Maten står for nesten en firedel av det totale klimaavtrykket, men hva er den mest effektive måten å gjøre matvanene grønnere på?
MILJØVENNLIG? Det finnes mange råd om hvordan vi kan ta vare på miljøet, men hvilke er mest effektive?
Du fortjener verdens største gullmedalje hvis du er en av dem som både har overskudd til å avfallssortere helt ned til siste dråpe yoghurt, leve plantebasert og bare fly når det er absolutt nødvendig. Men for de fleste handler en grønn omstilling mer om å prioritere innsatsen.
Det er mange områder å ta tak i hvis du vil pusse den grønne glorien ekstra omhyggelig, men etter utgifter til biler, hus og klær, er det faktisk maten som står for den største posten i det gjennomsnittlige CO2-utslippet.
Den er mye større enn posten for eksempelvis private flyreiser! Hvis vi også tar høyde for at mer miljøvennlig mat er lik sunnere mat, er det gode grunner til å prøve å gjøre dietten grønnere.
Så hvordan får du størst effekt når du skal spise mer miljøvennlig? Det har I FORM spurt en ekspert om. Han har gjort en vurdering og forteller hvilke tiltak som gir størst uttelling på klimakontoen.
Gjennomsnittsnordmannen spiser 700–750 gram rødt kjøtt i uka, mens den offisielle anbefalingen er bare på 500 gram. Hvordan ville det se ut hvis du gikk fra gjennomsnittet til anbefalingen?
Kjøtt står for nesten halvparten av klimaavtrykket fra maten. Kjøttproduksjonen legger beslag på et stort areal, for ikke bare trengs det plass til oppdrett av dyrene, det går også med en del til dyrking av fôr til dem. Et stort arealforbruk er ensbetydende med et høyt utslipp, og derfor kan du redusere miljøavtrykket med opptil hele 30 prosent ved å spise mindre kjøttf.
Det gjelder spesielt hvis du reduserer inntaket av rødt kjøtt (fra firbeinte dyr). Kyr representerer et spesielt problem, ettersom de promper mye metan, som er en drivhusgass som er mye verre enn CO2.
Vi nordmenn er noen skikkelige søtmonser, som spiser i snitt 9,36 kilo godteri i året. Det er tomme kalorier i helseregnskapet, men hvilken rolle spiller det egentlig i det grønne regnskapet?
Altfor mye av energiinntaket kommer fra søtt, og fordi det stort sett er snakk om tomme kalorier, er sukkerstopp kanskje et opplagt sted å starte for å spise grønnere. Sukker er likevel «klimabillige» kalorier: Selv den mest søtsugne kan maksimalt redusere utslippet med fem prosent.
Opptil 15 prosent av CO2-avtrykket fra maten kommer fra drikkevarer. Hvordan ville det se ut om vi drakk mindre alkohol og droppet brusen? Altså om vi for eksempel bare drakk ½ liter søte drikker hver uke, og nøyde oss med maksimalt 10 alkoholenheter?
Hvis du utelukkende sverget til vann fra springen fra og med i dag, trenger man ikke å være noe mattegeni for å kunne regne ut at effekten ville være en reduksjon av klimaavtrykket på 10–15 prosent. Men i et mer realistisk scenarie, hvor drikker med smak ikke er helt avskaffet, er det snakk om en ganske moderat effekt – muligens en reduksjon på rundt fem prosent.
Men det avhenger i høy grad av hva du drikker i stedet for vann, og hva du kutter ut. Nedenfor finner du en liste over drikkevarer rangert etter klimaavtrykk.
Hvis du er som de fleste andre, ender 20–30 prosent av den maten og drikken du kjøper i søpla. Ville det hjelpe om du kunne – la oss si – halvere dette tallet?
Du kan kutte anslagsvis fem prosent av klimaavtrykket ved å halvere matsvinnet. Det er en del, men ikke sammenlignet med det du kan vinne ved å droppe biffen. Når effekten ikke er større, skyldes det at det som ofte ender i søpla, er varer med et relativt lavt klimaavtrykk, som bakerivarer, frukt og grønt, og melkeprodukter. Da er det mer å hente på ikke å kaste middagsrester, som står for om lag 20 prosent av matsvinnet.
Heldigvis ser det ut til at mange av oss er godt i gang med å redusere svinnet, ikke minst på grunn av av den utfordrende verdenssituasjonen med energikrise, inflasjon og stigende priser.