Test: Er du en pleaser?

Du kjenner helt sikkert igjen situasjonen. Noen i forsamlingen spør hvem som skal skrive referat eller for eksempel bake en kake. Det er en god test på hvor flink du er til tåle å stå i ubehaget helt til harmonien er gjenopprettet. Kanskje du er hun som ikke kunne drømme om å melde seg frivillig til å gjøre noe som helst. Eller typen som venter og ser om det ikke er noen andre som brenner for oppgaven. Så har vi den tredje og siste kategorien, nemlig pleaseren. Hun som nærmest automatisk rekker opp hånda og sier: «Jeg kan godt gjøre det.»

Å være en pleaser handler om å være så opptatt av andres ønsker og behov at man ender med å overse sine egne. Hvis du er virkelig iherdig med å tilby andre service, støtte og oppmerksomhet, kan det nærmest bli en drivkraft i seg selv å gjøre andre glade. Da forteller din indre logikk at du er sikret deres kjærlighet og anerkjennelse som takk, men det bygger på en stor misforståelse.

– Logikken er at du alltid er et godt menneske når du tilfredsstiller andres behov, men det stemmer ikke. Det alltid å gi andre det de vil ha, er ikke godhet. Da handler du ut fra angst og frykt mer enn ut fra reell godhjertethet, forklarer Lise August, som møter dette fenomenet ofte i sitt daglige virke som psykolog.

Ta denne testen for å finne ut hvor på skalaen du befinner deg. Den gir deg et hint om hvorvidt du har noe å jobbe med. Det er nemlig aldri for sent å bli en bedre versjon av seg selv. En som kan lytte til andre, men samtidig passer på ikke å skylle ut seg selv med badevannet. Det er nemlig både du og omgivelsene best tjent med.

Lykke til!

Gode råd til Den balanserte

Nyt det og bruk det
Vær glad for at du kan bruke pleaserverktøyet når det trengs. Det er definitivt ikke negativt å være i stand å sette sine egne behov til side når man opplever at det er viktig nettopp denne gangen.

Tenk gjennom din atferd under press
Du har en sunn grunninnstilling når det gjelder å balansere mellom egne og andres behov. Men tenk gjennom hvordan du oppfører under press, for det setter i gang en overlevelsesmekanisme, og vi mister selvkontroll. For noen betyr det at den usunne pleaseren dukker opp igjen. Eller motsatt: Du blir selvopptatt.

Husk å gi andre plass
Hvis du fikk svært få poeng, kan det være et tegn på at du godt kan gi mer plass til andre. Kanskje du glemmer å spørre hva andre trenger. Sunn pleasing gjør at du knytter tettere bånd med andre.

Gode råd til Den imøtekommende

Husk at ubehaget avtar
Når du lar være å avvise et medmenneske fordi du får vondt i magen, så tenk på at ubehaget ikke vil vare. Det har en begynnelse, en topp og en avslutning. Prøv å stå i det til det dabber av.

Tolk ubehaget positivt
Lytt til magefølelsen selv om det er ubehagelig. Dårlig samvittighet for at du skuffer andre er et tegn på at du (fremdeles) er i kontakt med følelsene dine, så aksepter dem. Hvordan vi tolker følelsene våre, har stor betydning for om vi klarer å akseptere dem.

Flytt fokus til deg selv
Du er svært oppmerksom på andres behov – egentlig litt vel mye – så øv deg på kjenne hva du selv tenker og føler. Forestill deg at du ser deg selv utenfra. Nå gjelder det å koble ut andres stemmer og konsentrere deg om hva du selv ønsker.

Gode råd til Den selvoppofrende

Fokuser på din kropp og dine følelser
Hvis hele din selvrespekt bygger på at du lever opp til andres forventninger, må du gjøre noe. Stopp opp et par ganger om dagen og kjenn etter hvordan kroppen har det og hva du føler. Gå fra «hva vil andre at jeg gjør nå?» til «hva har jeg selv lyst til å gjøre nå?»

Gjør en kost-nytte-analyse
Prøv å få øynene opp for at det er bryet verdt å slutte å tilfredsstille andres behov ustanselig. Løft blikket i situasjonen og prøv å se de lansiktge konsekvensene OG gevinstene. Du kommer på reiser du drømmer om og får mer tid til dem du elsker og mer overskudd.

Ta en titt på dine nærmeste
Når du forandrer deg, kan det sette i gang en utvikling i omgangskretsen. Hvis du har en svært dominerende venninne, vil det være bra for henne også at du tar større plass i samtaler og beslutninger. Det er en gave for å lære seg å respektere og lytte til andre, så ikke se på denne prosessen som et egoistisk prosjekt. Det er den absolutt ikke.

Kilde: Lise August, psykolog