Hælsprekker er ikke bare en kosmetisk utfordring. Det kan være smertefullt og føre til infeksjoner hvis du har sprukken hud under føttene.
Etter en lang vinter der undersåttene er gjemt vekk i sokker og støvler, kan det være lurt å sjekke fotsituasjonen.
Er det begynnende sprekker i hælene, gjelder det å settet inn støtet før de blir dypere. Da rekker du å få fine føtter før det står sandaler på kalenderen.
Kort forklart sprekker hælene fordi de ikke blir fôret med fuktighet og fett, og fordi du sliter på dem. Huden er utstyrt med talgkjertler som skiller ut fett som brukes til å beskytte og gjøre den smidigere, og det er en ganske snedig foranstaltning. Problemet sett fra føttenes synspunkt er at de ble forbigått da det ble delt ut talgkjertler.
Fotsålene produserer nemlig ikke fett, og derfor er føttene avhengige av at du forsyner dem med fett utenfra. Hvis det ikke skjer, må huden ty til andre metoder for å beskytte seg. Den produserer hard hud – som er svært lite elastisk. Når det oppstår trykk på det forhornete området, revner huden i stedet for å gi etter. Og jo tjukkere huden er, desto dypere blir dessverre sprekkene.
I verste fall sprekker huden helt inn til underhuden. Det kan gjøre det vondt å gå, det kan begynne å blø, og det kan til og med oppstå en infeksjon. Derfor må du ikke overse sprekkene, som ikke forsvinner av seg selv, men behandle dem. Og det beste er at du kan forebygge nye.
Det er nærliggende å kaste seg over fotfilen når du oppdager sprekker i huden. Men vær forsiktig. Nettopp fordi huden beskytter seg mot slitasje ved å bli hard, er det best å la fotfilen ligge i skuffen. Den friksjonen som filen skaper, provoserer nemlig huden til å produsere enda mer plagsom hard hud, forklarer fotterapeut Julie Vilhelmsen.
"Vanligvis gjendannes huden på 7–10 dager. Men hvis du filer og dermed sliter på den, slik at det oppstår varmefriksjon, vil huden beskytte seg ved å gjendanne den harde huden på to–tre dager", sier hun.
Det er flere gode måter å forebygge at hælene tørker ut og sprekker på. Men gå forsiktig til verks. Du kan:
Når du velger fotkrem, gjelder det å finne en med den riktige balansen mellom fett og fukt. Den må ikke være for lett og vannete, for det trengs kalorier for å bremse produksjonen av hard hud. Men er kremen for fet, legger den seg som en hinne på huden uten å trekke inn. En fettprosent på 40–50 er ideelt.
– I tillegg til krem har det også en god effekt å bruke hælinnlegg med gelé i skoene. Det beskytter mot støt og slitasje, råder fotterapeut Julie Vilhelmsen.
Har du først fått sprekker, er det lurt å starte kampen mot dem med et besøk hos en fotterapeut. Der blir den harde huden skåret vekk med kyndig hånd, og du unngår den friksjonen som fotfilen skaper. Da blir ikke huden provosert til å danne enda mer hard hud med flere sprekker som følge. Også her må imidlertid behandlingen følges opp med daglig innsmøring med en god, fet krem.
Har du diabetes, bør du være ekstra flink til å gå til fotterapeut. En del diabetespasienter har nemlig redusert følsomhet i føttene. Derfor kan det oppstå sprekker og sår som umerkelig utvikler seg til infeksjoner. Så gå regelmessig til en fotterapeut for å få behandlet føttene, og gjør det til en vane å se etter sår og sprekker under føttene.
LES OGSÅ: Hva er fotsopp?