsomme tankene igjen. Men noen opplever at tankene ender med å styre dem. De bruker kanskje flere timer hver dag på å fundere på alt mulig, og risikerer å utvikle stress og angst.

– Hvis vi fortsetter å ha disse hva omtankene, fortsetter vi å forholde oss til den potensielle «faren» som om den kommer. Da kan det plutselig føles som om det foreligger mange trusler.
Men hva er det egentlig som avgjør hvor stor plass bekymringer tar hos den enkelte?
– Det kan blant annet handle om hva du tidligere har lært og opplevd. Og så avhenger det til dels også av personligheten din, sier psykologen.

Du kan velge om du skal bli bekymret over tankene eller om du bare skal la dem være. Kanskje du kan vente litt med å analysere dem. Og kanskje du kan vente med å ringe til legen eller sjekke værmeldingen?
— Silje Hansen Westerheim, psykolog

Bekymringer er som fugler

Innholdet i tankene er ikke så avgjørende, mener hun, men det er derimot måten du håndterer dem på. Du velger ikke selv de tankene du får, men det er du som velger om du skal ta tak i dem og reelt sett bli bekymret.
– Hvis du kaster frø til fuglene, flyr de ikke bort. Det kommer tvert imot enda flere, fordi du fôrer dem. På samme måte kommer det også flere tanker hvis du behandler dem som om de er viktige.

Ifølge psykologen handler det altså om å forstå at en tanke ikke nødvendigvis er en sannhet.
– Du kan velge om du skal bli bekymret over tankene eller om du bare skal la dem være. Kanskje du kan vente litt med å analysere dem. Og kanskje du kan vente med å ringe til legen eller sjekke værmeldingen?

3 enkle øvelser for å holde bekymringer i sjakk

Tillat at tanken er der

Jo mer du prøver ikke å tenke på noe, jo mer tenker du ofte på nettopp det. Å prøve å presse en tanke ut av hodet, er som å presse en badeball ned under vann. Du klarer fint å holde den nede, men så fort du slipper kontrollen igjen, popper ballen opp med stor kraft.

Slutt å sjekke og unngå

Det kan være fristende å prøve å døyve bekymringene ved å unngå situasjoner eller hindre at de oppstår, for eksempel ved å nekte barna dine å være sent ute om kvelden fordi du er så redd at dui kke får sove. Kanskje du sjekker telefonen eller ringer til dem for å forsikre deg om at de har det bra? Merk at denne sjekkeatferden bare forsterker bekymringene, ettersom det betyr at du tillegger dem stor betydning.

Utsett bekymringen

Hvis du har vanskelig for å finne en løsning på en bekymring eller et dilemma, kan det være lurt å vente med å forholde seg til situasjonen. Noen ganger kommer løsningen når du er opptatt av noe annet. Som for eksempel når du på eksamen ikke vet svaret på det første spørsmålet og går videre til neste. Etter en stund hender det at svaret plutselig dukker opp helt av seg selv.

Kilde: Silje Hansen Westerheim, psykolog hos Kognitiv Terapi København

Newsletter background